Magiske Alfabeter

Hva?
Et magisk alfabet er et annet alfabet enn det du pleier å bruke til daglig. Det kan være f.eks. være runealfabetet eller et du lager selv, men det finnes en del å velge mellom.

Hvorfor?

Å bruke et annet alfabet enn det man er vant til i magiske riter kan virke ulogisk og komplisert, men kan hjelpe på å distansere magien fra hverdagsliv. Det vanlige alfabetet som brukes i hverdagen kan ha samlet opp en del minner og assosiasjoner som påvirker sinnet ditt og forstyrrer de magiske tankene, og er med på å mystifisere ritualet fordi det taler til ubevisstheten din. Vanlige ord og setninger kan også gjøre det, og derfor kan man heller bruke et selvvalgt magisk alfabet til bruk i magiske nedtegnelser. I tillegg vil skriftene dine være uforståelig for andre. Jobber du med ånder kan for eksempel runer fungere som et universalskrift som vil være lettere for dem å forstå enn dagens alfabet. ¨

Hvordan?

Velg deg et alfabet som du trives med. Jeg valgte runer fordi det ligger nærmest mitt opphav, og fordi jeg føler mer for dem og knytter kun positive ting til dem. Du trenger ikke pugge bokstavene og lære dem utenat, det kommer av seg selv etter hvert når du oppdager at du skriver mer på frihånd enn du kikker på jukselisten. Den jukselisten kan du ha i svarteboken din sammen med andre korrespondanser. Noen fører opp alt i svarteboken deres i magiske alfabeter for at ingen uvedkommende skal kunne snoke, langt mindre forstå noe som helst, mens de fleste som ikke har onde lillebrødre kun skriver runer i formler og ritualer.

Du kan lage deg fjærpenn og blekk og bruke det, eller ta i bruk alt du har av tusjer og fargeblyanter om du lyster, alt er opp til deg. Varier fargen på blekket eller fargeblyantene etter formålet, det samme gjelder papiret du skriver på. Det har blitt sagt at man helst skal bruke papir laget på mest mulig naturlige måter, som papyrus og pergament, men i den reelle verden er ikke det det letteste og billigste å få tak i. Jeg bruker alt fra helt vanlig papir til stoffbiter, men jeg har også fått fatt i grovt naturpapir med blomsterkronblader integrert i selve papiret. DET er nok til å gi enhver paganist orgasme.

Når du har alt du trenger, og skal gjøre formelen din må du først formulere ordene du skal skrive på papirlappen. Fatt deg i korthet, men vær presis. Eks: ”Jeg ønsker å motta 500 kr. til å betale NN-regningen, dette eller noe bedre kommer nå min vei” (husk hva som sto om besvergelser, dette er ikke annet enn skrevne besvergelser). I tillegg kan du tegne symboler på papiret, men ikke overøs lappen med masse rot, da forvirrer du bare alt og alle.

Husk også på å visualisere sterkt det du ønsker deg mens du skriver, og les ordene høyt som en besvergelse mens du brenner eller gjør deg av med lappen.

Skriftens Historie

Det sies at himmelen lot det regne med korn over jorden, at åndene gråt i mørket og dragene forsvant for alltid av syne da menneskene lærte å forme sine tanker i skrift. Den første skriften menneskene benyttet seg av var enkle billedtegn skåret inn i bark, risset på blad, eller hugget inn i stein. Egypternes hieroglyfer er et eksempel på slik skrift. I Mesopotamia utviklet den babylonske kileskriften seg, der hvert tegn betegner en stavelse. Tegnene ble trykket inn i leirtavler med kileformede stempler. Disse tegnene var forgjengere til vårt alfabet. Utviklingen av våre bokstaver begynte for alvor for om lag tre tusen år siden hos fønikerne. Fønikernes alfabet bestod av 22 enkle billedtegn, sterkt inspirert av omgivelsene: hus, dyr, en dør, vann, et øye, en fisk. Grekerne, som gjennom handel stod i kontakt med fønikerne, tok denne skriften i bruk rundt år 800 f.Kr. De overtok femten av tegnene, la til ni og fikk så et alfabet med 24 tegn. Senere overtok romerne disse bokstavene fra grekerne. Med unntak av G, J, U og W, som har kommet til senere, er det romerske alfabetet praktisk talt det samme i dag som ved vår tidsregnings begynnelse. Det er romernes majuskler (store bokstaver) som ligger til grunn for alle etterfølgende bokstavarter.

A

Fønikernes skrift var en kombinasjon av bilde- og bokstavskrift. Den første bokstaven, A (alef), representerer føden ‹ i dette tilfellet oksen. En aner oksens horn. Tegnet viser to diagonale injer med spissen nedover, krysset av en vannrett strek midt på som symboliserer øket. Grunnet kravet om raskhet i skriften, ble symbolet til slutt dratt i en sammenhengende strek, hvor den vannrette linjen også ble en diagonallinje. Rundt år 700 f.Kr. tilførte grekerne bokstaven A balanse og symmetri, som med alle andre bokstaver. De vendte tegnet og kalte det alfa. Fem hundre år senere gjorde romerne enda en endring, de laget tverrstreken vannrett og kalte bokstaven A.

B

Den andre bokstaven representerer også noe som er av største viktighet for menneskene, en hytte, telt eller hus. Fønikernes symbol var en primitiv tegning av et hus. Tegnet ble kalt beth. Grekerne formet det som to triangler, den ene plassert over den andre. De kalte bokstaven beta. Senere rundet romerne av de spisse delene og kalte den B.

C

Den tredje symboliserer datidens transportvesen. Den versale bokstaven C er inspirert av kamelens lange, krumme hals. Navnet var det samme som fønikernes ord for kamel. I den greske formen er begge linjene blitt rettet ut, og navnet blitt gamma. Romerne ga bokstaven dens nåværende form og dens harde uttale K. Senere kom det til en tverrstrekfor å skille lydene K og G, og dermed var bokstaven G skapt. På denne måten har hele vårt alfabet gradvis utviklet seg. Fønikerne og de gamle hebreere hadde ingen tegn for vokaler, og skrev fra høyre mot venstre. Vokaltegnene kom med grekerne, det samme gjorde tradisjonen om å skrive fra venstre mot høyre. Øst-Europa hadde fra det øst-romerske keiserrikes tid sterk tilknytning til gresk skriftkultur, og gikk andre veier enn resten av Europa og Amerika, som fikk sitt alfabet gjennom den gamle romerske kultur. Det russiske alfabet forårsaker derfor store problemer for den som vil lære seg russisk.

Papyrusrullen var gjennom mange hundre år bæreren av den skrift-kulturen. På papyrus ble Homers epos skrevet, Euripides´, Aiskhylos´, og Platons tekster. På dette materiale gjorde Cicero og Cæsar sine opptegnelser. Livius og Tacitus fortalte Romerrikets historie. I motsetning til sine forgjengere, stein- og koppertavlene, er papyrusrullene forgjengelige. De var på den annen side meget praktiske. I oldtiden var det slavene som stod for mangfoldiggjørelsen. I store skrivesaler skrev de etter felles diktat. (Tallet på skrivefeil i oldtidens manuskript er betydelig større enn tallet på trykkfeil i dagens verste trykkeri.) Allerede fra det 5. århundre f.Kr. fantes det bokbutikker i Hellas, og i Romerrikets storhetstid var de spredt over hele riket. Forlagene spesialiserte seg. Det ble laget billige folkeutgaver og kostbare bibliografiutgaver. Gamle manuskript var dyre og forfalskning var god butikk. Dessverre egner papyrusen seg dårlig for tusen års oppbevaring, og forsøk på å oppbevare disse uerstattelige åndsverk mislyktes ofte. De voldsomme bibliotekene brant godt, og følgelig er svært lite bevart for ettertiden.

Den middelalderske bokproduksjon var svært begrenset fordi leselysten, erkjennelsestrangen og kunnskapshungeren nesten var utdødd. Mens 20-30% var lese- og skrivedyktige i oldtiden, sank dette tallet nå til nesten null dersom vi ser bort ifra det geistelige miljøet. Skriftunderlaget i middelalderen var pergament. Pergament er utgarvede dyreskinn vanligvis av geit, sau og kalv. Selve oppbevaringsteknikken endret seg. Den gamle "rullen" ble erstattet med "codex". En klippet pergamentet i det format en ønsket, la arkene oppå hverandre og satte dem inn mellom to permer, bundet sammen med en rygg av skinn. Boken var et faktum! I renessansen ble bøker lidenskap for de italienske fyrster og storkjøpmenn. Så, etter 1000 år kunne det endelig sies at en hadde nådd opp på høyde med den romerske keisertid. På dette tidspunkt kommer imidlertid boktrykkerkunsten, og videre sammenligning med eldre tider er lite relevant.

Johan Gutenberg kan virkelig sies å være et barn av sin tid. Menneskene i det 15. århundre kjenner den stramme middelalder løsne og setter seg høye mål. Gutenbergs oppfinnelse var ikke av de mest avanserte, men den skulle vise seg å være så enestående fullkommen at det gikk 400 år før noen vesentlig forbedring ble gjort. Dersom boktrykkerkunst kun betyr å fremstille avtrykk av en satsflate, er ikke Gutenberg engang den første boktrykker. Kinesere, arabere og japanere hadde allerede kjent til kunsten i et halvt årtusen. På bokbind ble det presset inn ornament med stempler. Denne trykkemetoden hadde klare svakheter, for hvem kunne trykke en hel bok dersom hver enkelt side skulle skjæres ut med kniv i en treplate. For å ha mulighet til å trykke en bok, måtte en ha en rekke enkeltbokstaver tilgjengelig. Siden disse skulle stå i paralelle rekker, måtte typelegemene være nøyaktig like høye, og for at satsflaten skulle bli jevn, måtte selve bokstavene være like høye. Med dette strenge krav til presisjon var utskjæringer for hånd utelukket. Men om en kunne støpe former som oppfylte disse presisjonskravene ville problemet være løst, for hver støpeform kunne da produsere et ubegrenset antall typer. Anser vi støpeinstrumentet for å være kjernen i boktrykkerkunsten, er Gutenberg utvilsomt dennes far. Gutenbergs trykkeri var lenge av beskjeden karakter. Det som ble produsert var hovedsaklig almanakker, avlatsbrev og skolebøker. Men så fikk den tyske gullsmeden idéen om å trykke bibelen. 1400-tallets typografer hadde plikt til å være bevandret i almene kulturspørsmål, og for mange var ikke spranget langt fra det å trykke bøkene til det å faktisk skrive dem selv. Først 200 år etter oppfinnelsen kom boktrykkerkunsten til Norge. Men Norge var på den tiden et svært fattig land, og den slo ikke an som i de øvrige europeiske land. Boktrykkerkunstens storhetstid kom med reformasjonen. Dette markerte skillet mellom oldtrykk og nyere trykk . Kvaliteten synker voldsomt og plutselig, mens mengden av trykksaker øker like voldsomt og plutselig.

I motsetning til andre visuelle kommunikasjonsmedier er bokstaver på ingen måte et produkt av vår tid. Et typesnitt tegnet i dag må selvfølgelig se annerledes ut enn de som er tilkommet under andre tider. Men det er bare uvesentlige detaljer som endres. Grunnformene kan ikke forandres, og de forsøk som er blitt gjort i den retning har alle mislykkes. Men hvorfor finnes så mange typesnitt? Typesnitt er på mange måter som klær. De har ulike anvendelsesområder. Dessuten er de underkastet den enkeltes smak. Idet det talte forutsetter hørselen, legger skriften synet til grunn. Skriften er ikke flyktig på samme måte som talen, og på denne måten får dette øyets språk en tidløs tilværelse uavhengig av den som talte ordene. George Bernard Shaw testamenterte en stor del av sin formue til det formål å utvikle et verdensalfabet. Et prosjekt som gir assosiasjoner til fred og forståelse mellom de ulike folkegrupper. En har jo tross alt lykkes i å lage et universelt tallsystem.

KILDE: Skriftens historie er skrevet av Grete Danielsen http://www.hf.uio.no/ff/filologen/99-1/denfoersteskriften.html