Greske Guddommer G - K

Gaia
(Jord). Etterkommer av Kaos, mor til Uranos OG hans sønn Kronos. Hun er alle tings opphav, den fysiske jorden. Hun er også alle menneskers mor, hun føder dem, og åpner igjen sin favn for dem når de dør. Hun er den ultimale modergudinnen og mor til Uranos, Okeanos, Havet (Pontos), titanene, kyklopene og de hundrearmede. Hun er tung og klumpete som en gammel gresk bondekone etter alle fødslene, og hun lider og klager stille for sine fortapte barn, for det er dem hun elsker mest. Hun ser alt som skjer på hennes kropp, fortid og fremtid er ett og det samme for henne. Derfor er hun også synsk. Hun er tilhenger av det gode gamle, og liker ikke forandringer. Gaia er i trippelaspektet. Hun er den livgivende moder, men også senderen av spøkelser og demoner; gudinnen over døden, hvis rike ligger i hennes kropp.
Moder – og jordgudinne. Synsk. Påkall henne for unnfangelse av sunne barn, lykkelig ekteskap, fruktbarhet og all den overflod jorden kan gi deg. Gudinne for : Jorden, universet. Beskytterinne av : morskap, menneskene. Farger : grønn, svart, brun. Element : Jord. Retning : Nord. Månefase : fullmånen, Moderaspektet.

Geras
Datter av Nyx, søster av Apate, Philotes og Eris. Personifikasjonen av alderdom.

Gorgonene
Uhyrer. Stheino, Evryale og Medusa, styrke, universialitet og visdom. Døtre av Forkys og Keto, og søstre av Graiene. To av dem er udødelige, mens Medusa, den yngste og vakreste av dem var dødelig. Hun elsket Poseidon, og etter å ha møtt ham en gang i Athenes tempel, og da vanhelliget det, ble hun straffet ved at håret hennes ble forvandlet til slanger, og ansiktet hennes, nå styggere enn søstrenes, gjorde de som så på henne om til stein. Til slutt ble hun halshogd av Persevs, som ga hodet hennes til Athene, som igjen brukte hodet på skjoldet sitt for å skremme motstandere. Medusa og Poseidon fikk hesten Pegasos. Gorgonene var generelt fæle, aldrende kvinner som ofte ble sidestilt med Furiene. De lever helt vest der de vokter inngangen til Underverdenen. De representerer beskyttelse, og er i volveaspektet. Gorgonene var beskyttere av månens mørke mysterier. Et steinhode eller bilde av Gorgonene ble ofte plassert rundt eller båret mot ondskap.

Gracene / Karitene
Døtre av Zevs og Evronyme ELLER Dion og Afrodite. Tre danserinner, gudinner for ynde, vennlighet og månen. Opprinnelig fruktbarhetsgudinner. Døtre av Zevs og Evronyme. Aglaia (den strålende) er den yngste. Thalia (den blomstrende, overflod) og Evrosyne (den som gjør glad, glede). De beskytter alt yndig og vakkert, og er personifikasjonen av sjarm og skjønnhet i naturen og menneskelivet. De elsker alle vakre ting og gir mennesker sine talenter. Sammen med Musene er de kilder til inspirasjon i poesi og kunst. De var Afrodites terner eller tjenestejenter. De salvet henne og sørget for at hennes skjønnhet var frisk og betagende. De fremstilles som unge jomfruer, beskjedne, fortryllende, alltid dansende, syngende eller løpende, badende i fontener, dekorer seg selv med tidlige blomster, spesielt roser, som er hellig for dem. De bor sammen med Musene. Deres attributter er roser, myrt, terninger, epler, parfymeflasker, valmuer eller musikalske instrumenter som lyre, fløyte eller syrinx.

Graiene / Graeae
(Grå kvinner). Døtre av Forkys og Ceto. Søstre til Gorgonene. De tre gamle havkvinnene Enyo, Pemfredo og Deino, den krigerske, vepsen, og terror. De lever i det fjerne Vesterlandet, der solen aldri skinner. De er søstre av gorgonene. De er i fullmånens moderaspekt, andre del av en trippelhet der Moraene er nymånens jomfruer og Horaene er den minkende månens volver. De er alle gråhårede siden fødselen og deler ett øye og en tann mellom seg.

Hades
Det romerske navnet hans er Pluton. Sønn av Rhea og Kronos. Bror av Zevs. Hades hersker i underverdenen, og blir av og til referert til som de dødes Zevs. Det er han som rår over jordens indre, over gravkamre og over alle huler. Han er dødsrikets hersker, men det er ikke han som er Døden. Hades blir ofte fulgt av hunden Kerberos, som skal passe på at de døde forblir der de skal være. Ettersom det er Hades som har råderett over alt under jorden, tilhører alt metall og alle edle steiner ham. Han er rik og mektig, og et overflødighetshorn er hans attributt.
Hades er flott og imponerende, men mørk og barsk. Han kan virke skrekkinngytende, men er ingen ond gud. Han er uten miskunn, kjenner ikke nåde, men til gjengjeld heller ikke synd. Han straffer ikke de døde, han er ikke vond mot menneskene, og han ligner ikke i det hele tatt på Satan i kristendommen. Riket hans, som bærer hans navn, er den skumle, skoddefylte og kalde underverdenen, der folk ligner seg selv slik de var på jorden. Her drev de med det de hadde gjort i den vanlige verdenen. Alt var gjentagelser, men uten mening. Under Hades fantes Tartaros, riket for de særdeles forherdede. Hades har sine hjelpere. I riket hans holder Erinnyene (hevngudinnene) til. Hypnos (søvnen) og broren hans, Thanatos (døden) holder også til der. De er sønner av Nyx, og har til oppgave å bringe de døde til Hades. Kerene (dødsdemoner) holdt også til her, Sirenene, Harpyiene og Hekate, og Moraene (skjebnegudinner). I Hades ligger også fem elver:
- Acheron – smerte og sorg.
- Cocytus – klage.
- Phlegethon – ild.
- Lethe – glemsel.
- Styx – hat.
Hades’ hustru heter Persefone, og er datter av Demeter, kornets gudinne. Hades røvet Persefone, og Demeter sørget så inderlig at det ble uår. Zevz måtte ordne det slik at hver vår gjester Persefone jordens overflate, og da gleder Demeter seg, slik at alt grønnes på nytt. Men om Persefone regelmessig befinner seg oppe i dagslyset, er det sjelden Hades gjør det. Enda sjeldnere besøker han Olympen. Men hvem vet, kanskje han er der oftere enn noen aner, for han har en usynlighetshatt som kyklopene har smidd til ham…Gud for underverdenen og de døde. Hersker av jordens indre, gravkamre, huler, edle metaller og steiner. Be Hades ta vare på dine døde kjære. Be ham, eller kanskje den milde Persefone om ikke å ta deg enda skulle du befinne deg i en farefull situasjon.

Harmonia
Datter av Ares og Afrodite. Hustru til Kadmos, mor til Semele og Ino. Hun er gudinne for orden, overensstemmelse og samhold, harmoni. Til bryllupet fikk hun et smykke og et klesplagg som ble dødelig for dem som ønsket å eie dem.

Harpokrates
En naken gutt som suger på fingeren sin. Han ble gjort til gud for stillhet og hemmelighetsholderi.

Harpyiene
Daimoner med vinger, halvt fugler og halvt kvinner. Døtre av kjempen Thaumas og nymfen Elektra. Navnet betyr ”de som røver eller snapper bort.” Det er flere av dem, kanskje ubestemmelig mange, men som oftest tre, og de har navn som hentyder til hurtigheten deres; Virvelvind, Hurtigflyger og Rappfot, eller Aëllo, Okypete og Kelaino. De farer av sted som storm og uvær, snapper byttet sitt og tar det med seg. Det er noe spøkelsesaktig både over utseendet deres og over den lydløse farten de beveger seg med. De opptrer av og til som Erinyenes tjenende ånder og bortfører byttet sitt til dødsriket. Deres oppgave er å utbilde straffen for forbrytelser.

Hebe
(Ungdommelig kraft). Datter av Zevs og Hera. Herakles hustru. Hun var gudinne for ungdommen og våren, og forble evig ung, lik de andre gudene. Det var hun som passet livets tre med de gylne eplene som ga gudene evig liv. Hebe er gudenes begerbærer, og bærer begeret med ambrosia, fyller alle gudenes begre og hjelper dem med andre gjøremål. Sypressen er hellig for henne. Hun er beskytterinne av huslige dyder og arbeid og presenterer den typiske kvinneskikkelse i Middelhavsområdene; hjelpsom tjenertype som tar seg av alle huslige sysler. Gudinne for ungdom, vår, estetisk skjønnhet og femininitet. Påkall henne for utholdenhet i huslige gjøremål, og for skjønnhet i hjemmet.

Hefaistos
Svarer til romerenes Vulcanus. Sønn av Hera, men det sies at han ingen far har. Hera skal ha født ham i raseri over alle sidesprangene til Zevs. Og hun var slett ikke interessert i å beholde denne ungen. Hun grep ham i den ene foten og slengte ham ut fra Olympen. Det er derfor Hefaistos er lam i den ene foten. Thetis berget barnet, og Evronyme lærte ham opp til å bli smed, og det en riktig dugelig en også.
Hefaistos opptrer helst i arbeidsklær, i smedhabitten sin, sotet og haltende. Bare den himmelblå luen hans minner om at han er av guddommelig herkomst. Han er stygg å se på, med sterke armer og svett bryst, og denne karen er det Afrodite har til ektemann og husbond. Men han er ikke redd for å se komisk ut, for han eier rikelig med ironi, og selv om han ikke er vakker, skaper han vakre ting rundt seg. Han er flink med hendene og lager smykker, våpen og ymse praktiske ting. Han er den godmodige kunsthåndverkeren på Olympen, snill og fredelig, godt likt alle steder. Han var ofte mekleren mellom Hera og Zevs når de kranglet, noe de gjorde støtt og stadig. Han er rettsindig, hjelpsom, overbærende og nesten selvutslettende. Han er også en menneskevenn, lik Prometheus, ettersom han lærte menneskene å bruke ilden til å skape nyttige ting. Mytene sier at han holdt til under jorden, i dypet av de store vulkanene, der han hadde essen sin.
Hefaistos smidde en gulltrone som han sendte til Olympen som gave til Hera. Hun satte seg på tronen og ble sittende. Ares dro til broren og ville tvinge Hefasitos til å løslate moren fra sånn en pinlig situasjon. Men han nektet å sette Hera fri.
Vinguden Dionysos visste derimot råd, han tok med seg vin, og dro på besøk til Hefaistos, som bare ble mer og mer medgjørlig etter som det minket på vinen. Til slutt gikk Hefaistos med på å bli med Dionysos opp til Olympen for å slippe løs den stakkars Hera. Der og da ble mor og sønn forsonet, og Hefaistos ble tatt opp blant gudene på Olympen, men etter en tid gjorde Hefaistos forsøk på å styrte Zevs, og ble dermed kastet ut igjen. Denne gangen havnet han på øyen Lemnos, hos kyklopene, og der lærte han enda mer smedkunst. Det skal være Hera som, i et anfall a sjalusi, oppfordret Hefaistos til å styrte Zevs. Så Hera gikk heller ikke helt fri for straff da Zevs oppdaget sammenhengen. I en gullenke hengte han himmeldronningen opp mellom skyene. Der fikk hun henge til hun hadde kommet på bedre tanker. Igjen ble Hefaistos tatt til nåde på Olympen, og til kone fikk han ingen ringere enn Afrodite. Han ble far til Erekhteus da han ble forelsket i Athene, som avviste ham, og mistet sæden sin på jorden i et forgjeves forsøk på nærmere kontakt.
Ilden og smiekunstens - , våpenlagerens - , gullsmedenes - og billedhoggerenes gud. Gud over vulkaner, arbeidere, giver av styrke og utholdenhet. Påkall ham for styrke og utholdenhet i arbeidet ditt.

Hegemone
Gudinne over jordsmonnet.

Heimarmene
Enda en form for gresk skjebnegudinne, sammen med Ananke og Dike. Hun representerer skjebne.

Hekate
(Ett hundre). En av titanene. Datter av Zevs. Søster av Leto. Hun ble senere underjordsgudinne. Da hun forlot jordens overflate ble hun gitt stor myndighet i Hades. Der var hun kjent som den usynlige dronning. Som fruktbarhetsdaimon ble hun nært knyttet til Demeter, og det er Hekate som hjelper henne å finne Persefone. Med Artemis hadde hun en mer intim kontakt. Hun hadde forbindelse med månen og de magiske krefter. Nattemørket er hennes domene, og nattens uhygge markeres av håret hennes som er levende slanger. Hun beskytter alt det som hyller seg inn i nattens mørke; spøkelser og hekser er hennes nattlige omgangsvenner, og trollkvinner ber til henne om at kunstene deres skal ha lykke med seg. Hun ble en skrekkfigur som hjemsøkte graver og korsveier, alltid fulgt av sine svarte hunder, som er hellige for henne. Offerdyrene hennes var hunder og fisk, og offermaten ble satt frem om natten ved et veikryss, der også bildet hennes, noen ganger med tre kropper, ble hengt opp. Og hørte man ved nattetid uling og hundeglam utenfor huset, visste man at det var Hekates tog av onde ånder som for forbi, og da skulle man passe seg.
Hekate var kvinnenes spesielle gudinne. Hennes alter sto foran de fleste hus, og kvinnene ofret til henne her, ikke så mye for å påkalle hennes onde gjerninger som for at hun skulle avverge eventuell ondskap. Trippel volvegudinne. Den Store Gudinne, Volve og Dødens gudinne. Heksenes beskytterinne. Månegudinne over den mørke månen. Giver av regn og høststormer. Spådom. Opplysning. Helbredelseskrefter. Herskerinne over kjærlighetsmagi, metamorfose, under – arbeid og medisinsk helbredelse.
Trippel Volvegudinne. Gudinne for den mørke månen, nattemørket, underverdenen og død, magiske krefter, spådom, opplysning, visdom, medisinsk helbredelse, kjærlighetsmagi, metamorfose, fruktbarhet, giver av regn og høststormer, kvinners gudinne. Beskytter av hunder, spøkelser, hekser og alt innhyllet i nattemørket. Be henne om at dine trolldomskunster lykkes, sett ut en ofring til henne ved fullmånen og hun gir deg kanskje økte magiske krefter.
Gudinne for : månen, underverdenen, magi, korsveier.
Frue for : seilere, hekser, hjorder.
Dyr : ugle, villsvin, hund / ulv, hest, drage, slange, løve, bjørn.
Planter : aloe, alrune, bulmeurt, giftkjeks, tyrihjelm, hvitløk, løk, høstalpefiol, belladonna / Nattskygge, løvetann, sesam, mandel, mynte.
Røkelse : valmue, sandeltre, seder, myrra, patchouli, lavendel, sypress.
Trær : eik, barlind, hvitpil.
Steiner : månestein, safir, krystall, jett, onyx, obsidian.
Farge : svart.
Månefase : Mørk måne.
Tid : Midnatt.
Element : ånd.
Retning : sentrum.
Symboler : nøkkel, tau, dolk, volve, fakkel, korsveier.
Festival : 13. august, 16. november og 31. desember.

Helios
(Sol). Solens personifisering. Sønn av titanen Hyperion og Theia, bror til Selene og Eos. Hver morgen stiger han opp fra havet i øst og kjører sin gylne vogn, trukket av Pyrois, Eos, Aethon og Phlegon, over himmelhvelvingen, og stiger ned Okeanos i vest om kvelden. Han får med seg alt som skjer på jorden på sin tur. Helios fikk Okeanos´ datter Perse til hustru, og med henne fikk han trollkvinnen Kirke og Pasifae (mor til Minotaurus). Han er også far til Faethusa (glødende), Lampetia (skinnende) og Faeton. Han sammenlignes med Apollon, som solgud, men mangler Apollons individuelle og åndelige egenskaper. Helios fremstilles som en ungdom med glorie, sittende i sin vogn i sin bølgende kappe, eller som solskiven selv. Attributtene hans er en globe, pisk, hanen og ørnen.

Hemera
(Dag). Datter av Nyx, natten. Søster av Aether. Hun er dagen og dagslysets personifisering.

Hera
(Av ”Hero” ; forsvarer / Beskytterinne). Svarer til romerenes Juno. Datter av Kronos og Rhea. Zevs storesøster og kone. Hades, Demeter, Hestia og Poseidons søster. Etter sin ”andre”, merkelige fødsel fra Kronos’ mage vokste hun opp i Akadia. Hit kom Zevs og søkte etter henne da hans hustru Evronyme var blitt borte. Det var vinter, og Zevs klarte å vekke Heras medlidenhet og kjærlighet da han skapte seg om til en forfrossen gjøk. Hera tok ham opp og varmet ham ved sitt bryst. Den tiltrekningen hun hadde på ham, forsvant ikke da han tok tilbake sin vanlige skikkelse. De planla sitt bryllup, og hele Olympen var fylt av glede og jubel da denne nyheten nådde de andre gudene. Gaver i overflod strømmet inn til det unge paret – Gaia ga Hera et tre som bar gylne epler.
Navnet hennes forteller oss at hun er husfrue. Hun er himmeldronningen. Hera er klok, kunnskapsrik og vakker. Og voldsomt sjalu, med god grunn. Hun kunne hakke og grine på Zevs for de minste ting, og flere ganger måtte Zevs trø til og vise hvem sjefen var. Men en gang var det faktisk Zevs’ tur til å være sjalu. Ixion, kongen av Tessalia forelsket seg i Hera. Han ville ha et hemmelig stevnemøte med henne, men Hera var rasende over tilbudet. Hun gikk til Zevs, som sendte ut et skinnbilde av Hera. Ixion giftet seg med henne, og fikk en hel del sønner med henne. Det er dem som kalles Kentaurer. Ixion skrøt av hans giftemål med Hera, og det vekket raseriet i Zevs. Han jaget Ixion ned i dypeste Tartaros, der han ble bundet til et hjul som stadig snurrer rundt og rundt. Det ble hans straff.
Hera er beskytter av ekteskapet, det er hun som har innstiftet det. Alt usømmelig er Hera imot, og hun straffer uanstendige kvinner. Det er henne gifte kvinner vender seg til. Hun verner om husmoren, stundom barselskvinner, men det er som oftest Eileithyia som tar seg av fødende kvinner. Men når hun deltok fikk hun hjelp fra Artemis. Hera holdt ofte et granateple i hånden, et tegn på fruktbarhet.
I motsetning til en del andre gudinner er ikke Hera spesielt krigersk av seg, men hun deltok aktivt i Trojanerkrigen. For Hera hater trojanere og deres prins Paris fordi han en gang kåret Afrodite til den vakreste av gudinnene. Det kan Hera aldri tilgi ham, da hun er overbevist om at det er hun som er vakrest av dem alle. Hun er høy og myndig, og litt fyldig. Øynene til Hera er så vakre at de er vidspurte, hun har kuøyne. Hun er ikke redd for å bruke drastiske virkemiddel for å få eliminert konkurrentene sine og avkommet deres. Hun la an til å virke verdig, naturlig og tekkelig.
En gang var Hera og de andre gudene i et stort bryllup. Det var Pelevs, sønn av kong Aiakos av Aigina, som giftet seg med Tetis, en av de mest fornemme av de femti nereidene (havnymfene). Bare én gudinne fikk ikke være med på festen, Ares’ søster Eris, gudinnen for stridigheter og uenighet. Midt under gildet kastet Eris et gulleple inn i salen, og på dette hadde hun skrevet disse ordene: ”Til den skjønneste”.
Dermed var uenigheten kommet til huse. Hvem skulle en vel regne for verdig å få eplet? Det ble en masse snakk frem og tilbake, og til slutt fikk gudene valgt ut tre som kunne komme på tale, Hera, Athene og Afrodite. Prins Paris fikk det vervet å velge ut én av de tre gudinnene. De tre prøvde å lokke ham med gilde løfter. Hera lovet ham all den makt som bare hun som himmeldronningen kunne gi ham. Athene ville gjøre ham til den viseste mann på jord, og aldri skulle han tape i noen krig. Men Afrodite sa med et smil og et lystig blink i øynene, at av henne skulle han få den vakreste av alle jordiske kvinner til ekte. Paris la da gulleplet i Afrodites hånd, og Paris fikk sin skjønne Helena.
Hera og Athene var svært krenket over resultatet, særlig Hera. Begge svor at de skulle hevne seg, ikke bare på Paris, men også på Priamos og hele hans ætt og alle trojanere.
Drakten til Hera er en folderik, asurblå kjole med tunika over. Av og til bruker hun også en rød kappe. Hera er lett gjenkjennelig ved at hun alltid bærer et diadem, og hun har gylne sandaler. Afrodite sydde en kappe til henne – et plagg alle gudene roste, broderier og perlesøm og gullskinnende bremmer – alt laget etter tegning av Afrodite. Denne kappen brukte Hera bare til høyeste fest. Hun ferdes gjerne i en vogn forspent med to kyr med gylne horn. Av og til er vognen hennes trukket av påfugler. Kuen og påfuglen er hennes skapninger.
Tronstolen til Hera er av gull. Den har hun fått av sønnen, Hefaistos. En gave bokstavlig talt med baktanker. Når Hera sitter på sin trone, brer Iris, ternen hennes, ut regnbuen som en vifte bak tronen. Iris er også sendebud for Hera.
Hera er mor til smedguden Hefaistos og ungdomsgudinnen Hebe, og kanskje til og med Ares og Eris.
Trippelgudinne. Himmeldronning. Beskytter av ekteskapet og ekteskapelig troskap, gifte kvinner, husmødre, anstendige kvinner, gudinne over barnefødsler og barselskvinner, kyr og påfugler. Påkall Hera om du ønsker et romantisk forhold, ved håndfastinger eller forpliktelser, ekteskap, eller barnefødsler, men husk hennes hevnaktige side. Alle foreningsfeiringer vil hun velsigne med suksessens frukter (barn, suksess, rikdom og lignende).

Herakles
(Romernes Herkules). Sønn av Zevs og en jordekvinne. Han var umåtelig sterk og modig, og måtte utføre visse oppgaver for å få lov til å bo i Olympen og bli fullt ut gud. Gud for styrke, utholdenhet og mot ved store utfordringer, rettferdighet.

Hermafroditus
Barn av Afrodite og Hermes. Et tvekjønnet vesen. Hermafroditus vokste opp hos nymfene til å bli en kjekk ung mann. En dag da han tok et bad i en innsjø fikk nymfen Salmakis øye på ham og forelsket seg. I vannet smøg hun seg inntil den motvillige Hermafroditus og ba gudene om at de aldri mer skulle skilles, og dermed smeltet de sammen til ett vesen.

Hermes
(Steinrøys; minnesmerke). Svarer til romerenes Mercurius. Sønn av Zevs og nymfen Maia, den ene av døtrene til Atlas, titanen som bærer himmelhvelvingen. Da han enda var nyfødt snek han seg ut av sengeklærne og gikk på rov. Han lette etter Apollons buskap. Han stjal 50 kyr, drev de bort, slaktet to av dem, og gikk tilbake til grotten og sengen sin. Da Apollon merket hva som hadde skjedd stilte han Hermes til ansvar for ugjerningene hans. Men den lille fanten spurte troskyldig om han så ut til å være i stand til å stjele buskap. Zevs måtte løse striden. Hermes måtte vise Apollon hvor han hadde gjemt buskapen hans, og som straff måtte han gi fra seg lyren sin. I gjengave ga Apollon ham den gylne staven. Zevs ble svært sjarmert av Hermes, og ga ham plass på Olympen.
Hermes er gudenes sendebud. Ikke noe dårlig valg, snarrådig, veltalende og diplomatisk som han er. Han er en gud til å snakke for seg, kvikk i replikken, full av spøk, ikke redd for å snakke om sine bragder.
Hermes trenger å komme fort frem, og derfor har han vingesandaler. Det er Hermes som hjelper mannlige sjamaner med å skille kropp og sjel. Det er Hermes som fører døde sjeler til underverdenen. Hermes er herre over søvnen, og det er han som sender drømmene. Bla er han også gud for veier og veifarende. Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, at han er beskytter av all handel, så er han også alle tyvers venn og beskytter. Fusk og fanteri er ikke fremmed for Hermes. Men han hjelper gudene ut av mangt et knipetak.
Hermes hadde talløse sønner, mellom disse er Ekhion, Autolykhos og Dafnis. Med Afrodite hadde han Hermafroditos. Med Herse fikk han Kefalos. Med nymfen Dryops fikk han skogsguden Pan.
Han skapte det første alfabet og den første musikalske skalaen, luren, fløyten, og oppfant vekter og målebeger for det flytende. Han fant opp astronomien, gymnastikk og boksing og dyrkingen og vedlikeholdet av oliventreet. Å se inn i fremtiden behersket han også.
Opprinnelig var Hermes en skoggud og fruktbarhetsgud, Hermes er den gjetere skal henvende seg til, for det er han som er gud for musikk, og all slags buskap, sauer har han en spesiell forkjærlighet for. Hermes har en magisk stav, av to slanger som kveiler seg om hverandre, den bruker han for å få menneskene sanselige. Han er uten tvil gudenes magiker og sjaman.
Gud for veltalenhet, hell, søvnen og drømmesendingen, veier, reiser og reisende, handel, markedsplassen, kommunikasjon, tyver, oppfinnelser (alfabetet, vekter og målebeger for det flytende), balanse, astronomi, matematikk, data, gymnastikk (boksing), fremtidsspådom, musikk (den musikalske skalaen, luren, fløyten), lurerier og buskap. Påkall ham for beskyttelse på reiser, om du vil gjenoppta kontakten med noen, beskyttelse av dataen din, hjelp i matematiske spørsmål og lignende.

Herse
Datter av Zevs og Selene. Hun er personifikasjonen av dugg.

Hesione
Havgudinne kjent som ”Dronningen av Asia”. Herakles skal ha reddet henne fra en stor sjødrage. Hesione representerer Havet.

Hesperidene
Gudinnetrio; Aegle, Erytheia og Hesperis (muligens en fjerde: Arethusa). Solnedgangens gudinner, nattens døtre, som holdt til i en hage lengst mot vest. Atlas, titanen som bærer himmelhvelvingen er deres far. Det er hos hesperidene gudenes ”gullepler”, ungdomseplene som leger sykdom og sår, blir oppbevart. Den som får smake av disse vil aldri eldes. Gudene kan være glade for at disse eplene blir passet godt på, og at det aldri minker av dem. Slike enestående epler var Gaias bryllupsgave til Zevs og Hera. Hesperidenes far Atlas stjal eplene, mens Herakles i hans sted holdt oppe himmelhvelvingen.

Hestia
Romerenes Vesta. Hestia er datter av Kronos og Rhea, og søster av Zevs. Kanskje det er denne tanten Artemis og Athene har hatt som forbilde, jomfrugudinne som hun er.
Paradoksalt nok er Hestia blitt sett på som Den Store Mor. Hun beskytter nyfødte barn, passer hus og hjem. Hun er Arnens gudinne, den som passer på at varmen ikke slukner.
Da Zevs var blitt den øverste på Olympen, delte han makten med sine søsken. Da han spurte Hestia hva hun kunne tenke seg å rå over, sa hun: ”Jeg velger meg evig jomfrudom, og førstegrøden ved alle ofringer.” Siden ble det ved hvert måltid ofret vin og mat til Hestia, og hver gresk by hadde offentlige Hestia-templer med arner, der ilden aldri fikk gå ut. Ilden ble voktet av jomfruer i seks til tolvårsalderen som ble kalt vestalinner (etter romerenes Vesta). Disse ble valgt ut blant de beste familiene i området. De var prestinner i ca 20-30 år, og når de kom ut igjen giftet de seg og fikk høy rang i samfunnet.
Hestia forble jomfru, men det manglet ikke på frierier. Det sies at både Apollon og Poseidon beilet til henne, men uten hell. En annen, mindre guddom, Priapos, prøvde en dag å liste seg innpå Hestia mens hun lå og sov på marken. Men et esel begynte å skrike, slik at gudinnen våknet, og Priapos flyktet det raskeste han kunne.
Hestia er den trofaste og stedsbundne. Hun forlater aldri Olympen, slik som mange av de andre gudene har for vane å gjøre. Det blir fortalt svært få sager om henne, men så var hun og blyg og manglet totalt eventyrlyst. Man finner få bilder av henne, men hun er sagt å være statelig og ærverdig. Hun har en ildfarget drakt og langt, tett slør over hodet. Ofte bærer hun en liten lampe eller offerskål i hånden.
Jomfrugudinne. Gudinne for ildstedet (peis eller ovn), hus, hjem, familien, samfunn, beskytter av disse og nyfødte barn. Påkall Hestia når du skal bygge / leter etter et hus, pusse opp en leilighet, ved jakt, om du ønsker stabilitet, sikkerhet og harmoni i hjemmet og for en samlet familie. Og for å sikre hjemmets velstand og fremgang.

Himeros
Han er kjærlighetslengselen og den seksuelle lengselens gud. Han følger Eros eller Afrodite.

Horaene
Døtre av Zevs og Themis. De er de tre greske årstidene, Tallo (blomstringstid) som er spiringen eller våren, Auxo (veksttid) som er veksttiden om sommeren og Karpo (innhøstningstid) som er innhøstningen om høsten. Alle tre horaiene er i tjeneste hos Zevs og Hera. De kan også opptre sammen med Afrodite. I følge med musene hender det også at de er. Årstidgudinnene vokter himmelporten, der de deler ut regn og solskinn. Åpne porter gir et glimt inn til gudene, det betyr solskinn. Stengte porter gir regn. De sies også å være gudenes jordmødre, og inspirerte tidligere prestinner til å trene opp menn i de seksuelle mysterier. De representerer fødsel. De er den minkende månens volver, tredje del av en trippelhet der Moraene er nymånens jomfruer og Graiene er fullmånens mødre.
Horaene har også en rolle som representanter for lov og orden i samfunnet. Da heter de Eunomia (god orden), Dike (rettferdighet) og Eirene (fred) og er alle gudinner for orden som holder samfunnet stabilt.
Representerer de tre årstider og kontrollerer plantenes vekst. Volver. Værgudinner, de deler ut regn og solskinn. Påkall dem for solskinn ved en spesiell anledning og lignende.

Horkus
(Løfte). Sønn av Eris. Løftets personifisering.

Hyacinthus
Vegetasjonsgud. Han var elsket av både Apollon og Zephyrus, men returnerte kun Apollons kjærlighet. Da Hyacinthus og Apollon en dag kastet diskos sammen blåste den sjalu Zephyrus diskosen rett i hodet på Hyacinthus så han døde. Apollon skapte da hyasintblomsten fra hans blod.

Hybris
Personifikasjon av mangel på selvbeherskelse og på uforskammethet. Han er ikke særlig kraftfull, og tilbringer mye tid blant de dødelige.

Hygeia
(Helse). Datter av Asklepios. Gudinne for helse og sunnhet. Giver av god helse. Hun representeres som en ung, smilende aktiv gudinne, som Apollon fant interessant. Hun avbildes med en asklepiosstav, med en slange om armen og av og til med en krans av laurel.

Hymen(aios)
Romerenes Hymen. Sønn av Afrodite og Dionysos, bror til Priapos. Han er bryllupets- , bryllupsgledens og ekteskapets gud. Personifikasjonen av bryllupssangen. Han ble gitt rollen som grunnlegger og beskytter av bryllupsrettigheter. Han sies å være Eros´ lekekamerat, og bor sammen med Musene. Han er ung og smekker så han nesten ligner en jente, og avbildes av og til naken, med en gyllen mantle med en fakkel i hånden eller slør.

Hyperion
En av titanene, sønn av Gaia og Uranos. Gift med Theia, og sammen fikk de tre barn; Helios, solen, Selene, månen og Eos, morgenrøden.

Hypermnestra
Vanngudinne.

Hypnos:
Sønn av Nyx, natten, og Erebos, og bror til Thanatos, døden. Søvnens – og drømmens personifisering. Han fremstilles som en yngling med valmueblomster i håret og med et lite drikkehorn i hånden hvorfra søvnen triller ut og ned på mottakerene. Av og til er han naken, eller lettkledd. På hodet hans har han vinger fra en hauk eller nattfugl, som vokser ut fra tinningene, og ved sin side har han en øgle. Hypnos lever i underverdenen sammen med broren Thanatos. Det var han som ga Endymion evnen til å sove med åpne øyne, slik at han kan se sin elskede Selene.

Iakkhos
Muligens sønn av Zevs, og også assosiert med Demeter, som mor. Han er guden som råder over festlighetene i Eleusis. Han er en festgud som senere ble blandet sammen med Dionysos.

Iambre
Gudinne for glede og lykke.

Iapetos:
Sønn av Gaia og Uranos, og en av titanene. Han brøt med tradisjonen om at en titan skulle gifte seg med en annen tita, og giftet seg heller med Klymene, datter av Okeanos og Tethys. Far til Atlas, Menoitios, Promethevs og Epimethevs. Disse ble mellomleddet mellom gudene og menneskene. Han ligger lenket i Tartaros sammen med sin bror Kronos. Det regnes at opphavet til de dødelige gikk tilbake til Iapetos.

Iaso
Datter av Asklepios. Legevitenskapens gudinne, gudinne for helbred.

Idothea
Havgudinne.

Ikelos
Sønn av Hypnos og en av Oneiroiene som er personifikasjoner av de forskjellige typer drømmer. Han skaper former av mennesker i drømmene.

Ilithyia
Beskytterinne og gudinne for jordmødre. Hun hjelper til under fødsler.

Iris
(Regnbue). Iris er en titanide, datter av Thaumas og nymfen Elektra, søster av Harpyene, og er regnbuens jomfruelige gudinne. Ettersom regnbuen spenner seg fra himmel til jord, har gudene gjort henne til sitt sendebud, spesielt Hera. Hun er også en løfte-taker for gudene noen ganger, da hun bærer et beger med vann fra elven Styx, som vil gi gudene sløvhet skulle de bryte sine løfter. Som Hermes har hun vingesko, men også vinger på ryggen, og kjolen hennes består av duggdråper som skinner i alle regnbuens farger. Noen ganger har hun en glorie som reflekterer regnbuens farger, der hun rir på den. Det var hun som fylte skyene med vann fra sjøer og elver slik at det igjen kunne falle på jorden i varsomme fruktbarhetsgivende dusjer. Når buen hennes dukket opp i skyene bød bøndene den velkommen til å regne på deres marker, og æret gudinnen som de så i den fargesprakende buen. Attributt er en vannmugge.

Kabirer
Mysterieguddommene.

Kalliope
(Vakker stemme). En av Musene. Vokter av heroiske dikt. Hun sees på som lederen for Musene, hvorpå hun av og til opptrer som deres representant der hun sitter med et skriveredskap og papir? Andre ganger står hun, kronet med en krans med en manuskriptrull eller en pipe (tuba) omsirklet av laurbærkvister i hånden. Mor til Orfeus og Linus ved Apollon.

Kallisto
En nymfe i Artemis´ jaktfølge. Hun ble voldtatt av Zevs da han gjorde seg om til Artemis for å vinne hennes tillit. Kallisto prøvde å skjule sin gravide tilstand, men en dag da alle nymfene og Artemis gikk for å bade i en kilde var det intet hun kunne gjøre. Artemis, som krevde dydighet fra sine følgesvenninner, forviste henne fra gruppen. Samtidig ville Hera hevne seg på Kallisto, og gjorde henne om til en bjørn. Barnet hun fødte ble hentet av Hermes for å bli oppdratt av hans mor Maia. Barnets navn var Arcas, som betyr bjørn, og han vokste opp til å bli en god jeger. Videre fortsetter historien forskjellig: 1: Artemis drepte Kallisto selv, under jakt. 2: Arcas drepte sin egen mor da bjørnen (moren) prøvde å omfavne sin sønn. Zevs syntes synd på dem begge og gjorde dem om til stjernekonstellasjoner på himmelen. Kallisto ble Ursa Major, ”Storebjørn”, mens sønnen ble Ursa Minor, ”Lillebjørn”. Gudinne over Ursa Major – konstellasjonen.

Kalypso
En av Okeanidene. Hun er en dødsgudinne og beskytterinne av svartosptrær. Hun vokter en fontene for udødelighet på øyen Ogygia. Hun ba den skipbrudne Odyssevs å bli hos henne i syv år mot at han ble udødelig, men ble beordret av Zevs å la ham gå.

Kaos
(Tomrom). Den første eksisterende ”skapning”. Det som alt oppsto fra.

Kastalia
Fontenegudinne. Hennes fontene på Mt. Parnassus var Musenes hellige sted. Gudinne for kunst.

Kastor
En av to tvillinger, den andre Polydeukes. Polydeukes er udødeligheten og Kastor dødeligheten. De er begge beskyttere av folk i nød, spesielt havsnød.

Kelaino
(Mørket). Barn av Thaumas og Elektra. Mor til Xanthus og Balius, Akilles´ overnaturlige hester, ved Zephyrus. En av Harpyiene, uværets ånder, voldsomme orkaner som feier over havet og drar med seg alt de kommer over.

Kentaurer
Kentauren er en fantasiskapning, halvt hest og halvt menneske i helfigur med hestekropp bakentil, senere bare med menneskelig overkropp. De er barn av en dødelig mann, Ixion, som var gjest hos gudene, og som ble grepet av begjær etter himmeldronningen Hera. Som straff forvirret Zevs sansene hans, og i sin forvillelse tok han en sky i favn, i den tro at det var Hera. Av denne skyen ble kentaurene født. Halvville streifet de nå om i skoger og på sletter. Som naturvesener var de uberegnelige, men kunne være imøtekommende overfor mennesker. Det var derimot farlig å stole på kentaurene.
Deres svakhet for vin er grunnen til at de ofte dukker opp i dionysiske scener i selskap med nymfer og satyrer.

Ker
Døds eller skjebnesdaimon.

Kerberos
Den trehodete vakthunden som vokter inngangen i Hades. Barn av kjempen Tyfon og monsteret Echidna (halvt kvinne / slange). Han lot de døde sjelene passere, men ingen slapp ut. Ytterst få ganger har noen sluppet unna.

Kheiron / Khiron
En kentaur, sønn av Kronos. Han var en vis lege og profet, og lærte opp bl.a. Herakles, Iason, Akilles og Asklepios. Da han fikk et uhelbredelig sår, ga han sin udødelighet til Prometheus, og døde. Zevs gjorde ham om til stjernekonstellasjonen Sagittarius.

Khimeira
Gudinne over vulkaner.

Kirke
Datter av Helios. En hekselignende gudinne. Hun symboliserer forføreriske kvinnelige vesener som med trolldomskraft får beundrerne til å glemme sin verdighet. Hun forførte Odysseus på hans reise hjem fra Troja. Kirkes farlige makt og forføreriske tryllekunster fikk ham til å forelske seg i henne. Hun forvandlet hans menn til svin, men da hun hadde blitt overvunnet av en motformel som Hermes ga Odysseus, ga hun seg. Videre forvandlet hun mange av de mennene hun elsket til dyr.
Volve. Hun er en mørk månegudinne, skjebnespinner, gudinne for fysisk kjærlighet, trolldom, fortryllelse, precognitive drømmer, sort magi, heksekunster, gryter, helbred ved urter. Hun vever skjebner, og kan forandre skapelsens krefter ved knuter / fletter i sitt hår.

Klio
(Feire). En av Musene. Hun er vokter av Historien. Hun avbildes sittende med en krans av laurbærblad. I hånden har hun en halvåpen pergamentrull, og ved siden av henne en sylinderisk boks med flere av disse manuskriptene. Andre ganger avbildes hun stående, med en rull med manuskripter i den ene hånden og et skriveinstrument i den andre. Mor til Hyacinth.

Kloris
Svarer til romerenes Flora. Hustru til Zefyros. Hun er blomstergudinnen, gudinne over steder skygget av trær. Hun er personifikasjonen av våren. Zevs gjorde nymfen Kloris udødelig og ga henne evig ungdom fordi hun var Hermes’ hustru, og Hermes ba ham om det.

Kloto
(Spinner). Den yngste av de tre Moraene (Fatene). Skjebnegudinner.

Koios
En av titanene. Far til Leto, morfar til Apollon og Artemis.

Komodia
Gudinne for fornøyelser.

Konkordia
Hun er enighetens gudinne.

Kore
Et annet navn på Persefone. Hun het Kore i sine tidligere år, men da hun kom tilbake til jorden i voksen alder, etter å ha blitt røvet av Hades, var hennes navn Persefone. Kore er jomfru - og den voksende halvmånens gudinne.

Koronis
Mor til Asklepios.

Koros
Gudinne for overflod.

Krios
En av titanene, sønn av Gaia og Uranos.

Kronos
En av titanene. Sønn av Uranos og Gaia. Han anførte sine søsken, som alle hatet sin far for å ha stengt dem inne, og kastrerte sin far. På den måten kom han til makten. Han er personifikasjon av tiden, selve evigheten. Han var gift med Rhea, og fikk Hades, Poseidon, Demeter, Hera og Hestia med henne, men ettersom det en gang var blitt spådd at en av hans sønner ville ta makten fra ham, slukte han de nyfødte barna. Da Rhea fikk Zevs, gjemte hun ham hos tre nymfer, og der vokste han opp. Det endte med at Zevs kom i tjeneste hos Kronos, og lurte et kraftig brekkmiddel ti ham, så han kastet opp søsknene igjen. Slik begynte titankrigen, der Zevs seiret og tok over makten.
Andre myter om Kronos beskriver ham som en mild og vennlig gud som ble feiret under en fest kalt Kronia, etter innhøstningen. Man forestilte seg at Kronos ble brakt til De Saliges Øyer etter sin død og levde der i lykke og overflod. Han var muligens en frø og jordbruksgud, avbildet med en kornsigd. Gud over frø.

Kybele
Likestilles med Rhea. Hun er den store Modergudinnen, og mor til alle gudene. Gudinne for jord og grotter, den naturlige verden og dens formasjoner, ville dyr (spesielt løver), mørk magi og hevn. Hennes partner er Attis, som også er hennes barnebarn. Hun er den fremste guddommen for mysterier og religioner. Hennes er granateplet, bjørnen, løven, bien, sigden og pisken.

Kyklopene
Barn av Gaia og Uranos. Enøyde sterke kjemper som var riktig dyktige i smed- og mekanikerkunsten, men de hadde ikke noe selvstendig oppfinnsomhet, alltid slaver i tjeneste hos en som var mektigere. Til tider arbeider de for Hefaistos. Det var kyklopene som laget Poseidons trefork og tordenkilen til Zevs. Arges, torden, Brontes, lyn og Steropes, lys.

Kilder:
Guder, Volver og Sjamaner - Kjellrun Fosmark
Myter fra hele Verden - Peter Madsen
Gresk Mytologi - John Pinsent

http://www.pantheon.org/
http://www.mythweb.com/encyc/
http://www.arild-hauge.com/index.htm