Kyllingsuppe
2 kyllingfiléter
2 hvitløksfedd
1 stor løk
2 selleristenger i terninger
2 gulrøtter i terninger
1 liter vann
½ ts karri
½ ts pepper
3 hele korianderfrø
1 ts persille
Salt
Kutt kyllingen i biter og stek den. Ha løk, grønnsaker og krydder i en gryte med litt smør og stek dem litt før du har i vannet. La dette koke i 1-2 timer under lokk alt ettersom hvor sterk du vil ha suppen. Spe evt på med mer vann.
Vårbladkrans til Valborgsmesse
2 stk.
Dette er en ganske stor, kjempegod kringle jeg har eksperimentert meg frem til og gjort til en tradisjon innen familien, så jeg har ikke noen eksakt oppskrift ettersom den bakes etter rutine. Skulle ikke denne oppskriften funke for deg kan du erstatte deigoppskriften med en vanlig hvetebolleoppskrift, som du tilsetter de ekstra ingrediensene.
2 pk fersk gjær (100 g)
Ca 3 dl sukker
1 liter helmelk
300 g margarin
2 ts kardemomme
4 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
Hvetemel etter behov
Fyll:
Mykt smør
Sukker
Kanel
Egg til pensling
Melis
Smuldre gjæren i en stor bakebolle (det trengs en ganske stor en, men det lar seg fint gjøre å halvere oppskriften om du ønsker kun én kringle) og bland i sukkeret. Gjæren vil da smelte mens du smelter smøret og blander i melken. Varm dette til 37 grader og hell det i bakebollen og rør godt. Bland mel, kardemomme, vaniljesukker og bakepulver og ha det i væsken. Spe med mel til du har en fast deig. Sett den til heving på et lunt sted (jeg pleier å sette den i mikrobølgeovnen (naturligvis uten å starte den!) ettersom det er ganske lufttett, og jeg samtidig kan sette stoppeklokken på der) i 1 time. Del deigen i to og elt begge emnene godt. Bruk en kjevle til å flate ut deigemnet til et svært rektangel, akkurat som når du lager skillingsboller / kanelboller, smør et lag med mykt smør over deigflaten, strø over med sukker og kanel, og rull deigen sammen til en pølse.
Legg pølsen på stekebrett med bakepapir, pass på at enden på rullen er underst, og form den til en rund krans ved å trykke endene sammen. Ta en skarp saks og klipp snitt på skrå langs hele kransen, la det være igjen 1- 2 cm uklippet deig på bunnen. Dra de klippede bitene til høyre og venstre annenhver gang, slik at det ligner blader. La kringlen etterheve 30 minutter, pensle med egg og stek midt i ovnen ved 200 grader i 15-20 minutter. Om du synes kransen blir for mørk kan du dekke den til med bakepapir mot slutten av steketiden. Avkjøl kransene på rist en liten stund før du serverer dem. Hell tynne striper med melisglasur på kryss og tvers over kransen og skjær den i tykke skiver.
Denne oppskriften gir mer enn nok krans som varer lenge, så det kan være greit å fryse ned den ene kringlen. Del den i to og ha den i brødposer av plast mens den fremdeles er lunken. Når du tar den frem igjen er det bare å varme den i ovnen på 225 grader i 5 – 10 minutter og ha glasur på, da er den fremdeles sprø og velsmakende.
Søte, fylte Horn
1 liter hvetemel
50 g gjær
3,5 dl helmelk
100 g margarin
1 ¼ dl sukker
1 ts kardemomme
Egg til pensling
Fyll (tykk eplemos, melkesjokolade, smør, sukker og kanel)
Lag en vanlig hvetedeig. Hev til nesten dobbel størrelse. Elt med så lite mel som mulig. Del deigen i 2, kjevle ut to flate sirkler som du skjærer i 8 trekanter (som du deler en pizza). Om du vil ha fylte horn lager du i stand fyllet før du begynner. Dette kan være en liten ss eplemos, syltetøy, en bit melkesjokolade eller en blanding smør, kanel og sukker. Legg fyllet i midten og rull trekanten sammen, begynn med den brede enden og avslutt med den smale tuppen. Etterhev hornene, pensle dem med egg og strø evt. over perlesukker. Stek ved 200 grader i 10-15 minutter.
Muffins med blomsterkronblader
12 stk.
125 g margarin eller smør
2 dl sukker
2 egg
4 ½ dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ½ dl melk eller fløte
Revet skall av 1 sitron
1 håndfull friske kronblader av en spiselig plante (ringblomst, rose, fiol, epleblomst)
Rør smør og sukker hvitt. Rør inn eggene, ett om gangen. Bland mel, bakepulver og sitronskall og bland dette vekselvis med væsken. Vend kronbladene forsiktig inn i den ferdige røren med en slikkepott og fordel røren i 12 store muffinsformer eller en muffinspanne. Stek dem midt i ovnen ved 175 grader i 15-20 minutter (hev temperaturen til 225 grader om du bruker muffinspanne).
Fletteloff
25 g gjær
1 ss margarin
1 dl melk
1 dl vann
1 ts salt
5 dl hvetemel
Valmuefrø
Hev deigen i minst 30 min. Elt deigen godt og del den i tre like store deler. Rull deigdelene ut til tre pølser som er passe tykke. Ta de tre pølsene sammen i den ene enden og flett loffen. Endene bretter du inn under brødet. Sett brødet på steikeplate og etterhev det 30 min. Pensle med egg, strøs med valmuefrø og steikes midt i ovnen ved 220 grader i 15-20 min.
Vaniljeiskrem
8 porsjoner. Enten får du invitere til storbesøk... Om ikke... muhu... muhuhahaha!
8 eggeplommer
150 g melis
1 liter fløte
1 vaniljestang
Eggene og sukkeret vispes i en halv time. Kok opp fløten sammen med hele vaniljestangen (den deler du på tvers og pirker ut frøene), og bland i egg- og sukkerblandingen litt etter litt, kok opp igjen under omrøring. Ta kjelen av platen, sil bort vaniljestangen og hell væsken i en kald beholder. Rør i isen til den er kald og sett den i fryseren.
Viser innlegg med etiketten maimat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten maimat. Vis alle innlegg
tirsdag 28. juli 2009
søndag 26. juli 2009
Mainatten / Maidagen / Beltane / Valborgsnatt
Dato: begynner 30. april ved solnedgang og ut hele 1. mai.
Beskrivelse
Dette er en vidt utbredt høytid som markerer Solgudens (etter Wicca-tradisjonen) utvikling til en moden, ung mann. Gudinnen befinner seg i jomfruaspektet, og de to forelsker seg, elsker med hverandre og forenes med hverandre i et giftemål. Helt fri for gudedyrkelse blir dette en vårfest i kjærlighetens navn, fordi det er på denne tiden at vi mennesker hyppigere forelsker oss, dyrene i naturen parrer seg og plantene er i full blomst og formerer seg. Dette er den siste av solen og jordens fruktbarhetsfestivaler, for nå står fruktene av deres union i full utfoldelse. Beltane markerer livets, livskraftens, kjærlighetens og håpets gjenkomst, og det er en forenende dag for mann og kvinne.
Historisk
Keltisk: Ordet Beltane kommer av Ble, den keltiske himmelguden, og den walisiske Tan, som betyr ild. Det var på denne tiden at husdyrene fødte, gjerne menneskene også, etter ekteskap om høsten. Dette ble nok gjort fordi det var lettere for barna å komme til verden om våren i stedet for vinteren. Kveget ble drevet ut på sommerbeitet, man tente store bål for å holde skrømt og onde makter borte, og store fester ble holdt for å markere at sommeren begynte for alvor. Kornlagerene var nå nesten tomme, og man måtte vente helt til høsten for å få nytt korn, så dette var naturlig nok harde måneder. Da kunne man bare lite på melk og kjøtt fra husdyrene, og planter, men feste skulle man!
Hus ble pyntet med mai- og hagtornblomster, og unge jenter bar dem i håret. Man feiret med en forening av Hjortekongen og Maidronningen. De ble tildelt sine roller ved fødselen. For å bli innviet som mann gikk Hjortekongen ut og møtte flokkens største hannhjort, og prøvde å drepe den. Om Hjortekongen ble beseiret eller drept var det alltid en som tok hans plass. Om han vendte seierrik tilbake ble Maidronningen, som var på omtrent samme alder, hans for en natt eller årstiden. Deres forening gjorde landet fruktbart i de kommende sommermånedene, og de ble høyt æret som legemliggjørelsen av Guden og Gudinnen.
Beltane var også den tid da par skulle danse rundt bålet for å forplikte seg. Det følgende forholdet varte i 1 år og 1 dag, hvoretter paret enten skilte lag eller fornyet båndene. Nå var også dette tiden for stor seksuell aktivitet, moro og munterhet. Beltane står nemlig i Tyrens tegn, som blir styrt av Venus, kjærlighetens planet. Månen er på sitt mektigste i Tyren, noe som gjør følelsene ekstra sterke. Kirken prøvde seinere å hindre den seksuelle friheten rundt festivalen, men maistangen finnes fortsatt mange steder. Pyntet med røde bånd symboliserer den mannens potens og kvinnens fruktbarhet. Hvite bånd og blomster og gyvel på toppen symboliserer Gudinnens blod og melk.
Ellers ble buskap, hjem og åkre velsignet ved enten å drive kveget og annet buskap mellom to bål, eller ved å ta med ilden til åkrene og hjemmet. Hjemmeilden ble slukket, for så å bli tent igjen. Ikke på noe annet tidspunkt måtte en peisild slukkes, ettersom det var vanskelig å få tent den igjen. Det ville også symbolisere at hus-guddommen trakk tilbake sine velsignelser.
Lik alle ildfestivaler var dette også en tid for å spå fremtiden i været, innhøstningen og andre personlige hendelser. Nå var tiden for å betale gjeld, leie, inngå kontrakter, ansette ny hjelp, klarne opp i gamle saker og lage nye prosjekter for fremtiden.
Det var på denne tiden folk tok opp hovedarbeidet etter de søvninge vintermånedene. Man traff igjen gamle venner, og fremmede fra andre landsbyer. Unge kvinner sto opp tidlig om morgenen for å samle duggdråper til å vaske ansiktet i. Dette skulle holde dem vakre lenger. Unge mennesker toget gjennom landsbyen bærende på girlandere og maiblomster, og tok imot gaver i retur for husvelsignelser.
Norsk: 1. mai ble kalt Gaukmesse i Norge. Navnet gaukmesse kommer trolig av at den første sommermåneden i førkristen tid ble kalt "gaukmànadr", fordi det var nå man hørte gjøken gale. Det er i alle fall det den ble kalt i Snorres Edda. En sjelden gang møter vi navnet Valborgdagen etter den hellige Walpurga (død i 779), som var en anglesaksisk kongedatter. Hun ble den første abedissen for jomfruklosteret Heidenheim i Schwaben i Tyskland. Natta til 1.mai ble sør-skandinavia knyttet til tradisjonen om hekseferd og heksesabbat, slik at Walpurgisnatta spiller samme rolle som jonsoknatta hos oss.
I Tyskland og delvis i Norden brente folk bål denne natten, og 1. mai ble husene pyntet med nyutsprunget løv. I Sverige feirer man fortsatt Valborgsmesseaften. I Norge er derimot 1. mai gauksmesse, eller gaukdagen, som innledet den første sommermåneden. Noen steder ble dagen kalt den lille gangdagen, og på Senja hadde de minne om dette enneå ved århundreskiftet. De tente en fakkel som de bar over marka, samtidig som de tok varsler for året. Kom det litt vind fra sør ble det et godt år, men var det nordavind kunne de lage seg på uår. Med gaukmesse kom sommeren sa de enkelte steder i Sør-Norge. Her ble dagen en viktig merkedag fordi gaukmesse spådde sommerværet.
Man mener at mainatten er naturvettenes store fest, alver, huldrer, nøkker og troll samles for å feire våren.
Hva feires Mainatten?
- Vårens høydepunkt.
- At jorden er i full blomst.
- Fruktbarhet.
- Kjærlighet, sex, lidenskap, forhold og giftemål, union mellom mann og kvinne, dette blir en slags paganistisk Valentinsdag.
- Solen og jordens union for en fruktbar jord.
- Ildfestival. Fysisk i naturen
- Vårens høydepunkt.
- Jorden er vital og vokser stadig.
Aktiviteter / Folklore
- Gå ut tidlig om morgenen 30. april og samle sammen blomster, grønne greiner og lignende fra enger og skog, og bruk disse seinere til å dekorere maistangen, huset eller deg selv.
- Sette opp en Maistang i hagen eller i en potte med jord inne. Pynt den med hvite og røde bånd (for liv, skriv gjerne ønsker på dem) og vårblomster. Maistangen symboliserer den maskuline solen og blomstene og båndene den feminine og fruktbare jorden. Båndene flettes rundt stangen for å symbolisere forening mellom solen og jorden / mann og kvinne.
- Velg et tre i hagen (eller hent et fra skogen) og pynt det med bånd og sløyfer og la det bli din maistang.
- Samle dugg til bruk i formler og trylledrikker.
- Plukk blomster og heng dem på frontdøren i en kurv, og pynt ildstedet med grønne planter.
- Kle deg i grønt.
- Bær blomsterkranser, gjerne med bånd og bjeller.
- Fest bjeller til klærne.
- Flette håret for å symbolisere foreningen mellom solen og jorden.
- Flette kurver, veve tepper eller lignende for å symbolisere foreningen mellom solen og jorden og forene to ting til en tredje.
- Flett armbånd av hvite bånd.
- Lag blomstergirlandere til maistangen eller huset.
- Rens og velsigne deg selv ved å gå mellom to tente lys.
- Sette ut ofringer til elementene.
- Ære husbeskyttere. Velsigne huset og be husbeskytterne om å passe på det. Ofre noe for hver ting du ber om.
- Etabler hage / bed.
- Ha en romantisk middag ved stearinlys, vin og jordbær til dessert med din utvalgte.
- Hopp over sopelimen for å sikre fruktbarhet (spesielt etter foreninger som håndfasting eller forsegling av et kjærlighetsforhold).
- Brenn bål (men husk å få tillatelse mellom 15. april og 15. september).
- Hopp over bålet for fruktbarhet og hell og lykke. Ta vare på asken som en fruktbarhetssjarm.
- Hold fest, spill musikk og dans.
- Simuler kampen mellom vinteren og sommeren, der vinteren blir skadet, men ikke dødelig, for den kommer tilbake.
- Inkluder et levende tre i sirkelen din (slå sirkelen om et tre og deg selv). Lag små sjarmer til å henge på treet for å ære ekteskapet mellom solen og jorden. Det kan være urteposer, perlebånd, utskjæringer, blomsterlenker, amuletter for kjærlighet (trolldeig, keramikk og lignende).
Dekorasjoner og symbolske ting
- Pastellfargede duker, servietter, lys og dekorasjoner.
- Maistangen med blomster, greiner og røde og hvite bånd.
- En maibusk / tre (nesten som juletre, men dette er et løvtre fremfor et bartre). Treet kuttes ned, klippes til, settes utenfor huset og blir dekorert. Dette er et symbol på nytt liv (i forskjell fra bartrær (eviggrønne trær) som symboliserer udødelighet).
- Vårblomster, roser.
- Skåler med blomster flytende i vann.
- Kurver med friske blomster.
- Speil.
- Perlekjeder.
- Kurver.
- Egg.
- Sløyfer og bånd, fletter, blomsterkranser.
- Miniatyrmaistang på alteret.
Magiarbeid og Ritualer
Kjærlighet.
Naturen.
Fruktbarhetsriter.
Ungdommelighet og sensualitet.
Glede.
Kreativitet.
Element & Kjønn
Luft / Maskulin.
Farger / Stearinlys
Hvit = liv, symboliserer det maskuline som forenes med rødfargen som er feminin i form av bånd på maistangen.
Rød = ild, blod, seksualitet, det feminine.
Grønn = for vekst, overflod, rik avling, fruktbarhet.
Rosa = Venus-energier, kjærlighet, vennskap.
Gul = Solens energi, livskraft, glede.
Hele regnbuens spekter.
Planter
Hagtorn = april, mai, fruktbarhet, kjærlighet, erotikk, bryllup, femininitet.
Eik = maskulinitet, fruktbarhet, sex.
Revebjelle = venusplante, alvenes favorittplante i tillegg til blåklokken.
Blåklokker = alvenes favorittplante i tillegg til revebjellen.
Alle blomster = alle blomster hører fruktbarheten og våren til
Urter
Rose = kjærlighet, vennskap og skjønnhet.
Mynte = sies å øke seksuell lyst og lidenskap
Mandel = fruktbarhet og vekst.
Kløver (rødkløver = kjærlighet, alver.
Ringblomst = kjærlighet, ekteskap, alver.
Røkelse og Oljer
Frankincense.
Syrin.
Rose.
Sandeltre.
Vanilje.
Steiner og Krystaller
Smaragd.
Oransje karneol.
Malakitt.
Safir.
Rosekvarts.
Symbolske dyr og mytiske vesener
Hare, kanin = fruktbarhet.
Geit = fruktbarhet.
Honningbier = har begynt å lage honning.
Alle naturvetter = dette er deres natt.
Alver.
Satyrer.
Kjemper.
Pegasus.
Gudinner
Afrodite (gresk) / Venus (romersk)
Artemis (gresk)
Kybele (gresk-romersk)
Kloris (gresk) / Flora (romersk)
Maia (gresk)
Luna (romersk)
Diana (romersk)
Frigg (norrøn)
Frøya (norrøn)
Baubo (gresk)
Rhea (gresk)
Venus (romersk)
Fruktbarhetsgudinner.
Blomstergudinner.
Gudinner for sang og dans.
Jaktgudinner.
Moder- og jomfrugudinner.
Guder
Pan (gresk) / Faunus (romersk)
Apollon (gresk) / Apollo (romersk)
Dionysos (gresk) / Bacchus (romersk)
Eros (gresk) / Cupido (romersk)
Grønnemannen
Cernunnos (keltisk)
Frøy (norrøn)
Orion (gresk)
Mat
Lett mat
Kylling = fruktbarhetssymbol.
Fisk = fruktbarhetssymbol.
Melkeprodukter (yoghurt, iskrem, oster osv.) = solsymboler.
Kaker og kjeks av havre (havrekjeks, havremakroner) = fruktbarhet.
Grønne salater (bladsalat, agurk, de fleste salattyper, grønn paprika osv.) = grønnfargen symboliserer den spirende våren og Grønnemannen.
Brød = hvitt flettebrød symboliserer unionen mellom solen og naturen (guden og gudinnen).
Rød frukt (røde epler, mango osv.) = en påminnelse om vårens søte avkom.
Røde bær (jordbær, kirsebær, moreller, bringebær) = disse kan være vanskelig å finne i butikken på vårparten fordi det fremdeles er utenfor sesong, men noen steder selges frosne bær året rundt.
Muffins med innbakte blomsterkronblad (eks. ringblomst, rose)
Jordbærvin
Jordbærjuice
Jordbærte
Cider
Kilder
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm
Mike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/
Beskrivelse
Dette er en vidt utbredt høytid som markerer Solgudens (etter Wicca-tradisjonen) utvikling til en moden, ung mann. Gudinnen befinner seg i jomfruaspektet, og de to forelsker seg, elsker med hverandre og forenes med hverandre i et giftemål. Helt fri for gudedyrkelse blir dette en vårfest i kjærlighetens navn, fordi det er på denne tiden at vi mennesker hyppigere forelsker oss, dyrene i naturen parrer seg og plantene er i full blomst og formerer seg. Dette er den siste av solen og jordens fruktbarhetsfestivaler, for nå står fruktene av deres union i full utfoldelse. Beltane markerer livets, livskraftens, kjærlighetens og håpets gjenkomst, og det er en forenende dag for mann og kvinne.
Historisk
Keltisk: Ordet Beltane kommer av Ble, den keltiske himmelguden, og den walisiske Tan, som betyr ild. Det var på denne tiden at husdyrene fødte, gjerne menneskene også, etter ekteskap om høsten. Dette ble nok gjort fordi det var lettere for barna å komme til verden om våren i stedet for vinteren. Kveget ble drevet ut på sommerbeitet, man tente store bål for å holde skrømt og onde makter borte, og store fester ble holdt for å markere at sommeren begynte for alvor. Kornlagerene var nå nesten tomme, og man måtte vente helt til høsten for å få nytt korn, så dette var naturlig nok harde måneder. Da kunne man bare lite på melk og kjøtt fra husdyrene, og planter, men feste skulle man!
Hus ble pyntet med mai- og hagtornblomster, og unge jenter bar dem i håret. Man feiret med en forening av Hjortekongen og Maidronningen. De ble tildelt sine roller ved fødselen. For å bli innviet som mann gikk Hjortekongen ut og møtte flokkens største hannhjort, og prøvde å drepe den. Om Hjortekongen ble beseiret eller drept var det alltid en som tok hans plass. Om han vendte seierrik tilbake ble Maidronningen, som var på omtrent samme alder, hans for en natt eller årstiden. Deres forening gjorde landet fruktbart i de kommende sommermånedene, og de ble høyt æret som legemliggjørelsen av Guden og Gudinnen.
Beltane var også den tid da par skulle danse rundt bålet for å forplikte seg. Det følgende forholdet varte i 1 år og 1 dag, hvoretter paret enten skilte lag eller fornyet båndene. Nå var også dette tiden for stor seksuell aktivitet, moro og munterhet. Beltane står nemlig i Tyrens tegn, som blir styrt av Venus, kjærlighetens planet. Månen er på sitt mektigste i Tyren, noe som gjør følelsene ekstra sterke. Kirken prøvde seinere å hindre den seksuelle friheten rundt festivalen, men maistangen finnes fortsatt mange steder. Pyntet med røde bånd symboliserer den mannens potens og kvinnens fruktbarhet. Hvite bånd og blomster og gyvel på toppen symboliserer Gudinnens blod og melk.
Ellers ble buskap, hjem og åkre velsignet ved enten å drive kveget og annet buskap mellom to bål, eller ved å ta med ilden til åkrene og hjemmet. Hjemmeilden ble slukket, for så å bli tent igjen. Ikke på noe annet tidspunkt måtte en peisild slukkes, ettersom det var vanskelig å få tent den igjen. Det ville også symbolisere at hus-guddommen trakk tilbake sine velsignelser.
Lik alle ildfestivaler var dette også en tid for å spå fremtiden i været, innhøstningen og andre personlige hendelser. Nå var tiden for å betale gjeld, leie, inngå kontrakter, ansette ny hjelp, klarne opp i gamle saker og lage nye prosjekter for fremtiden.
Det var på denne tiden folk tok opp hovedarbeidet etter de søvninge vintermånedene. Man traff igjen gamle venner, og fremmede fra andre landsbyer. Unge kvinner sto opp tidlig om morgenen for å samle duggdråper til å vaske ansiktet i. Dette skulle holde dem vakre lenger. Unge mennesker toget gjennom landsbyen bærende på girlandere og maiblomster, og tok imot gaver i retur for husvelsignelser.
Norsk: 1. mai ble kalt Gaukmesse i Norge. Navnet gaukmesse kommer trolig av at den første sommermåneden i førkristen tid ble kalt "gaukmànadr", fordi det var nå man hørte gjøken gale. Det er i alle fall det den ble kalt i Snorres Edda. En sjelden gang møter vi navnet Valborgdagen etter den hellige Walpurga (død i 779), som var en anglesaksisk kongedatter. Hun ble den første abedissen for jomfruklosteret Heidenheim i Schwaben i Tyskland. Natta til 1.mai ble sør-skandinavia knyttet til tradisjonen om hekseferd og heksesabbat, slik at Walpurgisnatta spiller samme rolle som jonsoknatta hos oss.
I Tyskland og delvis i Norden brente folk bål denne natten, og 1. mai ble husene pyntet med nyutsprunget løv. I Sverige feirer man fortsatt Valborgsmesseaften. I Norge er derimot 1. mai gauksmesse, eller gaukdagen, som innledet den første sommermåneden. Noen steder ble dagen kalt den lille gangdagen, og på Senja hadde de minne om dette enneå ved århundreskiftet. De tente en fakkel som de bar over marka, samtidig som de tok varsler for året. Kom det litt vind fra sør ble det et godt år, men var det nordavind kunne de lage seg på uår. Med gaukmesse kom sommeren sa de enkelte steder i Sør-Norge. Her ble dagen en viktig merkedag fordi gaukmesse spådde sommerværet.
Man mener at mainatten er naturvettenes store fest, alver, huldrer, nøkker og troll samles for å feire våren.
Hva feires Mainatten?
- Vårens høydepunkt.
- At jorden er i full blomst.
- Fruktbarhet.
- Kjærlighet, sex, lidenskap, forhold og giftemål, union mellom mann og kvinne, dette blir en slags paganistisk Valentinsdag.
- Solen og jordens union for en fruktbar jord.
- Ildfestival. Fysisk i naturen
- Vårens høydepunkt.
- Jorden er vital og vokser stadig.
Aktiviteter / Folklore
- Gå ut tidlig om morgenen 30. april og samle sammen blomster, grønne greiner og lignende fra enger og skog, og bruk disse seinere til å dekorere maistangen, huset eller deg selv.
- Sette opp en Maistang i hagen eller i en potte med jord inne. Pynt den med hvite og røde bånd (for liv, skriv gjerne ønsker på dem) og vårblomster. Maistangen symboliserer den maskuline solen og blomstene og båndene den feminine og fruktbare jorden. Båndene flettes rundt stangen for å symbolisere forening mellom solen og jorden / mann og kvinne.
- Velg et tre i hagen (eller hent et fra skogen) og pynt det med bånd og sløyfer og la det bli din maistang.
- Samle dugg til bruk i formler og trylledrikker.
- Plukk blomster og heng dem på frontdøren i en kurv, og pynt ildstedet med grønne planter.
- Kle deg i grønt.
- Bær blomsterkranser, gjerne med bånd og bjeller.
- Fest bjeller til klærne.
- Flette håret for å symbolisere foreningen mellom solen og jorden.
- Flette kurver, veve tepper eller lignende for å symbolisere foreningen mellom solen og jorden og forene to ting til en tredje.
- Flett armbånd av hvite bånd.
- Lag blomstergirlandere til maistangen eller huset.
- Rens og velsigne deg selv ved å gå mellom to tente lys.
- Sette ut ofringer til elementene.
- Ære husbeskyttere. Velsigne huset og be husbeskytterne om å passe på det. Ofre noe for hver ting du ber om.
- Etabler hage / bed.
- Ha en romantisk middag ved stearinlys, vin og jordbær til dessert med din utvalgte.
- Hopp over sopelimen for å sikre fruktbarhet (spesielt etter foreninger som håndfasting eller forsegling av et kjærlighetsforhold).
- Brenn bål (men husk å få tillatelse mellom 15. april og 15. september).
- Hopp over bålet for fruktbarhet og hell og lykke. Ta vare på asken som en fruktbarhetssjarm.
- Hold fest, spill musikk og dans.
- Simuler kampen mellom vinteren og sommeren, der vinteren blir skadet, men ikke dødelig, for den kommer tilbake.
- Inkluder et levende tre i sirkelen din (slå sirkelen om et tre og deg selv). Lag små sjarmer til å henge på treet for å ære ekteskapet mellom solen og jorden. Det kan være urteposer, perlebånd, utskjæringer, blomsterlenker, amuletter for kjærlighet (trolldeig, keramikk og lignende).
Dekorasjoner og symbolske ting
- Pastellfargede duker, servietter, lys og dekorasjoner.
- Maistangen med blomster, greiner og røde og hvite bånd.
- En maibusk / tre (nesten som juletre, men dette er et løvtre fremfor et bartre). Treet kuttes ned, klippes til, settes utenfor huset og blir dekorert. Dette er et symbol på nytt liv (i forskjell fra bartrær (eviggrønne trær) som symboliserer udødelighet).
- Vårblomster, roser.
- Skåler med blomster flytende i vann.
- Kurver med friske blomster.
- Speil.
- Perlekjeder.
- Kurver.
- Egg.
- Sløyfer og bånd, fletter, blomsterkranser.
- Miniatyrmaistang på alteret.
Magiarbeid og Ritualer
Kjærlighet.
Naturen.
Fruktbarhetsriter.
Ungdommelighet og sensualitet.
Glede.
Kreativitet.
Element & Kjønn
Luft / Maskulin.
Farger / Stearinlys
Hvit = liv, symboliserer det maskuline som forenes med rødfargen som er feminin i form av bånd på maistangen.
Rød = ild, blod, seksualitet, det feminine.
Grønn = for vekst, overflod, rik avling, fruktbarhet.
Rosa = Venus-energier, kjærlighet, vennskap.
Gul = Solens energi, livskraft, glede.
Hele regnbuens spekter.
Planter
Hagtorn = april, mai, fruktbarhet, kjærlighet, erotikk, bryllup, femininitet.
Eik = maskulinitet, fruktbarhet, sex.
Revebjelle = venusplante, alvenes favorittplante i tillegg til blåklokken.
Blåklokker = alvenes favorittplante i tillegg til revebjellen.
Alle blomster = alle blomster hører fruktbarheten og våren til
Urter
Rose = kjærlighet, vennskap og skjønnhet.
Mynte = sies å øke seksuell lyst og lidenskap
Mandel = fruktbarhet og vekst.
Kløver (rødkløver = kjærlighet, alver.
Ringblomst = kjærlighet, ekteskap, alver.
Røkelse og Oljer
Frankincense.
Syrin.
Rose.
Sandeltre.
Vanilje.
Steiner og Krystaller
Smaragd.
Oransje karneol.
Malakitt.
Safir.
Rosekvarts.
Symbolske dyr og mytiske vesener
Hare, kanin = fruktbarhet.
Geit = fruktbarhet.
Honningbier = har begynt å lage honning.
Alle naturvetter = dette er deres natt.
Alver.
Satyrer.
Kjemper.
Pegasus.
Gudinner
Afrodite (gresk) / Venus (romersk)
Artemis (gresk)
Kybele (gresk-romersk)
Kloris (gresk) / Flora (romersk)
Maia (gresk)
Luna (romersk)
Diana (romersk)
Frigg (norrøn)
Frøya (norrøn)
Baubo (gresk)
Rhea (gresk)
Venus (romersk)
Fruktbarhetsgudinner.
Blomstergudinner.
Gudinner for sang og dans.
Jaktgudinner.
Moder- og jomfrugudinner.
Guder
Pan (gresk) / Faunus (romersk)
Apollon (gresk) / Apollo (romersk)
Dionysos (gresk) / Bacchus (romersk)
Eros (gresk) / Cupido (romersk)
Grønnemannen
Cernunnos (keltisk)
Frøy (norrøn)
Orion (gresk)
Mat
Lett mat
Kylling = fruktbarhetssymbol.
Fisk = fruktbarhetssymbol.
Melkeprodukter (yoghurt, iskrem, oster osv.) = solsymboler.
Kaker og kjeks av havre (havrekjeks, havremakroner) = fruktbarhet.
Grønne salater (bladsalat, agurk, de fleste salattyper, grønn paprika osv.) = grønnfargen symboliserer den spirende våren og Grønnemannen.
Brød = hvitt flettebrød symboliserer unionen mellom solen og naturen (guden og gudinnen).
Rød frukt (røde epler, mango osv.) = en påminnelse om vårens søte avkom.
Røde bær (jordbær, kirsebær, moreller, bringebær) = disse kan være vanskelig å finne i butikken på vårparten fordi det fremdeles er utenfor sesong, men noen steder selges frosne bær året rundt.
Muffins med innbakte blomsterkronblad (eks. ringblomst, rose)
Jordbærvin
Jordbærjuice
Jordbærte
Cider
Kilder
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm
Mike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/
Abonner på:
Innlegg (Atom)