Myten om Demeter og Persefone

Demeter var månen, årsvekstens- og kornets gudinne i den greske mytologien, og hun er derfor også en vital gudinne i høstfestene. Hennes datter Kore / Persefone var en jomfrugudinne for den voksende halvmånen, og slik går myten om henne:

"En dag gikk Kore med slavinnene og ternene sine på marken og plukket blomster. Da fant hun en urt med hundre blomster, og duften av urten fylte himmel og jord, luft og hav med latter og boblende livsfryd. Kore hadde aldri før sett en slik urt, og grep etter den med begge hender. Da åpnet jorden seg, og underverdenens hersker, Hades, åpenbarte seg i en vogn forspent med fyrrige svarte hester. Hades grep sin niese, Kore, om livet og svingte henne opp i vognen sin. I full fart rullet vognen ned i jorden igjen, og jorden lukket seg bak dem.

Dag og natt flakket Demeter omkring på jorden og lette etter Kore. Hun sørget og lette, men fant henne ingen steder. Hun smakte ikke mat, hun vasket seg ikke, hun bare sørget. Og mens Demeter gikk omkring i sin fotside svarte sørgedrakt, var det ingenting lenger som spiret og grodde. Åkrene lå svarte, hungersnøden truet menneskene. Da fikk Helios, som ser alt, øye på beltet til Kore der det fløt i en elv. Helios fortalte Demeter hva han hadde oppdaget, og slik kom Demeter på sporet av Kore. Demeter vendte seg til faren til Kore, Zevs, og fortalte hva hans bror var mistenkt for. Zevs sendte bud på Demeter og Kore, og på Olympen ble det gjort stor stas på dem. Hades var også invitert.

Zevs meklet, partene kom til forlik. Hades lovte å sende Persefone, som hun nå het som dronning av dødsriket, tilbake til Demeter dersom Persefone selv ville det, men Hades hadde ikke tenkt å gi så lett slipp på den vakre konen sin. Før han sendte henne tilbake, ga han henne et granateple. Persefone spiste det og svelget frøene. Det førte til at da Persefone var tilbake på jorden hos Demeter, så lengtet hun tilbake til Hades i underverdenen, selv om hun også ville være sammen med Demeter oppe på jorden. Derfor stiger hver vår Persefone, vakker som et guddommelig syn, opp på jorden for å glede Demeter. Det blir fest og glede døgnet rundt. Og opp av jorden skyter kornet, gresset gror, blomster spirer, for nå gleder Demeter seg. Men i en tredel av året, i de kalde og mørke vintermånedene, tilhører Persefone Hades."

Denne myten er en symbolsk fortelling om hva som skjer med jorden (Demeter) om høsten, hvorfor naturen "forfaller" slik, bare for å gjenoppstå i all sin prakt til våren, og hvorfor Allehelgensaften står i Hades og dødens tegn.