Vintersolverv / Jul / Yule

Dato: 21- 23. desember, avhenger av året. Varer i 12 dager, til 31. desember.

Beskrivelse
Dette er den lengste natten i året, og den feires til ære for solen og dens kraft som nå symbolsk gjenfødes, slik den ”døde” ved Allehelgensaften. Fra nå av vil dagene bli lengre og lysere frem mot Vårjevndøgn. For mange, inkludert oss nordmenn er dette en slags forskuddsfeiring av julaften, for de to feiringene er utrolig like. Det går fint an å feire den tradisjonelle julen som paganist, nettopp fordi så mange av de ”kristne” skikkene og tradisjonene opprinnelig var hedenske, og det tok lang tid før kirken erkjente mange av dem.

Vintersolverv er en tid for håp midt under vinterens mørke, et håp om at solen igjen skal varme jorden og gjøre den fruktbar. Det er en tid for familie, venner og mellommenneskelige forhold, fred, kjærlighet, toleranse og glede. Et Vintersolvervsrituale kan finne sted 21. desember, mens julemiddagen går som normalt 24. desember, fordi hele feiringen varer i 12-13 dager.

Historisk bakgrunn
Keltisk: Dette er årets korteste dag, hvoretter dagene blir lengre. Derfor er vintersolverv kjent som ”Lysets Fødsel”. Det angelsaksiske ordet for vintersolverv er Yule, som betyr hjul, som i den hellige sirkel eller naturens kretsløp. Det var denne dagen druidenes leder skar den hellige mistelteinen løs fra eiken, og lot den falle på en kappe. Denne tradisjonen opprettholdes fremdeles gjennom at mennesker bruker misteltein som juledekorasjon. Store bål ble tent for å feire solens tilbakekomst. Julekubben, som fremdeles holdes i hevd noen steder i Norge, er det siste sporet etter denne skikken. Juletreet stammer mest sannsynligvis fra druidenes hellige eiketre som ble brent på bålet denne natten og tradisjonen med å ta eviggrønne planter inn i huset for å symbolisere solens udødelighet. De første skriftlige kilder i Europa stammer fra Bayern i Tyskland på 1500-tallet, der håndverkere satte juletrær på arbeidsplassene sine og pyntet dem med nøtter, kaker og godterier. Juletreet nådde Norge i 1822. Kirken var ikke særlig positiv til denne avgudsdyrkelsen og enkelte steder ble det forbudt, men skikken bredte om seg og tvang kirken til å godkjenne den.

Norsk: Denne dagen er i kirkekalenderen minnehøytid for apostelen Tomas, men den norske tradisjonen har lite med den kristne Tomas å gjøre. Solsnutradisjonene, som man finner er spredt til datoene mellom 13.og 25 desember, ble dominert av forestillingen om at alt som var fast ble løst denne dagen idet sola snur. Også i Norge feiret man i hedensk tid vintersolverv til ære for solen. På denne tiden holdt man også frem til 300-tallet en seremoni til ære for fruktbarhetsguden Frei / Frøy, før kirken tok over. Det var Harald Hårfagre som på sett og vis satte i gang tradisjonen med julefester. Selve ordet ”jul” kommer av ”jól”, som var det gamle norrøne navnet på solfesten, og bryggingen av juleøl er også noe som stammer fra hedensk tid.

Julen var en tid da overnaturlige vesener hadde friere spillerom enn ellers på grunn av mørket. Da søkte de døde tilbake til sitt hjem på jorden, og folk hadde tjærekors over døren og på øltønnen for å verne seg mot åsgårdsreia, en vilter orkan av de norrøne gudene som dro med seg de som sto i veien og gjorde dem gale, eller drepte hele gårder ved å la en hel hall falle ned på huset deres. Det var skikk og bruk at man holdt seg hjemme juledagen, og at man ikke gikk på besøk. Dette er en skikk som delvis blir holdt i hevd den dag i dag. Men i tiden før julaften skulle man fare rundt til naboer og venner og smake på juleølet. På julenatten kunne man spå i en vannskål for hvordan fisket, avlingen, kjærligheten og livet kom til å bli fremover. Man sa også at de tolv juledagene spådde været for de 12 kommende månedene i året. Det var tradisjon at hele familien badet da alt arbeidet var ferdig og huset var klart til julaftenen, alle i samme badestampen etter tur.

Julebukken var først kun bukken som ble slaktet til jul, men seinere oppstå skikken med å kle seg i skinnfeller og dra på uventede besøk hos folk. Alle fikk mat og drikke, for noe annet ville bringe ulykke over julefeiringen i huset.

Juletreet kom til Norge i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter. Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stuen fordi det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men fra 1915 regner man med at juletre er vanlig i norske hjem. Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre.

Gavegivningen og det å pynte huset med eviggrønne planter stammer fra romernes ”Saturnaliene”-feiringer der de ga hverandre gaver, men dette ble også tatt opp av kristendommen.

Eviggrønne planter og trær som ikke mister nåler og blad, men til og med blomstrer og setter frukt om vinteren, ble sett på som noe magisk. I de nordlige landene pyntet de husene sine med duftende furugrener, rosmarin og andre eviggrønne planter. Først hadde de storrengjøring overalt til festen, og så la de grenene på gulv som ennå var våte, eller hang dem på veggen. Viktigst av dem alle var julekubben, den største de kunne finne, enkelte ganger en hel trerot. Den ble trukket hjem i spissen for en hel prosesjon og lagt i den store, åpne peisen for å gi varme og lys under festen. Den ble tent på selve julaften, og brente i flere dager. Noen tok til side et stykke av julekubben hvert år og brente det på peisen året etter.

Mye av det som ble produert av mat og drikke og nyttegjenstander i førjulstida, var gaver man delte med hverandre i høytidsdagene etter gjenytelsesprinsippet. Overalt var det vanlig skikk og bruk å gi til de trengende ved juletider. Vederlaget var lykke og velsignelse for en selv. Også julegaver i mer vanlig forstand hørte med i det gamle selvbergingssystemet, og hadde praktiskte husholdningsoppgaver å ivareta. Tjenerne fikk ofte endel av lønnen sin i bruksting, mat og drikke på julekvelden. Det var hensiktsmessig med en utskifting av klær før vintren satte inn for alvor, og det var landsskikk at alle i huset skulle ha minst ett nytt plagg til jul. Fra slutten av forrige århundre skjedde det en drastisk omlegging av disse gaveskikkene etter innflytelse fra byene, der pengehusholdningen stod sterkere og kjøpepresanger var vanlige.

I romersk keisertid var det nyttårsgaver man gav hverandre. Etterhvert som kirken fikk overført gaveskikker til Jesu fødslesdag 25 desember, ble det også skapt en kristen julegavetradisjon. Nyttårsgaver gikk her i landet av bruk tidlig på 1800 tallet.

Julenissen er en blanding av husvetter / nisser som man trodde hjalp til på gården i gamle tider, og tradisjonen om den tyrkiske St. Nikolaus som på 300-tallet gikk rundt og delte ut gaver til barn på julaften. Fjøsnissen har hatt mange navn opp gjennom tidene. Han ble kalt både gardvord, haugkall og tunkall for eksempel. I Tyskland ble han kalt Kobold, mens britene kalte ham brownie eller hobgoblin. Hos oss så fjøsnissen omtrent ut som på bilder og hans oppgave var å passe på folka og dyrene på gården. Han så til at det var trivsel og lykke på gården. Nissen var også i besittelse av magiske evner trodde mange. Derfor ble han ansett som en viktig person på gården og man måtte stelle godt med ham. Som et resultat av denne overtroen er skikken med å sette ut grøt til nissen på låven julekvelden, oppstått. I våre dager bruker mange små fjøsnisser til å pynte med til jul.

Skikken med å sende julekort ble startet av en engelskmann i 1843, og kom til Norge rundt 1900. Det første norske julekortet ble sendt fra Bergen. Julenek ble satt ut opprinnelig som et offer til Odin og fruktbarhetsguddommer for å sikre neste års avlinger. Neket måtte være av det beste slaget. Seinere mener man at man ville blidgjøre fuglene med neket slik at de ikke spiste opp avlingene neste år.

Hva feires under Vintersolverv?
- Lyset og solens gjenfødelse / tilbakevending.
- At dagene blir lengre, og nettene kortere.
- Kjærlighet, samhold, familie, venner, fred, respekt, toleranse, samhold.
- Våre sinn vendes fra mørke og depresjon mot lys og optimisme.
- Under ritualet feires solen, og man sender ens energi til den for at den skal vokse seg sterkere og bringe ny fruktbarhet og varme på jorden og hos mennesker og dyr til våren.
- Et nytt år som kommer og hva det vil bringe.

Hva skjer i Naturen?
- Årets lengste natt.
- Årets korteste dag.
- Solen og lyset fødes. Fra denne natten av returnerer solen mer og mer, og dagene blir lysere. Likevel er det ennå ikke tydelig, og mesteparten av livet på Jorden er i dvale.

Viktige Symboler
Eviggrønne planter og juletreet: eviggrønne planter symboliserer solens udødelighet fordi de aldri visner eller mister bladene eller nålene sine. Solen er ikke død, den har ligget i dvale og gjenfødes nå. De viser også til at naturen heller ikke er død, men også ligger i dvale. Å ta plantene inn i huset skaper en følelse av sommerens grønne natur midt på vinteren. Tradisjonen med å ta eviggrønn kristtorn og eføy inn i huset om vinteren hyller de maskuline og feminine elementene. Mannen er den piggete kristtornen med dens seksuelt ladede røde bør, mens kvinnen er eføyen som slynger seg rundt og føyer seg. Sammen fungerer de som en påminnelse om at solen og naturen aldri dør, men venter på å bli gjenfødt om våren.

Farger: rødfargen som er mest populær er en alternativ farge til solen og ilden, grønnfargen er eviggrønne planter og evig liv, hvitt står for renhet, gjenfødelse av solen, en ny start, et nytt år, og fiolett står for advent – ventetid, da man venter på at solen skal vokse seg sterkere. Gull står for solen, mens sølv står for liv i døden og regenerasjon.

Julegrøten: Julegrøten kommer av at festmaten i gamle dager besto av kjøtt og grøt. Mandelen i grøten er derimot en sydlandsk tradisjon som vi har plukket opp i seinere tid, for mandler var ikke vanlig i Norge den gang. Smørøyet i grøten står for solen, og mandelen for fruktbarhet og gjenfødelse.

Grisekjøtt: Mange av oss har i tegneserier og på bilder sett det typiske festmåltidet med en helstekt gris, der grisen har fått et eple i munnen. Grisen er et symbol for den døde solkongen, mens eplet symboliserer gjenfødelse.

Julestjernen og adventstjernen: stjernen står øverst i toppen. Den skal i kristen tradisjon minne om stjernen som skinte over stallen i Betlehem for to tusen år siden, men den kan også symbolisere solen, fordi solen jo selv er en stjerne. Adventsstjernen eller –staken symboliserer ventetiden opp mot solens fødsel.

Juletrelysene: i kristen tradisjon skal lysene på juletreet minne om at Jesus er verdens lys. I paganistisk symbolisme er stearinlys et kraftig ildsymbol og man tenner lys for å representere solen ved mange av sabbatene, også denne. Når hele juletreet, inkludert julestjernen er tent får man en effekt av solens lys og skinn.

Juletrefoten: gamle juletreføtter var to tykke planker formet som et kors for å minne om Jesu død på korset, men et likesidet kors (der kristendommens kors har forskjellige lengder) er også et solkors, et av de sterkeste solsymbolene. Dessverre er det i dag mange som har en annerledes juletrefot i plast eller metall, i form av en skål. Denne skålen kan til nød fungere som et symbol på jorden, og hvordan jorden og solen former en allianse. Men det er ikke verdt å gå over bord. Juletrefoten har først og fremst en praktisk funksjon, å holde treet oppe!

Papirlenker: lenker består av flere enslige ledd. Selve lenken symboliserer samfunnet, menneskeheten og samholdet oss imellom, mens hvert av leddene er mennesker. Sammen blir lenkene symboler på de mellommenneskelige forhold som feires i julen.

Glitter: glitteret som mange har på juletreet ser ut som solstråler som skinner ned fra stjernen på toppen (solen).

Julekuler: juletrekulene kan symbolisere jorden vår i måten de er av skjørt glass og bare blir vakrere når de reflekterer skinnet fra juletreets lys.

Julekurver: julekurver er som oftest laget ved at to filt- eller papirbiter blir flettet inn i hverandre eller limt sammen. Fletter er et sterkt paganistisk symbol ved flere av sabbatene fordi det bringer to eller flere ting sammen og symboliserer enhet, samhold osv. Det kan stå som symbol på solen og jordens allianse som nå starter på nytt, og følelsene som strømmer mellom oss mennesker i julen.

(Pepper)kaker: foruten å være godt og spre kos i hele huset når de bakes er pepperkaker proppfulle av solsymboler. Krydderne som brukes i deigen er alle solplanter; ingefær, allehånde, ingefær, kryddernellik, pepper. Smultringer har både formen og fargen til solen, likeledes sandkaker. Sirupssnipper og en del andre kaker inneholder sirup som er solgyllen på farge, og det samme gjelder honningkaker. Det brukes mye nøtter og rosiner i julemat. Nøtter kraftige maskuline solsymboler, og rosiner er soltørkede druer. Peppernøtter, ingefærkaker og krydderkaker er også fylt med solkrydder. Krumkaker er gule og opprinnelig sirkelformet. Kakemenn og marsipan er hvitt og symboliserer solens lys. Pepperkakehuset symboliserer hjemmet og samholdet i familien, og det at det pyntes med godterier taler sitt tydelige språk.

Julekranser: kransen har en sirkulær form som jo er et solsymbol, men den er også som oftest laget av eviggrønne planter. Til sammen blir det solen + evig liv.

Aktiviteter / Folklore
- Pynt huset med juletre slik de fleste nordmenn jo har som tradisjon. Dekorer det med det du er vant til, med lys, pepperkaker, sjokolader i pent papir, kurver, kuler, glitter osv. Du kan også kjøpe et lite tre i en potte og dekorere det med lys, grønne og røde bånd og bjeller. Juletreet er eviggrønt, og symboliserer at naturen lever tross vinteren, at Solen også lever, tross at den er svekket. Pynten symboliserer solen og lyset (juletrelysene, glitteret og kulene), ønskene dine for det nye året (du kan bake pepperkaker og lade dem med energier, bake inn ønskelapper eller legge ønskelappene i kurvene på treet).
- Brenn lys med laurbærduft for å sikre rikdom og lykke gjennom det nye året.
- Heng opp et symbolske kranser av eviggrønne planter på ytterdøren.
- Brenn solurter på bålet eller i peisen som symbol på Solen.
- Lag kort med julemotiver og send til venner og familiemedlemmer.
- Lag eller kjøp julegaver, pakk dem fint inn og gi også dem til venner og familie, etter som dette er tiden for å tenke på dem som er nærmest deg og vise at du setter pris på dem.
- Inviter venner over for å lage julepynt, kort og gaver og server gløgg, pepperkaker osv. eller inviter dem på julefest / middag.
- Legg et stykke kristtorn på alteret. Skriv ønskene for det nye året ned på flere stykker papir og evt. symboler, og bind dem til kristtorngreinene. Begrav kristtornen med ønskene dine ved neste fullmåne. Du kan også samle alle ønskene dine på ett papir og brenne det.
- Tenn bål for å tilbakekalle Solen og gi krefter til den, eller tenn masse lys og inviter solen tilbake i ditt liv.
- Pynt alteret med eviggrønne planter, epler, pærer, appelsiner, kanelstenger, lenker av tørkede blomster, miniatyrjuletrær.
- Lag en kalender fra 1. desember til 21. eller 24. desember som vanlig.
- Dekorer appelsiner med nellikspikere i forskjellige mønstre og heng dem opp med røde bånd. Dekorer store pepperkakehjerter med glasur og tegn solsymboler / reinsdyr og lignende ting på dem, og heng dem opp i vinduer og på vegger.
- Bær tente lys rundt sirkelen. Utfør ritualer for kjærlighet, familie og samhold, ting man har fullført (løfter). Feire Solfestival. Magi for fred, toleranse, respekt, fornyelse.
- Lag en krans av kristtorn med fargede lys trædd igjennom, og heng i vinduet.
- Feire Lucia 13. desember. Bak lussekatter.
- Henge ut julenek til småfuglene, fore alle fugler i hagen med rognebær som ble samlet på sommeren (med små pentagrammer).
- Skriv ned forsetter for det nye året.
- Syng julesanger.
- Gjør et rituale ved å meditere i mørket en stund, og så tenne masse lys for å velkomme Solen og lyset. Ring i bjeller når Solen snur og la lysene brenne på alteret hele natten.

Dekorasjoner og symbolske ting
- Røde, grønne, hvite og fiolette duker, servietter, gardiner, klær og lignende.
- Røde, hvite, grønne og fiolette stearinlys
- heng opp kort med reinsdyr, strådukker av reinsdyr eller bukker.
- Nisser.
- Pepperkaker.
- Flettede kurver.
- Glitter symboliserer solens lys.
- Buketter av kristtorn settes frem, og misteltein henges opp ved dører. Alle andre eviggrønne planter brukes.
- juletre.
- Kranser (symb. Årshjulet).
- Tørkede blomster.
- Kanelstenger.
- Epler og appelsiner.
- All vanlig julepynt.

Magiarbeid og Ritualer
Kjærlighet og vennskap
Familiesamhold
Fred og toleranse
Respekt
Glede og optimisme
Å legge gamle ting bak deg og trekke nye ting inn i livet ditt
Solriter
Gjør et rituale ved å sitte i mørket og meditere en stund, og så tenne masse lys for å velkomme solen.

Element
Jord

Farger / Stearinlys
Rødt = fødsel og liv, men også en alternativ solfarge.
Grønt = fruktbarhet, regenerasjon og udødeliget.
Hvitt = lys, ny start.
Fiolett = advent (venting), man venter på at solen skal vokse seg sterkere.
Gull = solen.
Sølv = liv i døden, den nye solen som gjenfødes.

Planter og Urter
Solurter, tørkede sommerblomster.
Eviggrønne planter, gjerne med røde bær, røde planter.
Furu og gran = eviggrønne trær.
Furukongler = liv, maskulinitet, nye begynnelser.
Eiketre = kraftig maskulint soltre.
Misteltein = eviggrønn påminnelse om gjenfødelse.
Kristtorn = død og gjenfødelse, liv.
Appelsiner og klementiner = solen, evigheten.
Epler = ild og evighet.
Laurbær = solurt.
Kanel = solurt.
Kryddernellik = solurt.
Ingefær = solurt.
Kamille = ærer solen og dens guddommer.
Solsikke = solsymbol.

Røkelse og Olje
Kanel
Ingefær
Furu
Myrra
Rosmarin
Safran

Krystaller og Steiner
Gull = solen.
Karneol = solen.
Kvartskrystall = solen.
Oransje kalsitt = solen.
Solstein = solen.
Tigerøye = solen.
Topas = solen.

Symbolske dyr og mytiske vesener
Reinsdyr, hjort, geit og bukk = solens maskulinitet, solguddommer.
Gris = desember, solkongen.
Mus = hellig for Apollo, solguden.
Nisser = stammer fra tradisjonen om naturvetter og gårdsnissen. Nisser og vetter hører jordelementet til, og det å gi grøt med smørøye til nissen er omtrent som å gi solen til jorden.

Gudinner
Angerona (romersk)
Anna Perenna (romersk)
Fortuna (romersk)
Gaia (gresk)
Rhea (gresk)
Kybele
Lucina (romersk)
Persephone (gresk)
Bona Dea (romersk)
Modergudinner, trippelgudinner.

Guder
Odin (norrøn)
Balder (norrøn)
Kronos (gresk)
Hyperion (gresk)
Saturn (romersk)
Helios (gresk)
Janus (romersk)
Apollon (gresk)
Apollo (romersk)
Persevs (gresk)
Herakles (gresk) / Herkules (romersk)
Iason
Sol (romersk)
Dionysos og Apollo er født på denne dagen.
Alle nyfødte guder og solguder.

Mat
Sauekjøtt (pinnekjøtt, lammelår) og svinekjøtt (ribbe, skinker, pølser) = dette er årstidens kjøtt i tillegg til at sau / bukk er en av solens og solgudens attributter og grisen symboliserer desember måned og solkongen.

Runde og grønne grønnsaker (poteter, rosenkål, erter osv.) = den sirkulære formen symboliserer solens evighet og grønnfargen udødelighet.

Runde frukter (epler, appelsiner, klementiner) = både formen og fargene symboliserer solens evighet og nye liv.

Nøtter og mandler = nøtter er i tillegg til å ofte være runde også fruktbarhets- og solsymboler, og mandler styres av solen.

Småkaker og Pepperkaker = kaker går igjen ved sabbatene, og pepperkaker og mange julekaker er laget med krydderurter som regjeres av solen, som ingefær, kanel og kryddernellik, og av og til pepper. Pepperkakene kan lages i runde former, stjerneformer (solen er jo i realiteten en stjerne), bukker, griser, juletrær, hjerter som symboliserer kjærlighetsmagien som utføres under denne sabbaten osv. Ingefærkaker, peppernøtter, kransekaker (mandeltre er solurt), kakemenn (hvite kaker symboliserer ny start og lyset), smultringer (sirkulære og gule).

Krydderkaker = i likhet med pepperkaker inneholder krydderkaker også solkrydder.

Julebrød = julebrød inneholder rosiner og korinter som er laget av soltørket frukt.

Kranser = brød formet som kranser symboliserer årshjulet som nå begynner på nytt.

Lussekatter = lussekatter ærer ikke bare en kvinne dømt for hekseri, men inneholder solkrydderet safran og pyntes med soltørkede rosiner.

Gløgg eller varm sider = drikker laget av solbærsaft, eplesider, eplejuice og appelsinjuice (solplanter / gule væsker) tilsatt solkrydder (kanel, kryddernellik, kardemomme, ingefær osv. og gjerne biter av appelsiner eller klementiner.
Diverse = mat du forbinder med jul, julebrus, vin, akevitt, sjokolade, marsipan.

Kilder:
http://www.pift.dk/
http://itstudent.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm
http://www.schulze.no/juletradisjoner/julenek.htm
http://www.anitah.com/jul/tradisjoner.shtml
http://stille-julenatt.org/
http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/