Solfestene - Sabbatene

Hva?
Sabbatene er de åtte naturfestene som finner sted i løpet av et år, jevndøgnene og solvervene, men i tillegg fire mindre årstidsbefestede feiringer. Alle sabbatene følger naturens, da spesielt solens gang, og forandringene i naturen som finner sted; fra Vintersolverv da solen blir ”født på ny” og vokser seg sterkere til Sommersolverv hvor solen igjen snur og blir svakere og ”dør” ved Høstjevndøgn og symbolsk ved Allehelgensaften. De fire mindre sabbatene er keltiske årstidsfester, Lysmesse / Imbolg var viet gudinnen Brigid, men jeg feirer den nye solen som vokser seg sterkere. Mainatten / Beltane er en vårfest som hyller den gryende naturen og kjærligheten, Olsok / Lammas er en innhøstingsfestival der det rettes oppmerksomhet og takker til alt naturen har gitt oss mennesker i løpet av sommeren. På Allehelgensaften er sabbathjulet til veis ende og forgjengeligheten både hylles og æres som den naturlige delen av våre liv den er. Kort sagt er de fire store sabbatene knyttet til solen og de fire små til jorden.

VINTERSOLVERV / JUL / YULE
Dato: 21. desember
Feiring: Dette er årets lengste natt, og man feirer at solen gjenfødes etter å ha gått i dvale ved Allehelgensaften. Det nærmer seg sakte vår og solen vil nå vokse seg stadig sterkere. I naturen er dette begynnelsen på det nye året og tid for å legge planer og ønske seg ting for kommende år og legge bak seg ting fra fjordåret. Tradisjonelt var dette tiden for å samles og fetes opp, et slags pit stop midt i vinterperioden for å spe på med litt ekstra spekk på kroppen, derav all den gode, fete maten. Er du vant til å feire tradisjonell norsk jul er du nok allerede en liten hedning, din luring ;) Fortsett som før, men gled deg til å oppdage alle julesymboler du trodde var kristne er alt annet enn det, det er spennende lesning.

LYSMESSE / IMBOLC
Dato: 2. februar
Feiring: Det nærmer seg stadig vår, og mens solen vokser er dette en fest for å minne en på at snart blir det lysere tider. Dagene blir lengre og lysere, og naturen våkner såvidt. Det tennes lys i alle rom for å symbolisere solen og feire ilden. For meg er dette ikke bare en mulmende vårfeiring, men også en slags vinterfest, for å sette pris på de gode tingene vinteren gir, morsomme aktiviteter og innekos, stillheten og den ville naturen.

VÅRJEVNDØGN / PÅSKE / OSTARA
Dato: 20. mars og utover april.
Feiring: Våren har endelig kommet, dag og natt er nå like lange og fra nå av vil solen dominere over mørket. Naturen er i full gang med å restituere seg selv de fleste steder, dyrene reproduserer seg og det er tid for å feire naturens fruktbarhet. I Norge er ikke vårjevndøgn mye å skue til enkelte steder i motsetning til andre land, men et lite knefall i gresset vil avsløre det du ikke trodde var der ennå, små krokuser og snøklokker, spirer som kiler skepsisen din, og andre steder også fulle påskeliljebuketter (you bastards!). La derfor vårjevndøgnet vare lenger enn sine 24 timer, så du får tid til å sette pris på hele påskens skjønnhet.

MAINATTEN / VALBORGSNATT / BELTANE
Dato: 30. April ­ 1. Mai
Feiring: Dette er vårens høydepunkt, en kraftnatt som begynner ved solnedgang 30. april og varer ut 1. mai. Man feirer våren og solen som stadig vokser seg sterkere frem til Sommersolverv, men også fruktbarheten i naturen og dyrene, og ikke minst menneskene, en slags feiring av kjærlighet og unionen mellom det feminine og maskuline i naturen. Solen er maskulin og befrukter jorden som er feminin. Sammen vokser de begge lik et menneskepar som venter barn. Mainatten er også en kraftig magisk natt, ypperlig for magisk arbeid rundt bålet. Er du en ravende feminist eller homofil får du sikkert frysninger av alle de maskuline og feminine symbolene som omringer denne sabbaten, men i sannhet er det vel intet mer enn en liten Valentineserklæring, uansett kjønn og kjøkkenplasstandpunkt. Tenk det, TO Valentinesfeiringer i året!

SOMMERSOLVERV / MIDTSOMMER / LITHA
Dato: 21. Juni (st. hans)
Feiring: Dette er solens høydepunkt og den lengste dagen i året. Også naturen er på sitt mest fruktbare og fra nå av følger innhøstningen. Denne dagen er intet annet enn en forvokst st. Hans-feiring med MENING. Ingenting er som å tilbringe en varm sommernatt i skogen, stranden eller på fjellet rundt et bål med god sommervin og de beste intensjoner for alle naturens goder som gjør seg klar for å bli høstet.

OLSOK / FØRSTE HØSTFEST /LUGHNASADH / LAMMAS
Dato: 2. August
Feiring: Nå høster vi godene av solen og jordens fruktbarhetsunion, og viser takknemlighet for det som holder oss i live. Dette er kornets og grødens, ikke minst jordens fest. Brett opp ermene og lag en lapskaus familien seint vil glemme, og gi dem utallige mareritt om gigantiske flettede brød i alle størrelser og mørkhetsgrader. Etterfølg med en saftig eplekake som smeller i ovnsveggene.

HØSTJEVNDØGN / MABON / ANDRE HØSTFEST
Dato: 21. September
Feiring: Dette er den andre høstfesten, men denne er relatert til solen som nå begynner å miste sin kraft frem til den "dør" på De dødes natt. Dagene og nettene er igjen like lange, men nå vil mørket begynne å dominere gjennom hele vinteren. Likte du Olsok, vil du elske Høstjevndøgn, den er Olsoks storebror, det er mer av høst og god mat, innekos og stearinlys i mørket.

ALLEHELGENSAFTEN / HALLOWEEN / SAMHAIN
Dato: 31. Oktober
Feiring: Nå dør solen symbolsk sammen med naturen. Nå er det mørket som regjerer og snøen dekker snart jorden. Samtidig anerkjenner menneskene at alt har sin død og feirer de mørkere aspekter i seg selv. Dette er en gigantisk dødsfestival, på en god måte. Det nytter ikke å skyve under teppet at det er veien vi alle skal en gang, ikke minst gjelder det for alle de som allerede har gått bort, så hvorfor noen mennesker begynner å hyperventilere hver gang noen så mye som nevner ordet "død" er utenfor min fatteevne. Døden er mystisk og ukjent, ja nesten spennende, og den fortjener like mye spalteplass og omtale som livet, for det som forsvinner kommer alltid tilbake i en annen form. Og er du heldig er det i form av deilige Halloweengodterier.