Viser innlegg med etiketten samhain. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten samhain. Vis alle innlegg

fredag 1. januar 2010

Allehelgensaften 2009

Jeg tror ikke det er mulig å være mer fashionably late med rapport fra min Allehelgensaften 2009. Nå har det til og med gått over i fjorårets kretser, og problemet med å la folk vente er at forventningene bygger seg opp. Mine forventninger til min første skikkelige Allehelgensinvitasjonsmiddag med to venner, var skyhøye, med god grunn. Jeg er hysterisk interessert i alt som har med selvkomponerte dekorasjoner og pyntepåfunn, spesielt når det resulterer i ros og hyllester (hvem elsker ikke det?), og nå hadde jeg en perfekt unnskyldning til å gå amok. Og det gjorde jeg.

Jeg har alltid hatt som regel at ingenting skal koste skjorten, er det en sjanse for at jeg kan lage det selv skal ermene brettes opp og samboeren irriteres med banking, drilling, varm limdamp og malingsdunster...tja, det er noen ganger vanskelig å holde ham fra å stjele prosjektene fra meg! (mannfolk...du ser dem aldri når prosjektet er oppvasken). Planen var å skape en skikkelig stereotypisk Allehelgensfeiring ala USA / gammel keltisk tradisjon, bare for å ha gjort det skikkelig i alle fall EN gang i livet. Skumle bilder av hjemmelaget moro følger:


Ved middagsbordet fikk alle en kjærlighet pakket inn i kleenexpapir påtegnet spøkelsesansikter i glassene.



Edderkopper med trolldeigkropp og piperenserbein, støttet med tannpirkere.


Bertie Bassets og marshmallows-kanapéer ihjelspiddet av tannpirkere med malte isoporhoder og pålimte pappdetaljer, gresskar, hekser, katter og flaggermus. Andre idéer er Friday 13th's Jason-maske, mumier av Q-tips og hodeskaller.



Lykter laget av melkekartonger, malt oransje på innsiden og svart på utsiden.



















Kvist fra skogen malt svart, med pålimte kråkesiluetter og flaggermus klippet ut av papp og malt. Ettersom vi har skråtak var det enkelt å henge flaggermusene fra taket, men et alternativ er å tre dem på en metallpinne som festes i høyere tak.



Gode, gammeldagse duplikatklipp av spøkelser. Bruk vanlig papir eller papp, og lag individuelle ansikter (det tar evigheter...du kommer til å ønske å dø etter den første timen, derfor kan det være greit å moderere seg). Lag to hull i toppen av hodene og tre sytråd gjennom for å lage lenken.

Laboratorieøyeepleisbiter. Bruk reddiker, skrap skallet forsiktig av så du fremdeles har røde "blodårer" igjen, og hul ut midten. Dytt inn halve, grønne oliven fylt med paprika som du får kjøpt på glass kjempebillig. Ha dem i et isbitbrett, fyll med vann og frys. Brukes i velkomstdrinker eller blodpunsj.
Oppskrifter:
Blodpunsj
1 liter juice / ananas, tropisk nektar eller det du liker best.
Vodka etter ønske.
7 up eller Sprite etter ønske.
Bærjuice (fra frossen pose skogsbær, la bærene tine i en bolle og sil ut saften etterpå, denne er dypt rød, og gir blodfarge til punsjen.
Øyeepleisbiter.

Rocky Road-monstre (bilde 3 og 6):
200 g. melkesjokolade
25 g. mørk sjokolade
75 g. Polly peanøtter
75 g. minimarshmallows

Smelt sjokoladen i vannbad, hakk nøttene i grove biter og ha dem i sjokoladen med mashmallowsene. Legg toppede skjeer på plater med bakepapir, det blir 24 små eller 12 store. Avkjøl på kjølig sted, men ikke i kjøleskapet. Pynt med Bertie Bassets godteri eller andre skumle saker og server gjerne med iskrem.

Og resultatet av denne fantastiske kvelden? Mine to gjester ringte og avlyste fordi de var blitt syke midt i svineinfluensakaoset. Trist, men enhver person som kan sin matte forstår vel raskt at det blir mer godis på dem som var igjen, min samboer og jeg. Tihi...
Om du har flere gode idéer jeg kan kaste meg over neste år skriv gjerne en kommentar eller send meg en link, jeg har ingen problemer med å begynne tidlig ;D

tirsdag 28. juli 2009

Oppskrifter til Allehelgensaften

Vaniljepærer

4 porsjoner
4 faste pærer
5 ss sukker
2 ss sitronsaft
1 pose vaniljesaus til laging
2-3 ss mandelspon
8-10 ss bærsaus (jordbær)
Bær til pynt

Vask og del pærene. Fjern kjernene og legg pærene i en ildfast form. Bland halvparten av sukkeret med sitronsaften og fordel det over pærene. Lag vaniljesausen som det står på pakken og fordel den over pærene, strø på mandelspon. Sett formen i ovnen ved 200 grader i 5-7 minutter. Hell så over kald bærsaus og mandelspon.

Pepperkaker

150 g meieriesmør
1 dl sirup
2 dl sukker
1 dl kremfløte
½ ts nellik
½ ts ingefær
½ ts pepper
2 ts kanel
1 ts bakepulver
Ca. 450 g hvetemel

Bland smør, sirup og sukker i en kjele. Varm opp til sukkeret er helt smeltet. Ta kjelen av platen og la blandingen avkjøles noe. Rør i fløte og sikt i krydder, bakepulver og det meste av melet. Rør alt sammen til en jevn deig. La deigen stå kaldt til neste dag.Elt deigen i litt mel på bordet og kjevl den om lag 3 mm tykk. Stikk ut forskjellige figurer og steik dem gyllenbrune ved 175 grader i ca 10 minutt. Avkjøl kakene på rist.

Åndekaker
Dette er samme oppskrift som på kakemenn, ettersom de er så allsidige og nøytrale, men likevel kjempegode. Bruk menneskefigurer, dersom du ikke har halloweenkakeformer, og se om du klarer å la være å leke med det ferdige resultatet.

4,5 dl helmelk
300 g smeltet margarin eller smør
3 ts hjortetakksalt
7 dl sukker
Ca 2,1 liter hvetemel

Smelt smøret, ha melk, hjortesalt og sukker i en bolle. Rør sammen, tilsett smøret og rør godt. Ha til slutt i melet og rør til deigen slipper bollen. Kjevl ut deigen og stikk ut figurer, på samme måte som med pepperkaker. Bruk pepperkakeformene formet som mennesker (de gamle, damefigurene i skjørt er best). For å få dem til å ligne flygende ånder kan du dra litt i formen og presse den sammen til den ligner et spøkelse. Du kan også stikke ut runde kaker. Legg kakene på steikeplater med bakepapir og stek ved 240 grader i 8-10 minutter. Avkjøl på rist. Dekorer evt. kakene med melisglasur blandet med konditorfarge eller kakefarge (oransje om du vil lage gresskar).

Allehelgensaftengløgg / Wassail
Dette er en tradisjonell engelsk jule- og nyttårsdrikk fra 1400-tallet som stammer fra wassailing, som i dag er kjent som christmas caroling. Ordet i seg selv er gammelengelsk og stammer fra "waes hael", som betyr "be well". Etter saxisk tradisjon ville husets herre på starten av et nytt år rope ut "waes hael", og gjestene ville rope tilbake "drinc hael", som betyr "drink and be healthy". I seinere tid ble vokste tradisjonen seg til at folk tok til å vandre fra dør til dør med en skål varmt, krydret øl og gode ønsker. Innholdet i tradisjonell wassail kunne være alt fra øl, sukker, krydder, egg og fløte, og ble servert med ristet loff med krem. Jeg kan ikke helt se meg selv gå så langt, men denne moderne oppskriften er yummy og så sterkt krydret at du kjenner det i alle ugudelige deler av kroppen. Funker like bra til Allehelgensaften som til Vintersolverv.

8 kopper eplejuice eller – nektar
¼ kopp sukker eller honning
(1 kopp eplebrandy)
1 appelsin
1 kanelstang
½ - 1 cm lang bit av ingefærrot
1 ts hel allehånde

Vask og skrell appelsinen, skjær halve skallet i tykke strimler og kutt appelsinbåtene i mindre biter. Knus kanelstangen i en morter og kutt ingefæren i små biter. Bland alle væskene i en kjele, tilsett appelsinbåtene og - skallet, krydderet og sukkeret. Dekk til med lokk og kok opp på svak varme. La det småsurre i opptil 5 timer, eller ved høy varme i alt fra 30 minutter til 3 timer ettersom hvor sterk du vil ha gløggen. Sil drikken og server den så varm som mulig i kopper. Synes du den blir for sterk kan du redusere ingefæren og appelsinskallet.

Enkel Varm sjokolade

2 store kopper
5dl helmelk
1- 2 plater lys eller mørk kokesjokolade
Sukker om ønskelig

Smelt kokesjokoladen langsomt på svak varme i en tykkbunnet kjele, hell så melken over, litt etter litt. Tilsett sukker om du ønsker drikken litt søtere, og kok opp. Ta kjelen av platen og hell drikken i to store kopper. Om du ønsker kan du ha litt pisket krem på toppen. Server straks.

Skikkelig hjemmelaget Varm Kakao

5 dl helmelk
3-5 ss kakao (alt ettersom hvor sterk du liker den)
Sukker etter ønske
1 egg

Ha alle ingrediensene i melken og rør godt under oppvarming. Rett før det koker tar du kjelen av platen og lar den kjølne ned til romtemperatur. Ha i egget og visp godt under nok en oppvarming, og du får en ekstra tykk kakao. Det kan være lurt å sile kakaoen, da egget har en tendens til å etterlate klumper. Server straks med eller uten pisket krem.

Seigmenn

1 dl vann (+ vann til gelatinen)
500 g sukker
15 plater gelatin
Saft fra 1 sitron
Saft fra 1 appelsin
Rød og grønn konditorfarge

Legg gelatinen i kaldt vann i ca. 10 minutter (les på pakken). Kok sammen vann og sukker og la det koke 5 minutter. Klem vannet av gelatinen og ha den i sukkerlaken. Rør inn saften fra sitronen og appelsinen, del væsken i to skåler og tilsett fargene. Hell over i form eller fat med kanter / brett i ca. ½ - 1 cm tykt lag. Sett dette kjølig over natten. Dypp så formen i varmt vann og hvelv ut geléen på sukkerdrysset bakepapir. Stikk ut forskjellige figurer med former, eller skjær i firkanter og rull figurene i sukker.

Allehelgensaften / Halloween / Samhain / De Dødes Natt

Dato: 31. oktober og 1 november.

Beskrivelse
Allehelgensaften er mange paganisters nyttårsaften, og jeg tør påstå det nok er manges favorittsabbat, kanskje din også om du går rundt med en liten Nemi inni deg ;-). Først og fremst symboliserer denne dystre natten at solen dør og etterlater jorden øde og i dvale, for å gjenoppstå ved Vintersolverv. For oss mennesker er dette en tid for å innse at vi også skal dø en gang, og at det er en naturlig del av en større syklus i naturen. På denne kvelden sies det at slørene mellom de levendes og dødes verdener tynnest, og dermed blir det lettere å kommunisere med de som har gått bort. Man ærer de døde, og setter ut matofre til dem.

For en paganist er denne dagen en spesielt magisk dag, hvor mange feirer den komplette årshjulsirkelen og minnes de 13 månesyklusene som har vært. Allehelgensnatten er også dagen da mange paganister minnes de som døde på bålet for den respekten og kunnskapen man har i dag.

Historisk betydning
Opprinnelig var dette en keltisk nyttårsfest som ble dyrket på de britiske øyer. Man feiret døde sjeler og tente bål for å beskytte seg mot onde ånder. Det var mange forestillinger om overnaturlige hendelser knyttet til denne natten. I angloamerikanske land ble festen kalt Halloween, og den fikk etter hvert form av barneopptog. I dagens Halloween-feiring kler barna seg ut og går på dørene for å få godteri, man skjærer til gresskar og plasserer lys i, og voksne inviterer til kostymeselskap osv. I de siste årene har skikken blitt populær også i Norge, men feires av den gemene hop som regel helgen etter den riktige datoen. Nordmannen må jo kunne styrtdrikke når han først er i gang, vettu ;)

Keltisk: Ordet Samhain er gammelt keltisk og betyr ”slutten på sommeren”, og ble i hedensk tid feiret for å ære overgangen til døden. Denne natten døde sommeren, og vinteren ble født. Dette var de dødes kveld, og man hedret dem som hadde gått bort i løpet av året. Samhain var også kjent som ”De Dødes Festival”. Menneskene takket sine kjære avdøde som de trodde fortsatt hjalp dem fra åndeverdenen.

Man trodde at alle åkre måtte være høstet før denne dagen, ellers ville slemme ånder gå rundt og ødelegge de uhøstede åkrene om natten, og gjøre dem ubrukelig for mennesker. Dette var kjent som ”den siste innhøstning”, etter dette var marken som død. Bål ble tent for å markere slutten på sommeren, og for å lyse vei for de døde på deres vei til de høyere riker. For å vise respekt overfor de døde bygget man altere og stablet hauger av epler på dem, som takkoffer. Epler ble ansett som udødelighetens frukt, og ble ofte gravd ned på denne natten slik at de sjelene som vendte tilbake til de dødeliges verden om våren skulle ha nok mat i de kalde vintermånedene. Derfor er Allehelgensaften kjent som eplefestivalen.

Skikken med jack-O´ lanterner stammer fra en fortelling om en mann ved navn Jack som lurte Djevelen tre ganger. Første gang lovet han å selge sin sjel for et glass whiskey til. Djevelen gikk med på det og gjorde seg om til en mynt som Jack kunne betale med, men i stedet la Jack mynten ned i pungen sin der han hadde et sølvkors, og da kunne ikke Djevelen transformere seg tilbake til normal form. Jack lovet da at om han fikk leve i ett år til, så skulle Djevelen få sjelen hans. Djevelen gikk med på dette, og ventet et år. Men da tiden var omme lurte Jack Djevelen igjen, og Djevelen ble hengende mellom himmel og jord, ute av stand til å komme seg noe sted. Han fikk da Djevelen til å sverge at han ikke skulle havne i Helvete om han slapp ham løs. Djevelen lovet dette, og holdt løftet sitt. Da Jack døde fikk han ikke komme til himmelen etter et noe syndig liv, men til Helvete for han da heller ikke. Dermed ble han vandrende rundt, på leting etter et sted å være, bærende på en uthult kålrot med et lys i som lykt. På den tiden denne fortellingen oppsto var kålrot en vanlig grønnsak, men i Amerika var den det ikke, så den ble byttet ut med gresskar som i dag er selve symbolet på Samhain.

Tradisjonen med å hule ut gresskar / epler / kålrot og skjære skremmende ansikter inn i dem, stammer fra troen på at Allehelgensaften er den kvelden da sløret mellom den synlige og den usynlige verden er på sitt tynneste. De dødes sjeler kunne vandre fritt, og lyktene som ble satt ut skulle skremme bort uønskede ånder med sine grufulle ansikter. Tradisjonen med ”Trick or Treat” i Amerika, stammer fra matofrene man satte ut til de døde sjelene som passerte denne natten.

Norge: I hedensk tid feiret man Vetrnaetr 31 oktober, en slags markering på starten av vinteren. Denne dagen var også en gammel kirkefest til minne om alle helgener og alle salige i himmelen, derav navnet Allehelgensaften. I det niende århundre ble den lagt til 1. november av pave Gregorius IV. Her i landet ble dagen sløyfet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770, men folk holdt dagen som halvt helligdag helt opp mot vår tid. I Sør-Norge ventet de nå helgemessflommen med regn og sludd. Dette var en viktig merkedag for været, og innholdet i forutsigingen varierte fra sted til sted.

Man sa at helgemessnatta var man sanndrømt. Man måtte gå til et rom som man ikke hadde sovet i før. Så måtte man ta en sopelime som ikke hadde vært i bruk,og som var blitt laget av en som ikke snakket under arbeidet med den. Limen måtte være laget før Jonsok. Man måtte ha med litt ost, kålrot, og en bismer (en ulikearmet vekt), og når man hadde med disse tingene var det bare å legge seg og prøve å huske det man hadde drømt. Man kunne også legge en kjøttbog, en sopelime og ei kålrot under hodet når man la seg. (Om man fikk sove da, blir det ikke sagt noe om.)På denne dagen ble skipsfarten stanset, og vinterforsyningene måtte helst være i hus.

Hva feires på Allehelgensaften?
- At solen dør, men vil gjenoppstå igjen (død og gjenfødelse).
- Man feirer det paganistiske nyttåret, det fullendte årshjulet.
- Man feirer den siste innhøstningen for året, mange samles for å feire den sammen med venner og familie.
- Man feirer de døde, ærer de døde, kommuniserer med ens kjære som har gått bort og inviterer dem til å ta del i ens feiringer.
- Dette er natten da slørene mellom de levendes og de dødes verdener er som tynnest, og kontakt med de døde er lettest å oppnå nå.
- Man feirer at døden er etterfulgt av gjenfødelse, og at solen, som nå dør, vil gjenfødes ved Vintersolverv.
- Det er tiden for å bli kvitt det som er galt i ens liv, og trekke til seg en fremtid med balanse, harmoni, glede og god helse.
- Man lærer at livet leder til døden, og døden leder til nytt liv. Ingenting dør, det forandrer bare form og gjenfødes.

Hva skjer i Naturen?
- Den siste innhøstningen.
- Jorden begynner dens vinterdvale, og er innhyllet i tegn på død.
- Vinteren begynner.
- Denne dagen tilhører verken det gamle etter nye året. Det gamle dør og det nye er ennå ufødt. Man står på terskelen til verdens gjenskapelse.
- Mørket dominerer.

Aktiviteter / Folklore
- Samle og tørke de siste urtene for året.
- Rydde i ditt magiske skap og ditt hjem for å klargjøre det for vinteren.
- Ære ens familiemedlemmer, venner, bekjente og husdyr som har gått bort ved å sette opp et minne-alter med bilder og gjenstander fra dem og kanskje dikt og personlige brev til dem.
- Lag lanterner og lykter av epler, kålrot, gresskar eller silkepapir.
- Driv med slektsforskning. Samle historier fra de eldre i familien. Let gjennom gamle bilder, les gamle dagbøker osv.
- Fortell historier og eventyr. Lær gamle fortellinger og sagn, og del dem med venner og familie. Lag gjerne nye skumle historier og fortellinger selv.
- Ved middagsbordet kan man dekke på et ekstra fat, og invitere inn en av ens nærme avdøde til å spise med en. Ikke glem å legge mat på fatet. Fortell dem hva som har hendt i livet ditt siden de døde. Dette kan også gjøres under ritualet.
- Sett ut matofringer til passerende ånder som kan være sultne på sin lange reise til reinkarnasjonen. Passende matoffer er epler, brød, frukter. Du kan også grave ned epler i hagen.
- Sett ut honning og melk til de døde.
- Kle deg i forskjellige kostymer for å representere personer i dine tidligere liv.
- Lag masker eller kostymer som representerer menneskets forskjellige aspekter. Bær dem under ritualet eller pynt alteret med dem.
- Bær fletter, flett håret. Alt som er flettet bringer hell og bringer ting nærmere hverandre.
- Les eller spill ut historien om Demeter og Persefone.
- Lag din egen sopelime.
- Finn / lag din egen magiske stav.
- Lag dine egne stearinlys.
- Lag nyttårsforsetter.
- Sett ut lykter (seinhøstværet i Norge kan være temmelig vind- og regnfylt, så sett heller lyktene eller telys i vinduene om det er orkantendenser ute, her på Vestlandet har det nå vært ville tendenser hver Allehelgensaften de siste årene, men til gjengjeld blir det desto mer koselig å sitte inne og høre stormkastene utenfor).
- Drikk varm sider krydret med kanel og hvite kjeks eller kakemenn for å ære de døde. Det sies at jo mer du spiser, desto flere velsignelser får du fra sjelene.
- Hold en Allehelgensfest og inviter alle vennene / familiemedlemmene dine, be dem kle seg ut. Eller hold en nyttårsfest. Da kan du arrangere forskjellige aktiviteter, som for eksempel å dykke etter epler i en balje.
- Fyr opp i peisen eller tenn bål.
- Kle deg i klær du har gått i året før, og gjør det til et rituale å skifte til nye klær / eller ret og slett brenne de gamle klærne for å symbolisere forandring, eller kle deg bare løst for å være åpen for nye forandringer.
- Ofre noe materielt som har betydd mye for deg i året som gikk, men som du skjønner ikke er i sammenheng med den nye personen du holder på å bli. Du kan så enten knuse, brenne, rive, grave det ned og ofre det til jordens døde legeme, eller gi det bort (helst tikke til noen du kjenner, i tilfelle du skulle se det igjen). Dette bør være vanskelig, ellers blir det ikke et offer. - Sørg for å få nok søvn. Det er nå naturlig for kroppen å roe seg ned når mørket tar over. Dagens jobb og skole tvinger oss til å trosse dette, noe som kan føre til tretthet og depresjon, men sørg for å få nok søvn og ro, så burde det gå bra.

Dekorasjoner og symbolske ting
- Svarte eller oransje duker, servietter, lys osv.
- Lanterner og lykter : uthulte gresskar, meloner, epler eller appelsiner som gis et skremmende ansikt og settes lys i. Disse lampene er ment å skremme bort onde ånder, ettersom det kun er ens nærmeste døde man vil invitere.
- Heng opp lamper og lykter både ute og inne. Tenn lys i alle vinduer.
- Masker : det lages masker som males for å symbolisere ens mørkere personlighet eller naturens forskjellige aspekter. Disse henges opp eller bæres under ritualet.
- Heksegryten, sopelimen, bål, magiske speil, spådomsspeil.
- Bilder og gjenstander av de døde, gjerne på et minne-alter.
- Høstblomster i lenker, rognebærbunter.
- Falne høstblader (gjerne dyppet i parafin for å unngå at de brekker).
- Gresskar og epler, og andre frukter som høstes på denne tiden, lag store hauger av dem.
- Svarte katter, flaggermus, kråker / ravner.
- Hekser.
- Skjeletter.
- Spøkelser.
- Fugleskremsler.
- Stråbunter og korn.
- Bein.
- Minkende måne.
- Hodeskaller.
- Alt som har med døden å gjøre.

Magiarbeid og Ritualer
- Å balansere ens kropp, sjel og ånd, for å bli kvitt eventuelle svakheter, avhengigheter eller ting som kan holde en tilbake i det nye året. Skriv da for eksempel svakhetene, negative trekk ved deg selv, eller hendelser du vil ha ut av livet ditt ned på et stykke papir og kast det inn i flammene i gryten eller et bål / peisen.
- Riter for harmoni, balanse, glede, hell og lykke og god helse i det nye året.
- Riter for å starte på nytt, eller bli kvitt et negativt aspekt ved livet ens.
- Åndekontakt med Ouija-brett eller lignende burde være lettere denne natten.
- Spådomsarbeide. Spå om fremtiden, det nye året. Spå ved ild, røyk eller spådomsspeil.
- Spå i kjærlighet.
- Finne ut om tidligere liv.
- Forvisning.
- Lysmagi.
- Astralprojeksjon.
- Speilformler (refleksjon).
- Kaste beskyttelsesfomler.
- Inspirasjon.
- Visdom og kunnskap.
- Liv, død og gjenfødelse.

Element & Kjønn
Vann / Maskulin.

Farger / Stearinlys
Svart = død, forvisning, frigjørelse.
Oransje = slik lyst gult symboliserer den våknende og unge solen og middels gult solen på toppen av sin styrke, symboliserer oransje den aldrende og døende solen. Dette er solnedgangens farge.
Rød = epler, liv og blod.
Brun = høstens farge, jordens grøde.
Gyllengul = se oransje.

Planter og Urter
Epler og epletrær = symbol på solens udødelighet, ofring til de døde.
Gresskar = fruktbarhet og innhøstning etter som dette er den siste innhøstningsfesten.
Kålrot = avlingsbevis.
Granateple = underverdenen, Persefone, Hades, Hel, Hekate.
Barlind = symbol på død og gjenfødelse, hellig for guddommer for død og gjenfødelse og dermed udødelighet. Treet eller bladene ble lagt på graver som en påminner for de dødes sjeler at døden bare var en pause i livet før gjenfødelsenKorn = dette er den siste innhøstningsfeiringen av jordens grøde.
Burot = magi, spådom.
Salvie = udødelighet.
Eikeblader = symboliserer udødelighet og holdbarhet, viet Tor og Hekate.
Kanel = brukes i maten som en påminnelse om solen som symbolsk dør denne natten.
Kryddernellik = se kanel.
Ingefær = se kanel.
Hvitløk = viet Hekate, holder borte onde ånder.
Hasselnøtter = spådom.
Rosmarin = for å minnes forfedre.

Røkelse og Oljer
Eple.
Mynte.
Muskatnøtt.
Salvie.
Furu.
Sandeltre.
Burot.
Myrra.
Patchouli.

Steiner og Krystaller
Sorte steiner
Jett = død, sorg.
Onyx.
Obsidian.
Karneol.

Redskaper
Sopelimen, gryten, tarot, obsidiankule, pendel, runder, Ouija-brett, skål med svart blekk eller vann / magisk speil.

Symbolske dyr og mytiske vesener
Svarte katter = natten, trolldomskraft, Hekate, månen, overnaturlige krefter, Loke.
Flaggermus = natten, høy alder og naturlig død, underverdenen.
Hund = død og underverdenen.
Ugle = nattens dyr, evne til å se i natten, død, en guide gjennom underverdenen, volveaspektet, alt dette symboliserer solens død (gudinnens volvefase).
Medusa.
Gorgonene.
Harpyene.
Nisser.
Skytsengler.
Basilisk = symbol på døden.
Føniks = symbol på udødelighet, død, gjenfødelse / gjenoppstandelse.

Gudinner
Hekate (gresk)
Persefone (gresk)
Medusa (gresk)
Kirke (gresk)
Demeter (gresk) / Ceres (romersk)
Hel (norrøn)
Volver
Gudinner over døden og underverdenen.

Guder
Hades (gresk) / Pluton (romersk)
Merkur (romersk)
Odin (norrøn)
Loke (norrøn)
Dis (romersk)
De mørke dødsgudene.

Mat
Lamme- eller svinekjøtt = sesongens kjøtt.
Rotgrønnsaker (poteter, kålrot, løk, mais, gulerøtter osv.) = dette er den siste innhøstningsfesten, og det er fremdeles jordens grøde som gjelder i matveien.
Stuing og gryter = den beste måten å kombinere alt som høstes inn.
Frukt (epler, gresskar, pærer, granatepler).
Fruktkompotter.
Småkaker (kakemenn, ingefærkaker, pepperkaker, alle i form av passende figurer som nå fås kjøpt i de fleste butikker rundt denne tiden).
Kaker og paier (eplekake, gresskarpai, bærpai.
Gløgg.
Sider, vin, øl.
Kakao.
Popkorn og nøtter.
Godterier.

Kilder
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm
http://www.caplex.net
Mike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/

lørdag 25. juli 2009

Solfestene - Sabbatene

Hva?
Sabbatene er de åtte naturfestene som finner sted i løpet av et år, jevndøgnene og solvervene, men i tillegg fire mindre årstidsbefestede feiringer. Alle sabbatene følger naturens, da spesielt solens gang, og forandringene i naturen som finner sted; fra Vintersolverv da solen blir ”født på ny” og vokser seg sterkere til Sommersolverv hvor solen igjen snur og blir svakere og ”dør” ved Høstjevndøgn og symbolsk ved Allehelgensaften. De fire mindre sabbatene er keltiske årstidsfester, Lysmesse / Imbolg var viet gudinnen Brigid, men jeg feirer den nye solen som vokser seg sterkere. Mainatten / Beltane er en vårfest som hyller den gryende naturen og kjærligheten, Olsok / Lammas er en innhøstingsfestival der det rettes oppmerksomhet og takker til alt naturen har gitt oss mennesker i løpet av sommeren. På Allehelgensaften er sabbathjulet til veis ende og forgjengeligheten både hylles og æres som den naturlige delen av våre liv den er. Kort sagt er de fire store sabbatene knyttet til solen og de fire små til jorden.

VINTERSOLVERV / JUL / YULE
Dato: 21. desember
Feiring: Dette er årets lengste natt, og man feirer at solen gjenfødes etter å ha gått i dvale ved Allehelgensaften. Det nærmer seg sakte vår og solen vil nå vokse seg stadig sterkere. I naturen er dette begynnelsen på det nye året og tid for å legge planer og ønske seg ting for kommende år og legge bak seg ting fra fjordåret. Tradisjonelt var dette tiden for å samles og fetes opp, et slags pit stop midt i vinterperioden for å spe på med litt ekstra spekk på kroppen, derav all den gode, fete maten. Er du vant til å feire tradisjonell norsk jul er du nok allerede en liten hedning, din luring ;) Fortsett som før, men gled deg til å oppdage alle julesymboler du trodde var kristne er alt annet enn det, det er spennende lesning.

LYSMESSE / IMBOLC
Dato: 2. februar
Feiring: Det nærmer seg stadig vår, og mens solen vokser er dette en fest for å minne en på at snart blir det lysere tider. Dagene blir lengre og lysere, og naturen våkner såvidt. Det tennes lys i alle rom for å symbolisere solen og feire ilden. For meg er dette ikke bare en mulmende vårfeiring, men også en slags vinterfest, for å sette pris på de gode tingene vinteren gir, morsomme aktiviteter og innekos, stillheten og den ville naturen.

VÅRJEVNDØGN / PÅSKE / OSTARA
Dato: 20. mars og utover april.
Feiring: Våren har endelig kommet, dag og natt er nå like lange og fra nå av vil solen dominere over mørket. Naturen er i full gang med å restituere seg selv de fleste steder, dyrene reproduserer seg og det er tid for å feire naturens fruktbarhet. I Norge er ikke vårjevndøgn mye å skue til enkelte steder i motsetning til andre land, men et lite knefall i gresset vil avsløre det du ikke trodde var der ennå, små krokuser og snøklokker, spirer som kiler skepsisen din, og andre steder også fulle påskeliljebuketter (you bastards!). La derfor vårjevndøgnet vare lenger enn sine 24 timer, så du får tid til å sette pris på hele påskens skjønnhet.

MAINATTEN / VALBORGSNATT / BELTANE
Dato: 30. April ­ 1. Mai
Feiring: Dette er vårens høydepunkt, en kraftnatt som begynner ved solnedgang 30. april og varer ut 1. mai. Man feirer våren og solen som stadig vokser seg sterkere frem til Sommersolverv, men også fruktbarheten i naturen og dyrene, og ikke minst menneskene, en slags feiring av kjærlighet og unionen mellom det feminine og maskuline i naturen. Solen er maskulin og befrukter jorden som er feminin. Sammen vokser de begge lik et menneskepar som venter barn. Mainatten er også en kraftig magisk natt, ypperlig for magisk arbeid rundt bålet. Er du en ravende feminist eller homofil får du sikkert frysninger av alle de maskuline og feminine symbolene som omringer denne sabbaten, men i sannhet er det vel intet mer enn en liten Valentineserklæring, uansett kjønn og kjøkkenplasstandpunkt. Tenk det, TO Valentinesfeiringer i året!

SOMMERSOLVERV / MIDTSOMMER / LITHA
Dato: 21. Juni (st. hans)
Feiring: Dette er solens høydepunkt og den lengste dagen i året. Også naturen er på sitt mest fruktbare og fra nå av følger innhøstningen. Denne dagen er intet annet enn en forvokst st. Hans-feiring med MENING. Ingenting er som å tilbringe en varm sommernatt i skogen, stranden eller på fjellet rundt et bål med god sommervin og de beste intensjoner for alle naturens goder som gjør seg klar for å bli høstet.

OLSOK / FØRSTE HØSTFEST /LUGHNASADH / LAMMAS
Dato: 2. August
Feiring: Nå høster vi godene av solen og jordens fruktbarhetsunion, og viser takknemlighet for det som holder oss i live. Dette er kornets og grødens, ikke minst jordens fest. Brett opp ermene og lag en lapskaus familien seint vil glemme, og gi dem utallige mareritt om gigantiske flettede brød i alle størrelser og mørkhetsgrader. Etterfølg med en saftig eplekake som smeller i ovnsveggene.

HØSTJEVNDØGN / MABON / ANDRE HØSTFEST
Dato: 21. September
Feiring: Dette er den andre høstfesten, men denne er relatert til solen som nå begynner å miste sin kraft frem til den "dør" på De dødes natt. Dagene og nettene er igjen like lange, men nå vil mørket begynne å dominere gjennom hele vinteren. Likte du Olsok, vil du elske Høstjevndøgn, den er Olsoks storebror, det er mer av høst og god mat, innekos og stearinlys i mørket.

ALLEHELGENSAFTEN / HALLOWEEN / SAMHAIN
Dato: 31. Oktober
Feiring: Nå dør solen symbolsk sammen med naturen. Nå er det mørket som regjerer og snøen dekker snart jorden. Samtidig anerkjenner menneskene at alt har sin død og feirer de mørkere aspekter i seg selv. Dette er en gigantisk dødsfestival, på en god måte. Det nytter ikke å skyve under teppet at det er veien vi alle skal en gang, ikke minst gjelder det for alle de som allerede har gått bort, så hvorfor noen mennesker begynner å hyperventilere hver gang noen så mye som nevner ordet "død" er utenfor min fatteevne. Døden er mystisk og ukjent, ja nesten spennende, og den fortjener like mye spalteplass og omtale som livet, for det som forsvinner kommer alltid tilbake i en annen form. Og er du heldig er det i form av deilige Halloweengodterier.