Svarteboken

Hva er en svartebok?

Svarteboken er fra gammelt av en trolldomsbok som inneholdt magiske oppskrifter og formler. Dette navnet er det vanligste i norsk tradisjon, men den gikk også under navnet Cypriani kunstbok eller Cyprianus, etter en kjent trollmann fra antikken, eller så ble den kalt sjette og syvende Mosebok. Svartebøkene inneholdt både nyttig skadelig magi, men det var helst den skadelige magien, svartekunstene, som interesserte og skremte folk, og slik fikk boken sitt navn. Tidlige skildringer av boken forteller at boken hadde svarte sider med rød blodskrift. De aller fleste svartebøkene som er bevart er håndskrevne avskrifter, og innholdet varierer fra bok til bok. En riktig eller komplett svartebok kan man altså ikke snakke om. Svartebøkene har blitt omgitt av mange myter og hysteri opp gjennom tidene, og mange har fremdeles stor respekt og frykt for innholdet. I Velle Espelands bok om Svartebøker fra Gudbrandsdalen i 1974 nevner forfatteren at det fremdeles på den tiden var stor uvilje mot å prate om emnet på grunn av hendelser i fortiden.

De virkelige svartebøkene inneholder mye mindre av djevelen og djevelutmaning enn det mange trodde. Mesteparten av innholdet handlet om sykdom på folk og dyr og løsninger på vanskelige problem i hverdagen. En del av bøkene inneholdt også rene bløffekunstner for å kunne imponere folk. Djevelen og hans navn spiller en svært liten rolle, men Guds navn er ofte med. Oppskriftene ender ofte med ”Fadervår”, ”Amen” eller ”i Faderens, Sønnens og Den Helligånds navn”. Mange formler er formet som en liten fortelling. Personene i disse fortellingene er som oftest Jesus, jomfru Maria og St. Peter. Innholdet i bøkene avspeiler også ofte eierens / forfatterens interesser. En oberst ved navn Grüner (død 1805) inneholder f.eks: ”At vinde med Terninge”, ”At gjøre sig hård for Kuler og Sverd” og ”Konst at en Pige straks skal lade dig få din Vilje med hende” og sier litt om personens preferanser i livet. Andre svartebøker legger mer vekt på husdyrhold, sykdommer eller til og med fisking. De folkelige svartebøkene er et ganske ungt fenomen. Det finnes få bøker som er eldre enn 1750 og mesteparten er fra 1800. Dette henger naturligvis sammen med lese- og skrivekunnskaper. De eldste svartebøkene tilhørte prester og velstående standsfolk, mens i seinere tid fant man den i lavere sosiale lag. Det har også preget innholdet. Oppskriftene i svarteboken måtte følges nøyaktig, hele formelen er like viktig. Avskrivninger og videreføringen måtte ikke forandre på innholdet, språket måtte ikke moderniseres og eventuelle feil måtte ikke rettes opp i.

De få svartebøkene man har funnet forteller lite om hvor de ble til, og man har nok bare vært heldig med dem man har klart å grave frem. Vi vet lite om hvor mange det opprinnelig har vært.

Her er et lite utdrag fra Kvamsboka fra Gudbrandsdalen:

”At skiæme en Kierlighed Tag Kirkegaard Jord, og ved Hellighet lader falde ned imellem dem om du ikke vil de skal Elske hinanden. Med disse ord i løndom. Nu skal eders Kierlighed aldrig komme hverandre nær mer en den ne Jord kommer paa sit sted i 3 n:”

”At alle som er i Huset skal Danse Tag et Aspe-løv skriv dise ord der- paa spøn. Eli. El.i.æm.6. agian vranatun. Læg det under Dørtærskelen. Saa lenge det liger der under maa alle som er i Huuset Danse. ”

Kilde: Velle Espeland – Svartebok (1974)

De nye Svartebøkene

Paganismens moderne Svartebøker kalles oftest Skyggeboken (av Book of Shadows), fordi den speiler den hemmelige og magiske hverdagen der en vanlig dagbok speiler det trivielle og åpenlyse. Disse svartebøkene, eller Grimore som de ofte kalles, har navnerøtter langt tilbake i historien. Det sies at Merlin eide en han kalte ”the Golden Grimoire”. ”The Great Grimoire” var nok en bok, som sies å være etter den første heksen. Det ble sagt at den ble overlevert av engelen Lucifer og inneholdt hemmelig informasjon om gud, men det er mer en myte enn en sannhet.

De virkelige skyggebøkene ble nok skapt da flere og flere lærte å lese og skrive på 1700- og 1800-tallet. Inntil da hadde de fleste tradisjonene gått på folkemunne. Okkultismen ble populær på 1800-tallet, og det kan ha vært med på å skape de første Grimorene. Dette var tiden da Aleister Crowley ga ut sine mange bøker om det okkulte, og det kan etter hvert tenkes at helt normale jenter og gutter som førte dagbøker kom til å skrive ned sine dikt, ønsker og drømmer, og gjerne kjerringråd mot sykdommer som de hadde lært av sine foreldre. Det skal ikke mer til enn det for å skape begrepet ”kjøkkenheks”.

I Grimoren fører man opp formler, oppskrifter, spådom, visjoner, drømmetydninger og alt hva en ønsker å følge utviklingen av og ta vare på. Poenget er først og fremst å ta vare på kunnskapen, men også at man skal kunne lære av sine feil og bli visere. Ved å gå tilbake i gamle Svartebøker kan du følge ens spirituelle utvikling og se hvilke teknikker som virker for deg og ikke. Hvordan Svarteboken føres avhenger av hvordan du foretrekker å ha det.

Jeg har selv en Svartebok som er håndskrevet, med tegninger og dekorasjoner, tørkede planter og full av løsark som jeg en gang skulle klistre inn, men som det aldri ble noe av. Derfor har jeg også en journal utenom Svarteboken. Det er greit å la Svarteboken bli en slags lærebok, med metoder, formler, forklaringer og oppskrifter, slik at jeg kan utfolde mitt tankemessige liv mer i en annen bok. Dessuten blir det straks mer oversiktlig når jeg leiter etter noe jeg skrev for lenge siden. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite hvor mye du trenger å ta med, eller rett og slett hva du skal skrive om. Jeg foreslår at du kjøper en stor, innbundet bok til å samle basisinformasjon om redskapene, magi, ritualkonstruksjoner, formeloppbygning, korrespondanser og lignende i en bok, og en enkel skriveblokk som du kan dekorere selv, til å samle opplevelsene dine.

Begynn på første side av journalen med hva du føler overfor din nye magiske tilværelse, hva du håper skal skje og hvordan du tror du kommer til å forandre deg. Etter hvert som du gjør meditasjons- og visualiseringsøvelser, prøver ut formler eller ritualer fører du opp en beskrivelse av alt du brukte, tidspunktet, og lar evt. et felt stå åpent for beskrivelse av utfallet. Før opp drømmer du måtte ha, tolkninger og hva som skjedde de følgende dager, uker eller måneder, slik at du kan gå tilbake og se hva det kan ha betydd. Det samme kan du gjøre med spådommer.

Om du liker å ta bilder under ritualene eller sabbatsfeiringene kan du lime dem inn under beskrivelsen. Jeg vet om noen som har egne bøker for å føre opp hver sabbatsfeiring. Det gir mer plass til utfoldelse og beskrivelser, men å ha en bok til informasjon, en journal, en oppskriftsbok til brygg, en kokebok, en spådomsbok, en sabbatsbok og en månebok kan gjøre en person gal!

Hold det enkelt, slik at når du har skrevet ut en journal kan gå tilbake og se hvordan du har utviklet deg selv og arbeidet ditt. Om du ønsker kan du også innvie bøkene, og presentere dem for elementene eller ønskede guddommer for beskyttelse osv.