Viser innlegg med etiketten høstfest. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten høstfest. Vis alle innlegg

onsdag 8. september 2010

Om å træ bær på en tråd...

I anledning høst får jeg som regel en del rare innfall, som et brennende ønske om å gå ut i skogen og ta all slags "naturskrot" med meg hjem. Naturligvis liker jeg å plukke urter på sommeren, men det blir aldri det samme som om høsten. Kjøkkenbordet fylles med kongler, blader, bær, kvister og diverse andre funn. Og her forleden fant jeg ut at det var en god ide å plukke rognebær og træ dem på en snor. Ingenting sier mer Høstjevndøgn enn rognebærlenker i vinduet. Da samboeren min spurte hva i alle dager poenget med dette var, rullet jeg med øynene og ga ham en kald kvinneskulder resten av kvelden. Han måtte da forstå, det var jo høstaktig!

Jeg regner med at jeg ikke er alene om slike kvinnelige pynteinnfall. Pus var i alle fall ekstatisk, og ville spise opp hele bærsamlingen i ett jafs. Kattesnop med kattemynte vil hun ikke ha, men rognebær? Nam nam. Nå var det kanskje ikke den type oppmerksomhet jeg var ute etter rundt mitt lille bærprosjekt, men alt hjelper.

Og mens jeg arbeidet, tenkte jeg på hva i alle dager jeg skulle bruke lenkene til, for å bevise at jeg ikke hadde mistet forstanden med sommerens sol.


- Smykke / armbånd / krone (naturligvis ikke typen du går på byen med, men rituelt eller bare til sabbatene).
- Lager du mange nok kan du henge dem i vinduet, og når høstsolen skinner på dem får du en vakker dyprød farge.
- Tvinn lenkene rundt stearinlys til pynt.
- Pynt alteret eller middagsbordet med dem.
- Tvinn dem rundt håndtaket på kurver med frukt og grønnsaker til ofring.
- Spar dem til juledekorasjon.


- Og sist, men ikke minst, la lenkene forbli kattemat. Det var i alle fall det som skjedde med mine natten etter jeg hadde laget dem og hengt dem opp til tørking. Dette var alt som var igjen, bortsett fra et tonn med rognebær utover kjøkkengulvet. Da fikk JEG en kald manneskulder. 1 - 0 til katta.

torsdag 6. august 2009

Høstens (h)ånd er over meg...

Greit, jeg tar det tilbake, jeg HAR sett flust av gulnede, rødmussede og oransje falne blader i skogen. Det er nesten som om Moder Natur hørte meg, fniste litt av min skråsikkerhet om at "hehe, nå roer vi heeeelt ned. Høst? Hvilken høst?", og fant det best å gi meg en omgang høstekstase. Det er som om det hendte over natten, eller så har jeg tilbrakt litt for mye tid på kjøkkenet. Samboeren min kan gjerne støtte opp om det påsagnet, men jeg tror ikke du hører ham klage etter dette paimonsteret som fant sin vei til stuebordet en tidlig aften. Oppskrift på en glad kar, anyone?

Høstpai for Gretne gubber, som ikke er fullt så gretne lenger:

400 g. høstbær (blåbær, bringebær, jordbær osv.) evt. + litt sukker
2 dl kremfløte + litt sukker

Paibunn:
200 g hvetemel
150 g smør
2 ss vann

Smuldre smøret i melet med fingrene, tilsett vann og kna godt til du får en fast liten klump. La den hvile i kjøleskapet mens du lager vaniljekremen.

Vaniljekrem:
4 dl melk
1 vaniljestang eller 1/2-1 ts vaniljesukker
4 eggeplommer
1/2 dl sukker
1-2 ss maizena

Ha alle ingrediensene i en en kasserolle, del vaniljestangen og skrap ut frøene. Varm opp under omrøring til kremen tykner, fortsett å småkoke til kremen har riktig konsistens (jeg foretrekker den like tykk som skallen til Mike Tyson, men det er en smakssak). La den avkjøles i kjøleskapet, og rør innimellom.

Ta paideigen ut og trykk den ut i en vanlig kakeform med høy kant, slik at du får en ganske høy kake (jeg bruker en kakeform med en smule mindre diameter enn de vanligste formene, slik at jeg får en høyere pai med plass til mer fyll). Prikk deigen med en gaffel, gå amok om du vil, for da hever den seg ikke under steking. Stek den ved 200 grader i ca. 10 - 15 minutter til den er svakt gyllen. Sett den til avkjøling.

Mens du venter på at alt skal avkjøles, er det en fin mulighet til å arrangere et lite bakholdsangrep på samboeren din. Etterpå fyller du den ferdige paien med vaniljekremen, så strør du bærene jevnt over. Til paien på bildet brukte jeg Eldorado Skogsbær, en smule syrlige, men det ble raskt bekjempet med et par ss. sukker i bærblandingen. Topp det hele med stivpisket krem, og er du av den sirlige sorten kanskje også litt frisk sitronmelisse eller mynteblader, men bruk heller mer tid på å spise enn å dandere, det lønner seg.

tirsdag 28. juli 2009

Allehelgensaften / Halloween / Samhain / De Dødes Natt

Dato: 31. oktober og 1 november.

Beskrivelse
Allehelgensaften er mange paganisters nyttårsaften, og jeg tør påstå det nok er manges favorittsabbat, kanskje din også om du går rundt med en liten Nemi inni deg ;-). Først og fremst symboliserer denne dystre natten at solen dør og etterlater jorden øde og i dvale, for å gjenoppstå ved Vintersolverv. For oss mennesker er dette en tid for å innse at vi også skal dø en gang, og at det er en naturlig del av en større syklus i naturen. På denne kvelden sies det at slørene mellom de levendes og dødes verdener tynnest, og dermed blir det lettere å kommunisere med de som har gått bort. Man ærer de døde, og setter ut matofre til dem.

For en paganist er denne dagen en spesielt magisk dag, hvor mange feirer den komplette årshjulsirkelen og minnes de 13 månesyklusene som har vært. Allehelgensnatten er også dagen da mange paganister minnes de som døde på bålet for den respekten og kunnskapen man har i dag.

Historisk betydning
Opprinnelig var dette en keltisk nyttårsfest som ble dyrket på de britiske øyer. Man feiret døde sjeler og tente bål for å beskytte seg mot onde ånder. Det var mange forestillinger om overnaturlige hendelser knyttet til denne natten. I angloamerikanske land ble festen kalt Halloween, og den fikk etter hvert form av barneopptog. I dagens Halloween-feiring kler barna seg ut og går på dørene for å få godteri, man skjærer til gresskar og plasserer lys i, og voksne inviterer til kostymeselskap osv. I de siste årene har skikken blitt populær også i Norge, men feires av den gemene hop som regel helgen etter den riktige datoen. Nordmannen må jo kunne styrtdrikke når han først er i gang, vettu ;)

Keltisk: Ordet Samhain er gammelt keltisk og betyr ”slutten på sommeren”, og ble i hedensk tid feiret for å ære overgangen til døden. Denne natten døde sommeren, og vinteren ble født. Dette var de dødes kveld, og man hedret dem som hadde gått bort i løpet av året. Samhain var også kjent som ”De Dødes Festival”. Menneskene takket sine kjære avdøde som de trodde fortsatt hjalp dem fra åndeverdenen.

Man trodde at alle åkre måtte være høstet før denne dagen, ellers ville slemme ånder gå rundt og ødelegge de uhøstede åkrene om natten, og gjøre dem ubrukelig for mennesker. Dette var kjent som ”den siste innhøstning”, etter dette var marken som død. Bål ble tent for å markere slutten på sommeren, og for å lyse vei for de døde på deres vei til de høyere riker. For å vise respekt overfor de døde bygget man altere og stablet hauger av epler på dem, som takkoffer. Epler ble ansett som udødelighetens frukt, og ble ofte gravd ned på denne natten slik at de sjelene som vendte tilbake til de dødeliges verden om våren skulle ha nok mat i de kalde vintermånedene. Derfor er Allehelgensaften kjent som eplefestivalen.

Skikken med jack-O´ lanterner stammer fra en fortelling om en mann ved navn Jack som lurte Djevelen tre ganger. Første gang lovet han å selge sin sjel for et glass whiskey til. Djevelen gikk med på det og gjorde seg om til en mynt som Jack kunne betale med, men i stedet la Jack mynten ned i pungen sin der han hadde et sølvkors, og da kunne ikke Djevelen transformere seg tilbake til normal form. Jack lovet da at om han fikk leve i ett år til, så skulle Djevelen få sjelen hans. Djevelen gikk med på dette, og ventet et år. Men da tiden var omme lurte Jack Djevelen igjen, og Djevelen ble hengende mellom himmel og jord, ute av stand til å komme seg noe sted. Han fikk da Djevelen til å sverge at han ikke skulle havne i Helvete om han slapp ham løs. Djevelen lovet dette, og holdt løftet sitt. Da Jack døde fikk han ikke komme til himmelen etter et noe syndig liv, men til Helvete for han da heller ikke. Dermed ble han vandrende rundt, på leting etter et sted å være, bærende på en uthult kålrot med et lys i som lykt. På den tiden denne fortellingen oppsto var kålrot en vanlig grønnsak, men i Amerika var den det ikke, så den ble byttet ut med gresskar som i dag er selve symbolet på Samhain.

Tradisjonen med å hule ut gresskar / epler / kålrot og skjære skremmende ansikter inn i dem, stammer fra troen på at Allehelgensaften er den kvelden da sløret mellom den synlige og den usynlige verden er på sitt tynneste. De dødes sjeler kunne vandre fritt, og lyktene som ble satt ut skulle skremme bort uønskede ånder med sine grufulle ansikter. Tradisjonen med ”Trick or Treat” i Amerika, stammer fra matofrene man satte ut til de døde sjelene som passerte denne natten.

Norge: I hedensk tid feiret man Vetrnaetr 31 oktober, en slags markering på starten av vinteren. Denne dagen var også en gammel kirkefest til minne om alle helgener og alle salige i himmelen, derav navnet Allehelgensaften. I det niende århundre ble den lagt til 1. november av pave Gregorius IV. Her i landet ble dagen sløyfet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770, men folk holdt dagen som halvt helligdag helt opp mot vår tid. I Sør-Norge ventet de nå helgemessflommen med regn og sludd. Dette var en viktig merkedag for været, og innholdet i forutsigingen varierte fra sted til sted.

Man sa at helgemessnatta var man sanndrømt. Man måtte gå til et rom som man ikke hadde sovet i før. Så måtte man ta en sopelime som ikke hadde vært i bruk,og som var blitt laget av en som ikke snakket under arbeidet med den. Limen måtte være laget før Jonsok. Man måtte ha med litt ost, kålrot, og en bismer (en ulikearmet vekt), og når man hadde med disse tingene var det bare å legge seg og prøve å huske det man hadde drømt. Man kunne også legge en kjøttbog, en sopelime og ei kålrot under hodet når man la seg. (Om man fikk sove da, blir det ikke sagt noe om.)På denne dagen ble skipsfarten stanset, og vinterforsyningene måtte helst være i hus.

Hva feires på Allehelgensaften?
- At solen dør, men vil gjenoppstå igjen (død og gjenfødelse).
- Man feirer det paganistiske nyttåret, det fullendte årshjulet.
- Man feirer den siste innhøstningen for året, mange samles for å feire den sammen med venner og familie.
- Man feirer de døde, ærer de døde, kommuniserer med ens kjære som har gått bort og inviterer dem til å ta del i ens feiringer.
- Dette er natten da slørene mellom de levendes og de dødes verdener er som tynnest, og kontakt med de døde er lettest å oppnå nå.
- Man feirer at døden er etterfulgt av gjenfødelse, og at solen, som nå dør, vil gjenfødes ved Vintersolverv.
- Det er tiden for å bli kvitt det som er galt i ens liv, og trekke til seg en fremtid med balanse, harmoni, glede og god helse.
- Man lærer at livet leder til døden, og døden leder til nytt liv. Ingenting dør, det forandrer bare form og gjenfødes.

Hva skjer i Naturen?
- Den siste innhøstningen.
- Jorden begynner dens vinterdvale, og er innhyllet i tegn på død.
- Vinteren begynner.
- Denne dagen tilhører verken det gamle etter nye året. Det gamle dør og det nye er ennå ufødt. Man står på terskelen til verdens gjenskapelse.
- Mørket dominerer.

Aktiviteter / Folklore
- Samle og tørke de siste urtene for året.
- Rydde i ditt magiske skap og ditt hjem for å klargjøre det for vinteren.
- Ære ens familiemedlemmer, venner, bekjente og husdyr som har gått bort ved å sette opp et minne-alter med bilder og gjenstander fra dem og kanskje dikt og personlige brev til dem.
- Lag lanterner og lykter av epler, kålrot, gresskar eller silkepapir.
- Driv med slektsforskning. Samle historier fra de eldre i familien. Let gjennom gamle bilder, les gamle dagbøker osv.
- Fortell historier og eventyr. Lær gamle fortellinger og sagn, og del dem med venner og familie. Lag gjerne nye skumle historier og fortellinger selv.
- Ved middagsbordet kan man dekke på et ekstra fat, og invitere inn en av ens nærme avdøde til å spise med en. Ikke glem å legge mat på fatet. Fortell dem hva som har hendt i livet ditt siden de døde. Dette kan også gjøres under ritualet.
- Sett ut matofringer til passerende ånder som kan være sultne på sin lange reise til reinkarnasjonen. Passende matoffer er epler, brød, frukter. Du kan også grave ned epler i hagen.
- Sett ut honning og melk til de døde.
- Kle deg i forskjellige kostymer for å representere personer i dine tidligere liv.
- Lag masker eller kostymer som representerer menneskets forskjellige aspekter. Bær dem under ritualet eller pynt alteret med dem.
- Bær fletter, flett håret. Alt som er flettet bringer hell og bringer ting nærmere hverandre.
- Les eller spill ut historien om Demeter og Persefone.
- Lag din egen sopelime.
- Finn / lag din egen magiske stav.
- Lag dine egne stearinlys.
- Lag nyttårsforsetter.
- Sett ut lykter (seinhøstværet i Norge kan være temmelig vind- og regnfylt, så sett heller lyktene eller telys i vinduene om det er orkantendenser ute, her på Vestlandet har det nå vært ville tendenser hver Allehelgensaften de siste årene, men til gjengjeld blir det desto mer koselig å sitte inne og høre stormkastene utenfor).
- Drikk varm sider krydret med kanel og hvite kjeks eller kakemenn for å ære de døde. Det sies at jo mer du spiser, desto flere velsignelser får du fra sjelene.
- Hold en Allehelgensfest og inviter alle vennene / familiemedlemmene dine, be dem kle seg ut. Eller hold en nyttårsfest. Da kan du arrangere forskjellige aktiviteter, som for eksempel å dykke etter epler i en balje.
- Fyr opp i peisen eller tenn bål.
- Kle deg i klær du har gått i året før, og gjør det til et rituale å skifte til nye klær / eller ret og slett brenne de gamle klærne for å symbolisere forandring, eller kle deg bare løst for å være åpen for nye forandringer.
- Ofre noe materielt som har betydd mye for deg i året som gikk, men som du skjønner ikke er i sammenheng med den nye personen du holder på å bli. Du kan så enten knuse, brenne, rive, grave det ned og ofre det til jordens døde legeme, eller gi det bort (helst tikke til noen du kjenner, i tilfelle du skulle se det igjen). Dette bør være vanskelig, ellers blir det ikke et offer. - Sørg for å få nok søvn. Det er nå naturlig for kroppen å roe seg ned når mørket tar over. Dagens jobb og skole tvinger oss til å trosse dette, noe som kan føre til tretthet og depresjon, men sørg for å få nok søvn og ro, så burde det gå bra.

Dekorasjoner og symbolske ting
- Svarte eller oransje duker, servietter, lys osv.
- Lanterner og lykter : uthulte gresskar, meloner, epler eller appelsiner som gis et skremmende ansikt og settes lys i. Disse lampene er ment å skremme bort onde ånder, ettersom det kun er ens nærmeste døde man vil invitere.
- Heng opp lamper og lykter både ute og inne. Tenn lys i alle vinduer.
- Masker : det lages masker som males for å symbolisere ens mørkere personlighet eller naturens forskjellige aspekter. Disse henges opp eller bæres under ritualet.
- Heksegryten, sopelimen, bål, magiske speil, spådomsspeil.
- Bilder og gjenstander av de døde, gjerne på et minne-alter.
- Høstblomster i lenker, rognebærbunter.
- Falne høstblader (gjerne dyppet i parafin for å unngå at de brekker).
- Gresskar og epler, og andre frukter som høstes på denne tiden, lag store hauger av dem.
- Svarte katter, flaggermus, kråker / ravner.
- Hekser.
- Skjeletter.
- Spøkelser.
- Fugleskremsler.
- Stråbunter og korn.
- Bein.
- Minkende måne.
- Hodeskaller.
- Alt som har med døden å gjøre.

Magiarbeid og Ritualer
- Å balansere ens kropp, sjel og ånd, for å bli kvitt eventuelle svakheter, avhengigheter eller ting som kan holde en tilbake i det nye året. Skriv da for eksempel svakhetene, negative trekk ved deg selv, eller hendelser du vil ha ut av livet ditt ned på et stykke papir og kast det inn i flammene i gryten eller et bål / peisen.
- Riter for harmoni, balanse, glede, hell og lykke og god helse i det nye året.
- Riter for å starte på nytt, eller bli kvitt et negativt aspekt ved livet ens.
- Åndekontakt med Ouija-brett eller lignende burde være lettere denne natten.
- Spådomsarbeide. Spå om fremtiden, det nye året. Spå ved ild, røyk eller spådomsspeil.
- Spå i kjærlighet.
- Finne ut om tidligere liv.
- Forvisning.
- Lysmagi.
- Astralprojeksjon.
- Speilformler (refleksjon).
- Kaste beskyttelsesfomler.
- Inspirasjon.
- Visdom og kunnskap.
- Liv, død og gjenfødelse.

Element & Kjønn
Vann / Maskulin.

Farger / Stearinlys
Svart = død, forvisning, frigjørelse.
Oransje = slik lyst gult symboliserer den våknende og unge solen og middels gult solen på toppen av sin styrke, symboliserer oransje den aldrende og døende solen. Dette er solnedgangens farge.
Rød = epler, liv og blod.
Brun = høstens farge, jordens grøde.
Gyllengul = se oransje.

Planter og Urter
Epler og epletrær = symbol på solens udødelighet, ofring til de døde.
Gresskar = fruktbarhet og innhøstning etter som dette er den siste innhøstningsfesten.
Kålrot = avlingsbevis.
Granateple = underverdenen, Persefone, Hades, Hel, Hekate.
Barlind = symbol på død og gjenfødelse, hellig for guddommer for død og gjenfødelse og dermed udødelighet. Treet eller bladene ble lagt på graver som en påminner for de dødes sjeler at døden bare var en pause i livet før gjenfødelsenKorn = dette er den siste innhøstningsfeiringen av jordens grøde.
Burot = magi, spådom.
Salvie = udødelighet.
Eikeblader = symboliserer udødelighet og holdbarhet, viet Tor og Hekate.
Kanel = brukes i maten som en påminnelse om solen som symbolsk dør denne natten.
Kryddernellik = se kanel.
Ingefær = se kanel.
Hvitløk = viet Hekate, holder borte onde ånder.
Hasselnøtter = spådom.
Rosmarin = for å minnes forfedre.

Røkelse og Oljer
Eple.
Mynte.
Muskatnøtt.
Salvie.
Furu.
Sandeltre.
Burot.
Myrra.
Patchouli.

Steiner og Krystaller
Sorte steiner
Jett = død, sorg.
Onyx.
Obsidian.
Karneol.

Redskaper
Sopelimen, gryten, tarot, obsidiankule, pendel, runder, Ouija-brett, skål med svart blekk eller vann / magisk speil.

Symbolske dyr og mytiske vesener
Svarte katter = natten, trolldomskraft, Hekate, månen, overnaturlige krefter, Loke.
Flaggermus = natten, høy alder og naturlig død, underverdenen.
Hund = død og underverdenen.
Ugle = nattens dyr, evne til å se i natten, død, en guide gjennom underverdenen, volveaspektet, alt dette symboliserer solens død (gudinnens volvefase).
Medusa.
Gorgonene.
Harpyene.
Nisser.
Skytsengler.
Basilisk = symbol på døden.
Føniks = symbol på udødelighet, død, gjenfødelse / gjenoppstandelse.

Gudinner
Hekate (gresk)
Persefone (gresk)
Medusa (gresk)
Kirke (gresk)
Demeter (gresk) / Ceres (romersk)
Hel (norrøn)
Volver
Gudinner over døden og underverdenen.

Guder
Hades (gresk) / Pluton (romersk)
Merkur (romersk)
Odin (norrøn)
Loke (norrøn)
Dis (romersk)
De mørke dødsgudene.

Mat
Lamme- eller svinekjøtt = sesongens kjøtt.
Rotgrønnsaker (poteter, kålrot, løk, mais, gulerøtter osv.) = dette er den siste innhøstningsfesten, og det er fremdeles jordens grøde som gjelder i matveien.
Stuing og gryter = den beste måten å kombinere alt som høstes inn.
Frukt (epler, gresskar, pærer, granatepler).
Fruktkompotter.
Småkaker (kakemenn, ingefærkaker, pepperkaker, alle i form av passende figurer som nå fås kjøpt i de fleste butikker rundt denne tiden).
Kaker og paier (eplekake, gresskarpai, bærpai.
Gløgg.
Sider, vin, øl.
Kakao.
Popkorn og nøtter.
Godterier.

Kilder
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm
http://www.caplex.net
Mike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/

mandag 27. juli 2009

Høstjevndøgn / Mabon / Høsttakkefest

Dato: 20-23. september (hoveddag 21. september), se i en kalender når høstjevndøgn faller hvert år.

Beskrivelse
Høstjevndøgn er heksenes høsttakkefest. Dette er den andre av innhøstningsfestivalene, og den feires ved å sende takk for avlingene, nå først og fremst frukt og grønnsaker. Nå forbereder man seg på den mørke tiden; høsten og vinteren.

Historisk betydning
Denne dagen kan være en kombinasjon av Matteusmesse 21. september og Mikkelsmesse 29. september. Matteusmesse har navn etter apostelen og evangelisten Matheus, som etter legenden led martyrdøden i Persia. Primstavmerket er oftest en øks, og det ble tolket som at nå var det på tide å sanke løv til vinterfor. På Romerike ble dagen gjerne kalt "Mattias lauvriver", fordi det på denne tiden er mye vind slik at løvet blåser av trærne. Øksa er gjerne en helgenattributt.

I norsk folkekalender av 1859 blir det fortalt at man ofte finner en hest og en støvel som primstavmerke. Dette blir tolket slik at nå var det regntid og man måtte ri på hest for komme seg fram.

Mikkelsemess er en gammel kirkehøytid viet til erkeengelen Mikael. Det var en viktig innhøstningsfest, og er derfor en av de store merkedagene i året. Over hele landet het det at avlingen skulle være i hus Mikkelsmesse, 29. september. Folk slo gjerne "skrapslått" denne dagen og spiste "skurdgrauten". Mikkelmessdagen var det slåttegraut (rømmegrøt) og haramat (godmat, lefse, gomme). Den som ble først ferdig med slåtten sendte haramaten over til de andre, het det i Bindal. Folk spiste også mikkelskake. "Mikkelsmessnatt skal alle dyr være under tak. Var de ute denne natta, fikk de se det de skulle gjennomgå i året som kom, og ble offer for onde makter. Sammen med Juledag og Vårfruemesse ble Mikkelsmesse regnet for å være blant de største festdagene i året. Med denne dagen sluttet høsten og man kunne ikke være trygge for snø. Mange steder var dette en markedsdag.

I USA feires Thanksgiving 23. november, en feiring som speiler Høstjevndøgn veldig bra, om enn noe seinere enn denne sabbaten, men målet er det samme, og det er synd at dette ikke er en norsk tradisjon også. På sett og vis har vi våre egne, mest i matveien, der vi har fårikålsesongen, lam, viltgryter og lapskaus, men vi mangler rammen rundt det hele.

Hva feires ved Høstjevndøgn?
- Den andre innhøstingen, spesielt frukten, da kornet hadde sin høysesong ved Høstfesten / Lammas.
- Det at dag og natt nå er likestilte igjen blir en påminnelse om at solen stadig blir svakere.
- Vinfest for å sette pris på øl og vin som jo er laget av druer og korn.
- Hvile etter arbeid.

Hva skjer i Naturen?
Dag og natt er igjen like lange. Det er innhøstningstid for det man sådde til våren, og man forbereder seg på vinteren.

Aktiviteter / Folklore
- Gå tur i skog og mark.
- Samle og tørke urter.
- Slappe av.
- Legge planer for vinteren.
- Lag vin.
- Lag en beskyttelsesamulett ved å tre 3 hasselnøtter på en rød tråd.
- Pynt gravstedet til døde slektninger eller venner med blomster og epler. Det sies å være tabu å passere en gravplass uten å ære de døde nå.
- Fyll en skål med frukt og sett det som offergave til jorden og solen (guden og gudinnen) som takk for det vi mennesker har fått av dem.
- Takk elementene for hjelp gjennom året: Jord = hjemmet, penger. Luft = skole, kunnskap. Vann = balanse, kjærlighet. Ild = jobb, mål.
- Lag en Høstjevndøgn-suppe eller -gryte med gulerøtter, løk, potet, mais og lignende.

Dekorasjoner og symbolske ting
- Røde, oransje eller brune duker, servietter og klær med høstmotiver.
- Oransje, mørkerøde eller brune stearinlys.
- Druer, vin, hvete, mais, brødfletter, granatepler, epler (symb. fødsel, død og reinkarnasjon).
- Kornaks.
- Tørkede høstblader.
- Solhjul.
- Horn.
- Kranser.
- Steinvarder.
- Furukongler.
- Eik.
- Rognebær.
- Statue av Demeter og Persefone.
- Nøtter og druer.
- Vin.
- Innhøstningsredskaper og symboler.
- Jord i en skål.
- Overflødighetshorn.
- Lenker av tørkede blomster og blader, eller friske høstblomster.

Magiarbeid og Ritualer
- Beskyttelse, rikdom og velstand, sikkerhet, hell, forandringer, selvtillit, beskyttelse av husdyr.
- Bringe balanse i hjemmet / en situasjon.
- Ære fruktene som et bevis på jordens og solens union.
- Overflod, fremgang og vekst på alle områder.
- Skjønnhet og glede.
- Selvtillit.

Element
Vann.

Farger / Stearinlys
Brun = høsten, jorden og noe av kornets farge.
Oransje = solen, kornet.
Gul = solen, kornet.
Rød = høstens farge, solens modenhet.
Rødbrun = se over.

Planter og Urter
Korn = jordens fruktbarhet.
Frukt = bevis på jordens fruktbarhet.
Eikeblader = fruktbarhet.
Eikenøtter = fruktbarhet.
Furu = høy alder (solen er i sin siste livsfase nå).
Salvie = fruktbarhet, langt liv.
Eføy = attributt til Dionysos, Bacchus, symbol på hvordan sjelen lever videre etter den kroppslige død. På grunn av dens evige grønnfarge symboliserer den død og udødelighet. Avlingene som høstes nå dør ikke, de gjenfødes neste sommer.
Hasseltre og -nøtter = fruktbarhet, udødelighet.
Humle = brukes i ølbrygging.
Rognebærtre = høstens tre, bruk kvister med bær som pynt eller bruk bærene i maten.

Røkelse og Olje
Myrra.
Salvie.
Furu.
Epleblomst.
Patchouli.
Kanel.
Kryddernellik.

Steiner og Krystaller
Karneol.
Lapis lazuli.
Safir.
Ametyst.
Gul topas.

Symbolske dyr og mytiske vesener
Hunder = det er ofte hunder som vokter underverdenene i mytologien, og dermed et slags dødssymbol fordi solen aldres.
Ulver = evnen til å se i natten, altså at vi mennesker må lære oss å leve i mørket gjennom vinteren, samhold.
Fugler = mange fugler trekker sørover nå, og kan sees på som et symbol på solen som også forsvinner, fuglene kommer tilbake med solen.
Ekorn = hamstring / innhøstingen til vinteren.
Bjørn = moder jords næring.
Hjort = solen og fruktbarhet.
Ugle = nattens dyr, evne til å se i natten, død, en guide gjennom underverdenen, volveaspektet, alt dette symboliserer solens død (gudinnens volvefase).
Ørn = som slange- og dragedreper er ørnen symbol på lysets seier over mørket
Dyr som forbereder seg til vinteren = hamstring og innhøstning, de er akkurat som vi var i innhøstningen før.
Gnomer = jord.
Minotaurus.
Sfinks.
Sykloper.

Gudinner
Demeter (gresk) / Ceres (romersk)
Persefone (gresk)
Musene (gresk)
Gaia (gresk) / Bona Dea (romersk)
Pomona (romersk)
Triple gudinner.
Modergudinner.
Innhøstnings-, korn- og overflodsgudinner.

Guder
Dionysos (gresk) / Bacchus (romersk)
Hermes (gresk)
Tor (norrøn)
Vinguder.
Aldrende guder.
Innhøstningsguder.

Mat
Mye av det samme som ved Høstfesten / Lammas.
Lammekjøtt (fårikål, lammegryter osv.)
Brød (litt mørkere og tyngre brød enn ved Høstfesten / Lammas, gjerne med maismel)
Rotgrønnsaker (poteter, gulerøtter, løk, sellerirot, kålrot osv.)
Epler og pærer
Druer
Pasta og ris
Nøtter
Popkorn og potetchips.
Kaker med frukt, rosiner og nøtter
Sider, øl og vin

Kilder
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm
Mike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/

Olsok / Lammas / Lughnasadh / Første Høstfest

Dato: 1. og 2. august (feires av noen ved den første fullmånen i Løvens tegn), kan feires når som helst i august.

Beskrivelse
Dette er den første av tre innhøstningsfestivaler. Nå takker man solen og jordens union for grøden og fruktbarheten på jorden, og for de frøene og plantene som gikk gjennom dødens prosess (innhøstningen) for så å bli gjenfødt neste sesong. Samtidig innser man at solen ikke kan være på sitt sterkeste for evig, men er på vei i dvale til vinteren.

Historisk betydning
Lammas (av Lughnasa, guden Lughs fest). Denne sabbaten kommer fra keltisk tradisjon, men vi har også spesielle merkedager på denne tiden i Norge. I hedensk tid feiret man Frøysblot 31. juli, en offerfest til Frøys ære. Omkring Lammas feires både Maria Himmelfart og Forklarelsen på berget, men det er særlig Olsok (29. juli) som i Norge synes å ha videreført de viktigste elementene fra før-kristen mytologi. Hellig-Olav har tydelig overtatt trekk fra de norrøne gudene. Olsok markerte at Olav den Hellige falt på Stiklestad, 29. juli 1030, men i lange tider før Norge ble kristnet hadde sedvanen vært å brenne bål hele natten. Dette var nemlig dagen som skulle tilsi hvordan høstværet ville bli og hvordan det ville påvirke avlingene. Det ble spist olsokgrøt, eller slåttegrøt.

Hva feires på Olsok?
- Takken for avlingene som snart skal høstes eller som nå blir høstet.
- Den første takkefesten for alt det jorden har gitt oss.
- Demeter og andre korn og innhøstningsguddommer.
- Den stadig svakere solen æres for alt den har brakt oss.

Hva skjer i Naturen?
- Den første innhøstningen, dette er på en måte kornets innhøstningsfest framfor frukten som ofte kommer ved Høstjevndøgn.
- Moder natur leverer nå fruktene, og begynner å hvile, men det er fremdeles varmt og fruktbart.
- Dagene blir kortere og kveldene så vidt mørkere.

Aktiviteter / Folklore
- Slappe av og gå turer i skog og mark.
- Besøke åkre, hager, parker, brønner, innsjøer.
- Feire med vin, musikk og dans.
- Bake og spise brød. Brødet bakes for å symbolisere det å sikre mat i de lange vintermånedene.
- Sylting og lagring av ting for vinteren.
- Spis brød, og kast brødbiter inn i ilden.
- Træ popcorn på tråd og binde kornaks og henge i huset.
- Ta vare på frøene fra frukt som blir spist eller brukt i ritualene og plante dem nå eller ved neste Ostara.
- Rydde og fylle på nytt ens magiske skap eller forråd.
- Høste inn urter eller frukter og grønnsaker man har plantet eller trenger.
- Lag en korndukke / halmdukke under ritualet, den vil beskytte huset gjennom vinteren.
- Lag et hekseglass / hekseflaske for å fange sommerens optimisme og vitalitet frem til våren, eller for å bli kvitt negative ting og vaner.
- Arranger kornfrø i solen og jordens symboler.
- Mal eller tegn bilder av åkre med hvete og korn rik på røde, gule og oransje farger.

Dekorasjoner og symbolske ting
- Brune og mørkt gule duker med høstløv-, frukt- eller innhøstningsmotiver om du er så heldig og finner det. Det går alltids an å male på duker selv.
- Bruk solsikker i dekorasjoner og bruk frøene.
- Maiskolber / kornaks og lignende.
- Høstepler.
- Brød, hvete og andre kornsorter (legg pene brød på alteret).
- Innhøstningsredskaper.
- Veveredskaper.
- Solhjul.
- Fullmånen.
- Korndukker.
- Høstblomster, frukt og kornsorter.
- Overflødighetshorn.

Magiarbeide og Ritualer
- For overflod, lykke, hell, kontakt, karriære, helse, finansielle gevinster.
- Urter til magisk bruk bør høstes nå.

Element & Kjønn
Ild / Feminin.

Redskap
Gryten

Farger / Stearinlys
Oransje = kornet og solens farge.
Gul = solen og kornet.
Rød = solens modningsfase, den blir rødere i fargen utover høsten.
Gull = solen, kornet.
Grønn = fruktbarhet og vekst.
Brun = jord.

Planter og Urter
Bær = dette er sesongen for bær, bruk dem i maten.
Karve = brukes i brød.
Mais = fruktbarhet.
Havre = fruktbarhet, brukes i innhøstningsriter.
Solsikke = fruktbarhet, solkraft.
Eikeblader = solen, fruktbarhet.
Havre, hvete, rug og bygg osv. = jordens fruktbarhet, innhøstning, symboler på jordens fruktbarhet, bruk dem i maten.
Røsslyng = årstidens plante.
Kristtorn = død og gjenfødelse.
Kornaks = fruktbarhet, jorden.

Røkelse og Olje
Rose.
Sandeltre.
Aloe vera.
Rosmarin.
Eukalyptus.
Kamille.

Steiner og Krystaller
Aventurin.
Sitrin.
Peridot.
Sardonyx.
Gule diamanter.

Symbolske dyr og mytiske vesener
Kalkuner = dette er det amerikanerne bruker som mat under høsttakkefesten deres (Thanksgiving), så om du ikke helt får det til å stemme etter norske forhold kan du erstatte det med lam eller andre dyr du forbinder med høsten.
Hauk = solfugl, Apollons budbærer, Ras symbol.
Bjørn = bjørnens vinterdvale sees på som menneskets alderdom som skal følges av oppstandelsen, kan sees på som det kvinnelig jordnære, da den er brun som jorden, og omsorgsfull i oppfostringen av ungene.
Kentaurer.
Føniks.
Griffing.
Basilisk.

Gudinner
Demeter (gresk) / Ceres (romersk)
Selene (gresk) / Luna (romersk)
Modergudinner
Korn- og innhøstningsgudinner

Guder
Dionysos (gresk) / Bacchus (romersk)
Aldrende guder.

Mat
Lammekjøtt (fårikål, lammegryter osv.) = sesongens kjøtt.
Brød = dette er brødets sabbat, lag brød i alle fasonger og smaker, spesielt mørke brød med hele korn og sirup eller krydder.
Rotgrønnsaker (poteter, gulerøtter, løk, sellerirot, kålrot osv.) = sesongmat.
Potetretter.
Alle grønnsaker som høstes nå (mais)
Kaker og kjeks med hvete, havre eller frukter og bær (eplekake, havrekjeks, pærepai, bærpai)
Norske epler og pærer = kjekt å bruke det vi produserer selv.
Ville bær (blåbær, bjørnebær, bringebær, tyttebær, krekling, multer osv.)
Pasta og ris
Gelé
Sider, øl og vin

Kilder
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm
Mike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/