Dato: 20-23. september (hoveddag 21. september), se i en kalender når høstjevndøgn faller hvert år.
BeskrivelseHøstjevndøgn er heksenes høsttakkefest. Dette er den andre av innhøstningsfestivalene, og den feires ved å sende takk for avlingene, nå først og fremst frukt og grønnsaker. Nå forbereder man seg på den mørke tiden; høsten og vinteren.
Historisk betydningDenne dagen kan være en kombinasjon av Matteusmesse 21. september og Mikkelsmesse 29. september. Matteusmesse har navn etter apostelen og evangelisten Matheus, som etter legenden led martyrdøden i Persia. Primstavmerket er oftest en øks, og det ble tolket som at nå var det på tide å sanke løv til vinterfor. På Romerike ble dagen gjerne kalt "Mattias lauvriver", fordi det på denne tiden er mye vind slik at løvet blåser av trærne. Øksa er gjerne en helgenattributt.
I norsk folkekalender av 1859 blir det fortalt at man ofte finner en hest og en støvel som primstavmerke. Dette blir tolket slik at nå var det regntid og man måtte ri på hest for komme seg fram.
Mikkelsemess er en gammel kirkehøytid viet til erkeengelen Mikael. Det var en viktig innhøstningsfest, og er derfor en av de store merkedagene i året. Over hele landet het det at avlingen skulle være i hus Mikkelsmesse, 29. september. Folk slo gjerne "skrapslått" denne dagen og spiste "skurdgrauten". Mikkelmessdagen var det slåttegraut (rømmegrøt) og haramat (godmat, lefse, gomme). Den som ble først ferdig med slåtten sendte haramaten over til de andre, het det i Bindal. Folk spiste også mikkelskake. "Mikkelsmessnatt skal alle dyr være under tak. Var de ute denne natta, fikk de se det de skulle gjennomgå i året som kom, og ble offer for onde makter. Sammen med Juledag og Vårfruemesse ble Mikkelsmesse regnet for å være blant de største festdagene i året. Med denne dagen sluttet høsten og man kunne ikke være trygge for snø. Mange steder var dette en markedsdag.
I USA feires Thanksgiving 23. november, en feiring som speiler Høstjevndøgn veldig bra, om enn noe seinere enn denne sabbaten, men målet er det samme, og det er synd at dette ikke er en norsk tradisjon også. På sett og vis har vi våre egne, mest i matveien, der vi har fårikålsesongen, lam, viltgryter og lapskaus, men vi mangler rammen rundt det hele.
Hva feires ved Høstjevndøgn?- Den andre innhøstingen, spesielt frukten, da kornet hadde sin høysesong ved Høstfesten / Lammas.
- Det at dag og natt nå er likestilte igjen blir en påminnelse om at solen stadig blir svakere.
- Vinfest for å sette pris på øl og vin som jo er laget av druer og korn.
- Hvile etter arbeid.
Hva skjer i Naturen?Dag og natt er igjen like lange. Det er innhøstningstid for det man sådde til våren, og man forbereder seg på vinteren.
Aktiviteter / Folklore- Gå tur i skog og mark.
- Samle og tørke urter.
- Slappe av.
- Legge planer for vinteren.
- Lag vin.
- Lag en beskyttelsesamulett ved å tre 3 hasselnøtter på en rød tråd.
- Pynt gravstedet til døde slektninger eller venner med blomster og epler. Det sies å være tabu å passere en gravplass uten å ære de døde nå.
- Fyll en skål med frukt og sett det som offergave til jorden og solen (guden og gudinnen) som takk for det vi mennesker har fått av dem.
- Takk elementene for hjelp gjennom året: Jord = hjemmet, penger. Luft = skole, kunnskap. Vann = balanse, kjærlighet. Ild = jobb, mål.
- Lag en Høstjevndøgn-suppe eller -gryte med gulerøtter, løk, potet, mais og lignende.
Dekorasjoner og symbolske ting- Røde, oransje eller brune duker, servietter og klær med høstmotiver.
- Oransje, mørkerøde eller brune stearinlys.
- Druer, vin, hvete, mais, brødfletter, granatepler, epler (symb. fødsel, død og reinkarnasjon).
- Kornaks.
- Tørkede høstblader.
- Solhjul.
- Horn.
- Kranser.
- Steinvarder.
- Furukongler.
- Eik.
- Rognebær.
- Statue av Demeter og Persefone.
- Nøtter og druer.
- Vin.
- Innhøstningsredskaper og symboler.
- Jord i en skål.
- Overflødighetshorn.
- Lenker av tørkede blomster og blader, eller friske høstblomster.
Magiarbeid og Ritualer- Beskyttelse, rikdom og velstand, sikkerhet, hell, forandringer, selvtillit, beskyttelse av husdyr.
- Bringe balanse i hjemmet / en situasjon.
- Ære fruktene som et bevis på jordens og solens union.
- Overflod, fremgang og vekst på alle områder.
- Skjønnhet og glede.
- Selvtillit.
ElementVann.
Farger / StearinlysBrun = høsten, jorden og noe av kornets farge.
Oransje = solen, kornet.
Gul = solen, kornet.
Rød = høstens farge, solens modenhet.
Rødbrun = se over.
Planter og UrterKorn = jordens fruktbarhet.
Frukt = bevis på jordens fruktbarhet.
Eikeblader = fruktbarhet.
Eikenøtter = fruktbarhet.
Furu = høy alder (solen er i sin siste livsfase nå).
Salvie = fruktbarhet, langt liv.
Eføy = attributt til Dionysos, Bacchus, symbol på hvordan sjelen lever videre etter den kroppslige død. På grunn av dens evige grønnfarge symboliserer den død og udødelighet. Avlingene som høstes nå dør ikke, de gjenfødes neste sommer.
Hasseltre og -nøtter = fruktbarhet, udødelighet.
Humle = brukes i ølbrygging.
Rognebærtre = høstens tre, bruk kvister med bær som pynt eller bruk bærene i maten.
Røkelse og OljeMyrra.
Salvie.
Furu.
Epleblomst.
Patchouli.
Kanel.
Kryddernellik.
Steiner og KrystallerKarneol.
Lapis lazuli.
Safir.
Ametyst.
Gul topas.
Symbolske dyr og mytiske vesenerHunder = det er ofte hunder som vokter underverdenene i mytologien, og dermed et slags dødssymbol fordi solen aldres.
Ulver = evnen til å se i natten, altså at vi mennesker må lære oss å leve i mørket gjennom vinteren, samhold.
Fugler = mange fugler trekker sørover nå, og kan sees på som et symbol på solen som også forsvinner, fuglene kommer tilbake med solen.
Ekorn = hamstring / innhøstingen til vinteren.
Bjørn = moder jords næring.
Hjort = solen og fruktbarhet.
Ugle = nattens dyr, evne til å se i natten, død, en guide gjennom underverdenen, volveaspektet, alt dette symboliserer solens død (gudinnens volvefase).
Ørn = som slange- og dragedreper er ørnen symbol på lysets seier over mørket
Dyr som forbereder seg til vinteren = hamstring og innhøstning, de er akkurat som vi var i innhøstningen før.
Gnomer = jord.
Minotaurus.
Sfinks.
Sykloper.
GudinnerDemeter (gresk) / Ceres (romersk)
Persefone (gresk)
Musene (gresk)
Gaia (gresk) / Bona Dea (romersk)
Pomona (romersk)
Triple gudinner.
Modergudinner.
Innhøstnings-, korn- og overflodsgudinner.
GuderDionysos (gresk) / Bacchus (romersk)
Hermes (gresk)
Tor (norrøn)
Vinguder.
Aldrende guder.
Innhøstningsguder.
MatMye av det samme som ved Høstfesten / Lammas.
Lammekjøtt (fårikål, lammegryter osv.)
Brød (litt mørkere og tyngre brød enn ved Høstfesten / Lammas, gjerne med maismel)
Rotgrønnsaker (poteter, gulerøtter, løk, sellerirot, kålrot osv.)
Epler og pærer
Druer
Pasta og ris
Nøtter
Popkorn og potetchips.
Kaker med frukt, rosiner og nøtter
Sider, øl og vin
Kilder
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htmMike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/
I anledning høst får jeg som regel en del rare innfall, som et brennende ønske om å gå ut i skogen og ta all slags "naturskrot" med meg hjem. Naturligvis liker jeg å plukke urter på sommeren, men det blir aldri det samme som om høsten. Kjøkkenbordet fylles med kongler, blader, bær, kvister og diverse andre funn. Og her forleden fant jeg ut at det var en god ide å plukke rognebær og træ dem på en snor. Ingenting sier mer Høstjevndøgn enn rognebærlenker i vinduet. Da samboeren min spurte hva i alle dager poenget med dette var, rullet jeg med øynene og ga ham en kald kvinneskulder resten av kvelden. Han måtte da forstå, det var jo høstaktig!
