Lysmesse / Disablot / Imbolg

Dato: begynner på kvelden 1. februar og varer ut 2 februar.

Beskrivelse
Lysmessen er nok en feiring av solen, lyset og varmen, en påminnelse om at solen fremdeles vokser seg sterkere og at naturen våkner under dens lys og forbereder seg på å spire på nytt under snøen og kulden selv om det ikke synes ennå. Man utfører riter og handlinger for å vekke jorden fra sin dvale, og styrke solen i dens vekst. Dette er vårens spede begynnelse. Denne sabbaten står spesielt i ildelementets navn, og om man ønsker kan den heller brukes til å hylle ilden, for den er også en del av solen. Sett ildguddommer i sentrum, la fokuset stå på husets ildkilde, peis, ovner eller bare steikeovn.

Historisk betydning
Keltisk: Denne sabbaten kommer fra keltisk tradisjon, der den ble kalt Imbolg, men er også seinere kjent som Kyndelsmesse eller Lysmesse i katolsk-kristen tradisjon. For kelterne handlet dagen om Imbolgs keltiske skytsgudinne Bridgit, eller Bride, gudinne for ild, rike avlinger, sunne spedbarn og kvinner. Denne dagen var spesielt hellig for kvinner fordi Gudinnen i deres tro kom tilbake fra underverdenen for å vokse sammen med sin gemal, Solguden som ble født ved Vintersolverv, og det var dette man feiret og fremdeles feirer i dag.

Man feiret snøklokkenes ankomst og deres sammenheng med renhet, uskyld og det nye. Menneskene tente talglys for å vise at enda en gang hadde lyset og varmen kommet gjennom de kalde og mørke vintermånedene. Vintergrønt bladverk ble tatt inn i huset som en påminnelse om at naturen levde, om enn under jorden foreløpig. Dette var tiden da fiskere begynte å reparere utstyret sitt, bønder plogene sine, og gjorde det klart til vårens og sommerens aktiviteter.

Imbolg var en av de minst feirede festivaler. Grunnet dårlig vær og vanskelige veiforhold reiste folk lite, og dermed var det få festivaler for å feire denne høytiden, men det var en viktig feiring for noen. Håpet om våren måtte feires for å unngå at depresjonen ville overvinne folk. Det ble på denne dagen holdt fester, hvor det ble servert lammekjøtt, kanskje det første siden begynnelsen av vinteren. Ungdommer gikk fra hus til hus, kledd ut som St. Bridgit, og velsignet hjemmene.

Norsk: I hedensk tid fant Disfesten eller Disablotet sted 31. januar, en større offerfest der man inviterte slekt og venner og spise og drakk rikelig. Kyndelsmesse har fått navnet sitt ved en oversettelse fra det latinske "Missa festum candelarium", og er en viktig katolsk høytidsdag. Prestene gikk i prosesjon gjennom kirken, og bar brennende vokslys (på latinsk candela) til minne om jomfru Marias kirkegang (renselse). De innvidde lysene ble ilagt en spesiell kraft som skulle verne mot djevelen og alle vonde makter.

I den folkelige tradisjon i Norge har kyndelsmesse en sentral plass som merkedag. Det var vanlig over hele landet at man kunne vente seg en hardt vær på denne tiden. I mange bygder på vestlandet og i nordnorge ble kyndelsmesse regnet som siste juledag. Denne dagen skulle det være noe spesielt i matveien, og mange steder spiste de julekost. I Rogaland og Vest-Agder regnet de kyndelsmesse som den første vårdagen. I Sør-Trøndelag og Ballangen ble dagen sagt å være midtvintersdagen. Folk mente at nå skulle halvparten av snøen være kommet og halvparten av vinterforet skulle være spist.

Det var vanlig å tro at bjørnen snudde seg i hiet denne dagen, og mens han snudde seg sa han:"Åh, hå, midnatt". Ellers ble det sagt at bjørnen kom ut av hiet kyndelsmessdagen. Hvis det var mildvær sprang han glad av sted og ble ute, men hvis det var kaldt skyndte han seg inn i hiet igjen og la seg til å sove lenger.

Hva feires?
- Den våknende Solen og Jorden (naturen) som vi ennå ikke helt kan se tegn til. Solen vokser seg sterkere og jorden blir umerkelig mer fruktbar.
- Man feirer det våknende lyset og optimismen.
- Lysmesse er tradisjonelt sett den dagen da en ny heks blir innviet i mange paganistiske tradisjoner. Etter en seremoni der Gudinnens makt og beskyttelse blir påkalt, og heksen blir symbolsk gjenfødt, får hun eller han honning for å kunne ”smake av Gudinnens / Jordens søte frukter”.
- Denne dagen regnes som vårens begynnelse, men mange steder kan det virke ganske usannsynlig, så i stedet for å feire på nettopp denne dagen, kan man være mer spontan og løpe ut med en gang snøen forsvinner, eller når det føles riktig.
- Ildfestival, for å lære å verdsette ildelementet og alt det gjør for oss.

Hva skjer i Naturen?
- Dette er vinterens midtpunkt. Alt liv ligger under den frosne bakken og venter bare på våren, men begynner nå så smått å røre på seg.
- Solen blir sterkere og jordens spirer begynner så smått å røre på seg.
- Dagene blir lengre, nettene kortere.

Aktiviteter / Folklore
- Bestill eller kjøp frø til Vårjevndøgn, og planlegg evt. urtehager, om enn bare i vinduskarmen. Legg evt. noen frø i en skål og sett dem i vinduet der månen kan skinne på dem. La dem ligge der over natten, og spar dem til å bli plantet ved Vårjevndøgn.
- Vask og rens huset i en slags vårrengjøring.
- Fjern julens grønne planter fra hjemmet og brenn dem om du ikke har gjort det ennå og hent inn nye.
- Ta turer i skogen for å bli minnet på at ting rører på seg i naturen. Se etter vårtegn.
- Tilbring tid med familien din, eller en spesiell gruppe, for eksempel venner. Konsentrer deg om dem nærmest deg.
- Fortell historier, ettersom dette fremdeles er mørketid.
- Spå fremtid.
- Om det er snø ute, gå ut og gå omkring på gresset og kall sommerens varme tilbake. Med din krafthånd kan du tegne solen i snøen, eller legge ut gule blomster i en sirkel for å representere solen.
- Lag en krans / krone med 13 eller 8 hvite lys i sirkel, dekorert med eviggrønne planter og sløyfer.
- Tenn hvite, grønne og blå lys satt i en sirkel.
- Tenn lys i alle husets vinduer på kvelden 1. februar, og la dem brenne ned / til neste morgen. Eller tenn alle lamper i hele huset i 5 min. ved solnedgang. Dette gjøres for å hedre solens gjenfødelse.
- Tenn ild i peisen.
- Lag tryllestav eller sopelime.
- Klipp ut snøkrystaller i papir og ha i en skål. Sett skålen på alteret eller spisebordet. Bruk gjerne også ekte snø til ritualet ditt, den smeltende snøen symboliserer vårens naturlige smelting av snøen, bare raskere.
- Dekorer alteret med et symbolske solhjul og hvite lys.

Dekorasjoner og symbolske ting
- Hvite eller røde duker, servietter, klær og lignende.
- Hvite, røde eller gule stearinlys.
- Stearinlys, lamper, lykter og ild i alle former.
- En lyskrans, en sirkel med 8 hvite lys i, dekorert med eviggrønne planter og sløyfer.
- Sopelimen.
- Gule og hvite blomster (snøklokker) eller andre planter du måtte finne på denne tiden.
- Eviggrønne vekster.
- Snø, enten ekte eller i form av papir, gjerne i glass- eller krystallbeholder.
- Ild i form av flammer, lys, lamper, peisild. Sett også ut lykter.
- Pynt alteret med hvite lys og snøklokker.

Magisk arbeid og ritualer
Tenning av lys for å symbolisere solen.
Spådom.
Husvelsignelser.
Renselser.
Nye begynnelser.
Ildformler.

Element & Kjønn
Jord / Feminin.

Redskap
Stearinlys.

Farger / Stearinlys
Hvitt = lys, snø og is, renselse.
Rødt = energi og bevegelse fremover, ild.
Oransje = solen, glede.
Gul = solen og ilden.
Gull = solens kraft og dens guder.

Planter
Eventuelle viltvoksende blomster for årstiden (la oss innse det, det finnes ikke mange, så juks gjerne litt og kjøp en blomst, eller bruk fantasien).
Laurbærtre = sol- og ildplante, renselse, ønsker for det kommende året.
Snøklokker = hvitt, lys, renhet, snø og is, vårens spede begynnelse.
Iris = hvitt, renhet, lys.
Eviggrønne planter = solens udødelighet og vekst.
Solsikke = solplante.
Ringblomst = i solens farger og favør.
Hvite og gule blomster.

Urter
Velg urter som styrker og gleder deg gjennom vinteren.
Gule planter.
Sitron.
Kamille.
Laurbær.
Kvann.

Røkelse og Oljer
Basilikum
Myrra
Rosmarin
Kanel
Frankincense
Vanilje

Krystaller og Steiner
Gule og hvite / klare steiner.
Klar kvarts
Bergkrystall
Ametyst.
Granat.
Onyx.
Turkis.

Symbolske dyr og mytiske vesener
Dyr som ligger i dvale eller som nå våkner opp fra dvalen.
Bjørn = bjørnen ligger i dvale slik jorden gjør nå.
Hvit ku = bortsett fra at den er hvit produserer den også melk, begge disse er symboler på renhet og det feminine.
Ulv = vinter, samhold.
Svane = hvit, lys, renhet.
Gribb = knapphet på mat i vintermånedene.
Dompapp = dens røde bryst minner om solens varme.
Sauer og lam = hvit ull, lys, historisk betydning.
Slange = ildens dyr.
Salamander = ildens dyr.
Føniks = solens oppstandelse.
Drager og andre ildfugler = ilden.

Gudinner
Athene (gresk)
Afrodite (gresk) / Venus (romersk)
Artemis (gresk) / Diana (romersk)
Gaia (gresk)
Frøya (norrøn)
Hestia (gresk) / Vesta (romersk)
Idun (norrøn)
Hera (gresk) / Juno (romersk)
Selene (gresk)
Jomfrugudinner.
Fruktbarhetsgudinner

Guder
Eros (gresk) / Cupido (romersk)
Adonis (gresk)
Brage (norrøn)
Pan (gresk)
Februus (romersk)
Frøy (norrøn)
Unge solguder.
Fruktbarhet- og kjærlighetsguder

Mat
Lammekjøtt = årstidens kjøtt, symboliserer renhet, ungdom.
Gryteretter = lammegryter med mye krydder.
Meieriprodukter (melk, yoghurt, ost, krem) = i tillegg til å være hvitt er melk et symbol på at den paganistiske Gudinnen nå har født Solguden og nærer ham med sin melk.
Sterkt krydret mat = for å minne om solens varme og smak midt på vinteren, løk, hvitløk, karri, pepper, ingefær, chili, paprika osv.
Pannekaker = bruker meieriprodukter og har solens farge og fasong.
Enkelt, hvitt brød.
Honning og honningkaker.
Vaniljeis = kombinerer hvitfargen med snø og is.
Hvite kaker og kjeks.
Marsipan.
Rosiner og annen tørket frukt.
Hvit mat.

Kilder
Mike Nichols - http://www.geocities.com/Athens/Forum/7280/
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/h99/primstaven/index.htm