Gresk Mytologi - En innføring

Skapelsesmyten
I begynnelsen fantes Nyx, natten, og ved hennes side sto broren Erebos, mørket. De levde sammen i Kaos, tomrommet. Med tiden frigjorde Nyx og Erebos seg fra Kaos. Erebos steg ned og omfavnet Nyx, og i dette øyeblikket ble Eros, kjærligheten, født.

Deretter ble Gaia, jorden, og Uranos, himmelhvelvingen til. De ble holdt sammen av Eros i et univers i ferd med å bli formet. Uranos og Gaia ble holdt sammen av kjærligheten, og denne foreningen ble svært fruktbar.

Først ble det født seks sønner og seks døtre, titanene. De hette Okeanos, Koios, Krios, Hyperion, Iapetos, Kronos, Theia, Rhea, Themis, Mnemosyne, Foibe (Phoebe) og Tethys. Okeanos, havet som omgir verden og som jordflaten flyter på, var den førstefødte, og han giftet seg med Tethys, og sammen fikk de alle vann, elver og bekker. Hyperion giftet seg med Theia og fikk tre barn med henne; Helios, solen, og døtrene Selene, månen, og Eos, morgenrøden. Koios giftet seg med Foibe, den lysende, og ble far til Leto. Iapetos brøt med tradisjonen om at en titan skulle gifte seg med en annen titan, og valgte til make Klymene, datter av Okeanos og Tethys. De fire barna deres, Atlas, Menoitios, Promethevs og Epimethevs, ble mellomleddet mellom gudene og menneskene.

Uranos og Gaias ekteskap førte ikke bare til titaner. Etter titanene kom de enøyde kyklopene Arges, Steropes og Brontes. Seinere kom de hundrearmede, gigantiske og hensynsløse uhyrene hekatonkheirene. De hette Kottos, Briareos og Gyes.

Alle barna til Uranos hatet sin far fordi han stengte dem inne, slik at de ikke fikk se dagslyset. Gaia ville slippe dem ut, og prøvde å få til en sammensvergelse mot Uranos. Bare Kronos gikk med på det. Gaia ga ham en skarp stålsigd, og en natt da Uranos kom for å sove hos Gaia, skar Kronos av ham testiklene og kastet dem langt bort. Blodet fra såret rant ned på jorden og befruktet den nok en gang. På den måten ble Erinnyene, gigantene og de meliske nymfene født.

Som følge av denne udåden ble også Afrodite skapt. Testiklene fløt lenge i det bølgede Pontos, havet. Et hvitt skum sivet ut av det evige lemmet, og i det ble en jente unnfanget. Hun fløt i land i det hellige Kythera, og der hun gikk i land vokste det frem gress.

Oversikt
*Kaos – Erebos (mørket) og Nyx (natten)
*Eros*
Gaia (jorden) – Uranos (himmelhvelvingen)
*Okeanos + Thetys (opphavet til havet og elvene),
Hyperion + Theia (opphav til solen, månen og dagsgryet),
Koios Foibe / Phoebe (Leto og Asteria),
Kreios + Eurybia (Astraios, Pallas, Perses),
Iapetos + Klymene (Atlas, Menoitios, Promethevs, Epimethevs),
Kronos + Rhea (Demeter, Hestia, Hera, Hades, Poseidon, Zevs)
*Gaia (jorden) – Pontos (havet)
*Thaumas + Elektra (Iris og Harpyene),
Forkys + Keto (Gorgonene og Graiene),
Eurybia (gift med Kreios = Astraios, Pallas, Perses),
Nereus + Doris (Nereidene)

Titanstriden
Kronos ble en eneveldig hersker over det universet som holdt på å bli til, men han var brutal og bar på forbannelsen etter forbrytelsen sin. Han var redd for makten sin, og holdt det andre avkommet til Gaia og Uranos; kyklopene, hekatonkheirene og gigantene, fanget. Kronos fryktet barna sine, ettersom Gaia hadde spådd at de en dag ville ta fra ham makten. Derfor slukte han barna konen Rhea fikk straks etter fødselen. Slik åt han opp tre døtre, Hestia, Demeter og Hera, og to sønner, Hades og Poseidon. Men da det yngste barnet, Zevs, skulle fødes, ville Rhea redde ham, og hun flyktet. Med hjelp fra Gaia fant hun et fristed på Kreta, der barnet ble født. Deretter tok Rhea en stein, pakket den inn slik at den skulle ligne et nyfødt barn, og ga den til Kronos. Han lot seg lure, og åt opp steinen. Zevs var reddet, og Gaias spådom kunne gå i oppfylling.

Zevs ble tatt hånd om av nymfer og korybanter. Korybantene danset vilt og støtte lanser og skjold mot hverandre, noe Rhea håpet ville overdøve barnegråten, og dermed hindre at Kronos fant ut at han var blitt lurt. Zevs drakk melk fra geiten Amalthea, åt honning fra biene. Da geiten døde tok Zevs vare på skinnet og laget et skjold, aigis-skjoldet, av det. Hornet til dyret ble symbol på frihet og fruktbarhet (overflødighetshorn).

Da Zevs hadde vokst seg stor, begynte han å drømme om å styrte sin far. Ved bruk av list, klarte han å få Kronos til å drikke gift som gjorde at han måtte kaste opp barna sine igjen. Etter at Zevs hadde fått tilbake søsknene sine på den måten, erklærte han krig mot Kronos. Titanene tok parti for broren sin.

Krigen varte i ti år, til den dagen Gaia avslørte for Zevs at han ville seire dersom de uhyrene Kronos holdt fanget i Tartaros, kom på hans side. Med hjelp fra kyklopene, hekatonkheirene og gigantene lykkes Kronos´ barn i å styrte ham. Kronos og titanene ble satt i lenker og byttet plass i Tartaros med de andre sønnene til Uranos. Slik ble titanslekten styrtet, og de første olympierne kom til makten.

Gaia giftet seg med Pontos, havet, og ga ham mange etterkommere. Deres første barn var Nerevs (havets gamle). Han giftet seg med Doris, en av døtrene til Okeanos, og med henne fikk han døtrene nereidene. Pontos´ andre sønn var Thaumas, som giftet seg med Elektra, en annen av døtrene til Okeanos. Hun ga ham flere døtre; Iris, regnbuen, Harpyiene, ondskapsfulle demoner, (Aiëllo og Okypete), og kanskje også en tredje, Kelaino, uværets ånder, voldsomme orkaner som feide over havet og dro med seg alt som kom i veien.

Den tredje sønnen til Pontos hette Forkys. Han levde i Vest-Hellas. Til etterkommerne hans hører graiene, de tre gamle havkvinnene Enyo, Pemfredo og Dino. De levde i det fjerne Vesterlandet, der solen aldri skinte. De var søstre av de tre gorgonene (uhyrer) Sthenno, Evryale og Medusa. Disse nifse vesenene var blitt forvist til verdens ende, til natten, og ingen turte å nærme seg dem.

Gaia var ikke fornøyd med Zevs´ seier. Hun mislikte måten han behandlet titanene, som var hennes barn, og hun ville befri dem fra fangenskapet. Til dette søkte hun hjelp fra gigantene. De tok til å kaste klipper mot himmelen. Zevs ble illsint og slengte lyn tilbake. Flammer gnistret rundt på den nærende jorden, og de dype skogene var omringet av brann. Det sydet i havet, og den brennende dunsten omringet titanene på jorden, for flammene sprang opp til den hellige Ether. Trass i styrken sin ble titanene blindet av lynene. Vindene herjet, og det ble skyer av støvet, tordenen og den sviende lynilden. Selv om Zevs vant striden, måtte han gjøre nok en bragd for å vise at han var en klar leder. Dette ble kampen mot Tyfon, en større kjempe enn gigantene, så stor at han ofte slo hodet i stjernene. Med lynilden presset Zevs Tyfon ned i fjellet Etna og seiret over ham. Med dette hadde han endelig stadfestet at han var den fremste av gudene.

Gudebyen på Olympen
Nå når krigen var over måtte en starte med fredens gjerninger. Etter råd fra Gaia delte gudene makten i verden seg i mellom og laget orden. Hades fikk herske over underverdenen, Poseidon i havet og Zevs i himmelen. Men selv om de andre gudene var underordnet Zevs, var de ikke alltid så lydige, da de gjorde opprør mot ham. Ingen stormvind uroet freden på Olympen, regn og snø falt ikke, og solen lyste over alt. Inngangen var en stor skyport som horaene (årstidene) voktet over. Der inne var palassene til gudene, der holdt de festene sine, forsynte seg med gudeføden ambrosia og drakk nektar, mens de lyttet til Apollons lyrespill og Musenes sang. På Olympen var Ganymedes, prinsen som var blitt bortført til olympen, Hebe, ungdommens gudinne, Heras og Zevs´ datter, som seinere ble gift med Herakles. Gudenes budbringere var Hermes og Iris.

Kilder:
Guder, Volver og Sjamaner - Kjellrun Fosmark
Myter fra hele Verden - Peter Madsen
Gresk Mytologi - John Pinsent