Greske Guddommer D - F

Daeira
Gudinne for kunnskap.

Dafne
(Laurbærtre). Datter av Peneus. Nymfe som mislikte menns omfavnelser og foretrakk å danse alene i fjellengene. Da hun ble jaget av Apollon, ba hun sin far om hjelp til å forbli dydig, og ble gjort om til et laurbærtre. Apollon velsignet da treet og gjorde dens krans til et symbol på guddommelighet og åndens seier.

Daimoner
En daimon er en guddom som viser sin kraft i naturen. Den ligger gjemt i tingene og naturen, og er så å si deres natur. Daimonene inntar en mellomstilling mellom guder og helter. Man kan si at et menneske har sin daimon, det er skjebnen. Dør et menneske tidlig, er dets daimon en forbannelse, går det et menneske godt, har det en lykkebringende daimon. En daimon sender ulykke og vonde drømmer. Det uforklarlige, det uventede og det irrasjonelle i tilværelsen skyldes en daimon. Det forklarer at ordet utviklet seg til demon.

Dais
Personifikasjon av det overdådige måltid.

Damia
Gudinne for planteveksten i naturen. Likestilles med Persefone.

Damon og Pythias
To unge menn hvis lojalitet overfor hverandre symboliserer ekte vennskap.

Danaë
Mor til Persevs. Kongedatter som av sin far ble steng inne i et kobbertårn. Der besøkte Zevs henne i form av et gyllent regn, hvoretter hun fødte Persevs.

Danaider
Fontene og vanngudinner. 50 døtre av Danaus. De flyktet med faren fra hans tvillingbror Aegyptos, men Aegyptos´ 50 sønner forfulgte dem og tvang Danaus til å gifte bort sine døtre til dem. Danaus gjorde så, men ba døtrene drepe sine ektemenn på bryllupsnatten. Alle døtrene gjorde dette, unntatt Hypermnestra, fordi hennes mann var vennlig og sparte dyden hennes. I Hades ble danaidenes straff å fylle vann i et kar ved hjelp av bøtter med hull i bunnen, det er til og med nevnt siler!

Danu
Aegeansk modergudinne.

Daphnis
Gjeter som oppfant hyrdediktene. Sønn av Hermes og en nymfe.

Deimos
(Skrekk). Sønn av Ares (og Afrodite). Personifisering av skrekken. Han følger Ares i kamp.

Deino
(Frykt). En av Graiene. Datter av Forkhys og Ceto. Søster av Enys og Pemfredo.

Demeter
(Jord-Moder). Svarer til romerenes Ceres. Datter av titanene Kronos og Rhea. Navnet hennes betyr: Meter = mor, og De = delta, triangelet, kvinnelig genitaltegn kjent som vulvaens bokstav i det greske alfabetet. Hun var ikke gift, men fikk en sønn og en datter med Zevs, og denne datteren holdt hun mye av. Det var Iakkhos og Kore/Persefone. En dag gikk Persefone med slavinnene og ternene sine på marken og plukket blomster. Da fant Persefone en urt med hundre blomster, og duften av urten fylte himmel og jord, luft og hav med latter og boblende livsfryd. Persefone hadde aldri før sett en slik urt, og grep etter den med begge hender. Da åpnet jorden seg, og underverdenens hersker, Hades, åpenbarte seg i en vogn forspent med fyrrige svarte hester. Hades grep sin niese, Persefone, om livet og svingte henne opp i vognen sin. I full fart rullet vognen ned i jorden igjen, og jorden lukket seg bak dem. Dag og natt flakket Demeter omkring på jorden og lette etter Persefone. Hun sørget og lette, men fant henne ingen steder. Hun smakte ikke mat, hun vasket seg ikke, hun bare sørget. Og mens Demeter gikk omkring i sin fotside svarte sørgedrakt, var det ingenting lenger som spirte og grodde. Åkrene lå svarte, hungersnøden truet menneskene. Da fikk Helios, som ser alt, øye på beltet til Persefone der det fløt i en elv. Helios fortalte Demeter hva han hadde oppdaget, og slik kom Demeter på sporet av Persefone. Demeter vendte seg til faren til Persefone, Zevs, og fortalte hva hans bror var mistenkt for. Zevs sendte bud på Demeter og Persefone, og på Olympen ble det gjort stor stas på dem. Hades var også invitert. Zevs meklet, partene kom til forlik. Hades lovte å sende Persefone tilbake til Demeter dersom Persefone selv ville det.. Men Hades hadde ikke tenkt å gi så lett slipp på den vakre konen sin. Før han sendte henne tilbake, ga han henne et granateple. Persefone spiste det og svelget frøene. Det gjør at når Persefoneer tilbake på jorden hos Demeter, så lengter hun tilbake til Hades i underverdenen, selv om hun også vil være sammen med Demeter oppe på jorden. Derfor stiger hver vår Persefone, vakker som et guddommelig syn, opp på jorden for å glede Demeter. Det blir fest og glede døgnet rundt. Og opp av jorden skyter kornet, gresset gror, blomster spirer, for nå gleder Demeter seg. Men i en tredel av året, i de kalde og mørke vintermånedene, tilhører Persefone Hades. I bryllupet til Harmonia og Kadmos forelsket Demeter seg i Iason . De to rømte festen og elsket oppe på en pløyd mark. Zevs så molden på klærne deres, og i sinne drepte han Iason. Etter denne hendelsen fødte Demeter Plutos. Demeter er månen, årsvekstens- og kornets gudinne, altså en skikkelig bondegudinne. Avbildet som en vakker blond kvinne i sin lyseblå kjole, sittende på sin steintrone dekorert med kornakser. Valmuen og kornakset er attributtene hennes. Både hun og datteren hennes Persefone har fakler i hendene. Hennes er løven, hveten, byggkornet, myrra, rosen, valmuen og granateplet. Av alle gudene er hun den mildeste og den høyest elskede. Hennes er innhøstningsfesten og høsttakkefesten. Modergudinne. Gudinne for fullmånen, bruks-natur som årsvekst og korn, innhøstningsfesten og takkefesten. Påkall henne om du ønsker å unnfange eller når fødsel og små barn er med i bildet, for eksempel beskyttelse av barn, eller om du ønsker en fruktbar hage og innhøsting. Også under innhøstning eller Lughnasadh og Mabon. Ære henne ved å ta vare på jorden og tenke miljøvennlig. Gudinne for : den blomstrende, overflodsrike jorden, høsten, innhøstningen. Frue for : jordbruk, fruktbarhet. Dyr : løve, slange, trane. Planter : korn, rug, bygg, hvete, myrra, rose, bønner, valmue, granateple. Element : Jord. Retning : Nord. Månefase : Fullmåne, Moderaspektet. Symboler : fakkel. Festival : Thesmophoria 22. oktober. Ekstra : Kilde til liv og fruktbarhet.

Demokratia
Mindre kjent personifisering av demokratiet.

Dendritus
Treets gud. Fruktbarhetsgud.

Derceto
Gudinne for fruktbarhet.

Diakosmos
”Gudinneunivers”. Uttrykk for ”ordenen” lagt over elementene i det primale kaoset for å gjøre klart for verdens skapelse. Representerer himmelen.

Dike
(Rettferdighet). Datter av Zevs og Themis. Rettferdighetens personifisering. Hun representerer skjebnen. Et annet navn på henne er Tykhe. Evrydike = universal Dike. Til henne dedikerte man gåtefulle knokkelbein (terninger) som ble brukt til å velge ofre og spå fremtiden.

Dino
Datter av Forkys. Hun er en av Graiene, de gamle havkvinnene, og søstre av gorgonene.

Dione
Datter av Okeanos. En av de kvinnelige titanene, urgudene. Hun var elsket av Zevs, og ble i noen versjoner mor til Afrodite. Hun er gudinne for månelunder, og var opprinnelig en orakelgudinne.

Dionysos
Tilsvarer Bacchus. Dionysos ble født uten mor. Zevs reddet fosteret ut av hans døde mor, som mest sannsynligvis var Semele, og plantet det inn i låret sitt. Da ni måneder var gått, sprakk byllen på låret til Zevs og dermed var Dionysos født. Han ble oppdratt av Nymfene i Nysa (hyadene). Herfra startet han sitt triumftog som skulle vinne ham både den jordiske verden, og en plass på Olympen. Den unge Dionysos hadde et kvinnelig følge, Menadene, som slet i stykker dem som satte seg imot å underkaste seg Dionysos når de var i ekstase. De feiret Dionysos titt og ofte, med orgier, der vinen fløt, og alle elsket fritt. Men Menadene kunne også være stille, rolige og milde, for Dionysos er ekstaseguden, men han gir også vellyst og fred. Dionysos og hans følge trivdes særlig godt hos nymfene på Helikon. Store fester med opptog der alle deltok, der Dionysos gjerne var til stede. Om våren ble det i Athen feiret store fester, dionysiser, til ære for ham. Komedien har sitt opphav i disse festlighetene, tragedien likeså. Musikk, sang og dans var en del av hyllesten til Dionysos. For dem som dyrket ham, betydde Dionysos fred og glede, og tro på et bedre liv etter dette.Det var Zevs som hjalp Dionysos til å bli ekstasegud. En gang da Dionysos ble fanget av sjørøvere, vokste det ut av treverket i båten vinranker som bandt armene på sjørøverene, og vin rant i stride strømmer. I redsel hoppet sjørøverene over bord, og ble straks forvandlet til delfiner. Zevs sørget for at mange som motsatte seg Dionysos som ekstasegud, ble rammet av blindhet eller død. Men at hans far skulle bo i et skyslott, og hans mor Semele skulle tilhøre underverdenen syntes Dionysos var upassende. Han dro til Hades, underverdenens hersker, og klarte med sin veltalenhet å overtale ham til å gi slipp på Semele. Han fikk til og med sørget plass til henne hos de udødelige på Olympen. Dionysos var en lidende gud, en tragisk gud. Han kunne være snill og grei og gjøre gode gjerninger, men kunne også være ond, og utføre stygge ting. Ofte gjorde han folk rett og slett gale. Opprinnelig ble han dyrket av kvinnene om våren ute i naturen. Kvinnene holdt seremonier på nattestid, rene orgier. Med fakler i hendene danset de hoiende og skrikende gjennom skogene. Og villere kunne de bli. Disse ble kalt Mainadene. Dionysos giftet seg med prinsesse Ariadne av Kreta, og han elsket henne høyt. Da Ariadne døde, satte Dionysos som et stjernebilde på himmelen den kronen han en gang hadde gitt henne i bryllupsgave. Vin -, fruktbarhetens - , spådommens- ekstasens - , vellystens - , fredens - og skrivekunstens gud. Fremstilles gjerne som en skjegget, kraftig, middelaldrende mann, sanselig og til dels vellystig, sittende over skrevs på en tønne, eller på et esel. Eller en vogn dratt av et villdyr. Han bærer ofte et beger, vinranken er hans symbol, og den slynger seg rundt tyrosstaven hans (spanskrør), med en kongle på toppen. Også Eføyen er hans. Dyrene hans er slangen, delfinen, tigeren, panteren og eselet. Gud for vin og alkoholens rus, ekstase og vellyst, fred, fruktbarhet, spådom, skrivekunst, komedien og tragedien, musikk, dans og sang, ekstatisk feiring, den visdom og innsikt man kan vinne gjennom det høyere plan av bevissthet som alkoholrusen gir.

Diwya
Mykensk himmelgudinne.

Doris
Vakker grønnhåret hav og vanngudinne. Hun er gift med Nereus, og er mor til Nereidene.

Dryader
Feminine treånder. Nymfer som er trærnes ånder. De representerer fruktbarhet.

Dryope
Vanngudinne.

Dysnomia
Personifisering av lovløshet. Datter av Eris.

Ececheira
Personifikasjon av våpenhvile. Gudinne for fred. Hun var med i de atletiske lekene i Olympen (de Olympiske Lekene) for å forhindre fiendtlighet mellom deltakerne.

Eileithyia
Datter av Zevs og Hera. Fødselsgudinne, gudinne over fødselssmerter og spinning. Hun tilbyr hjelp ved fødsler, og likestilles ofte med Hera og Artemis.

Eirene
Hun er fredens gudinne. Hun avbildes med en palme i hånden. Hun sies å være en av Horaiene.

Elais
Hennes er (oliven)oljen, og hun har makten over at den modnes og gir frukter.

Elasiiene
Gudinner for helbred av epilepsi. De forhindret epileptiske anfall.

Elektra
(Amber). Havgudinne som gir amber.

Eleos
Gudinne for barmhjertighet, nåde og fred.

Eleutheria
Frihetens personifikasjon.

Elpis
Gud over glede og lykke. Håpets gud. Det var han som sto over den sørgende Eros med en lilje.

Enodia
Gudinne for korsveier og porter.

Enyalius
Krigsgud.

Enyo
Svarer til romerske Bellona. Datter av Forkys. Den morderske krigsgudinnen som sammenlignes med Ares. Hun avbildes med et fryktsomt utseende, med flagrende hår der hun flyr hit og dit,dekket av blod, med pisk i hånden og bevæpnet med spyd og skjold. Personifiserer splittelse. Hun er en av Graiene, de gamle havkvinnene.

Eos
(Soloppgang). Svarer til romerenes Aurora. Hun er morgenrødets gudinne, gudinne for soloppgang og solnedgang og nye begynnelser. Datter av Hyperion og Theia, søster til Helios og Selene. Mor til de fire vindene, Heosforus og stjernene ved Astraeus. Med sine rosenrøde fingre åpner hun døren så Helios kan kjøre solvognen over himmelen på den nye dagen. Hun stiger opp etter Morgenstjernen (Lucifer) med sitt tospann, og himmelen låner for et øyeblikk fargen til hennes safranfargede kjole. Eos hadde en affære med Ares en gang, og som straff gjorde Afrodite henne til en nymfoman, og nå har Eos lettantennelige følelser, hun elsker unge menn og kidnapper dem om anledningen byr seg, men i lengden har hun lite hell med seg i sin elskov. Hun bortførte den vakre unggutten Tithomos, som hun fant uimotståelig, til sitt palass østenfor sol og måne, og ba Zevs gjøre ham udødelig. Dette kunne ikke Zevs nekte henne, men Eos glemte å be om evig ungdom for Tithomos, og dermed ble han gammel og senil, og alt som var igjen av ham var stemmen. Eos gjemte ham bak lås og slå i soverommet, men stemmen var der fortsatt. Til slutt forvandlet hun sin store kjærlighet til en sikade. Hun sies å være mor til vindene.

Epimetheus
Sønn av Iapetos, bror til Prometheus og hans motsetning. Navnet hans betyr ”den etterpåkloke.” Gud for etterpåklokskap.

Epione
Asklepios´ hustru. Hun var også en helbreder.

Erato
(Herlig / Lovely). Kjærlighetspoesiens Muse. Hun bærer en krans og spiller på en stor lyre med mange strenger, andre ganger holder hun lyren ved sin side i en hånd, og i den andre en pil eller krans av myrt og roser.

Erebos
(Mørke). Sønn av Kaos og bror av Nyx, natten. En av de første skapninger. Han er personifiseringen av mørket og den ytre skyggen som omringer underverdenen. Far til Hesperidene, Aether, Hemera og Kharon ved Nyx. Navnet brukes også om den delen av Hades de døde må passere på vei til Tartaros.

Eris
(Strid). Datter av Nyx. Følger med Ares. Stridens gudinne. Personifiserer drap. Eris har et gyllent eple som er så skinnende at alle vil ha det, Stridens Eple. Dette kaster hun inn blant venner slik at deres vennskap avsluttes med krangelen om eplet. Kaster hun eplet inn blant fiender blir det krig. Man hadde glemt å invitere henne til Peleus og Thetis´ bryllup, og hun hevnet seg ved å trille et gulleple inn mellom gjestene. På eplet sto det risset inn: til den vakreste. Gudinnene kastet seg over det, og påsto at det var til dem. Krangelen mellom de skjønne gudinnene Afrodite, Athene og Hera fikk følger, bl.a. Trojas fall. Eris holder til i underverdenen, sammen med Furiene, og ble sett på som søster, ledsager, noen ganger hustru, til Ares, massakrens gud. Hun er mor til Enyo.

Eros
(Begjær). Svarer til romerenes Amor og Cupido. Sønn av Afrodite og Ares. Det er han som med sine piler får folk forelsket. Han morer seg når han får i stand håpløse allianser. Amor har to typer piler. Ett sett med gullspiss, som gjør mennesker øyeblikkelig forelsket, og ett sett med blyspisser, som sørger for at det er over og ut med alt som heter kjærlighet mellom to. Disse pilene skyter han i blinde. Navnet hans betyr ”lengsel,” først og fremst seksuelt. Han er kjærlighetens gud, men samtidig er han den urkraften som setter i gang skapningen av verden. Men det reint seksuelle er også karakteristisk for Eros. Mange av de seksuelle symbolene tilkommer ham. Han tar seg ikke bare av kjærligheten mellom mann og kvinne, men også mellom menn og unge gutter, altså homofili. Han er også den som får noen til å avsky kontakt med andre. Ettersom han var gud for alt vakkert, og han fant visdom vakkert, var han også visdomsgud. Han blir sett på som en av de mindre gudene.Eros er svært knyttet til Afrodite. Han fremstilles som en leken, flygefør gutt som i sin kåthet erter moren sin og andre med pilene sine, uten å skille guder og mennesker fra hverandre. Ofte har han vinger, alltid er han vakker. Vanligvis ser vi ham som en liten gutt, av og til på overgangen til ynglinggalderen. Ikke sjelden blir han fremstilt i flertall, flygende rundt Afrodite. På fritiden spiller han med nøtter (som tilsvarer klinkekuler i vår tid).Psyke hette en vakker ung prinsesse. Så vakker var hun at Afrodite ble misunnelig og ba Eros om å få henne til å elske et dårlig menneske, men Eros ble forelsket i Psyke, og tok henne med til slottet sitt, der de levde sammen. Men han kom til henne bare om natten, i mørket, så Psyke visste ikke hvordan han så ut. Etter å ha blitt mistenkelig på grunn av søstrenes sjalusi, tente hun en natt en lampe for å se ham. Hun oppdaget da at hun sov med selveste Eros. Rasende for det hun hadde gjort, forlot Eros henne. Psyke vandret landet rundt for å finne ham. Over alt prøvde Afrodite å hevne seg på Psyke, og påla henne den ene oppgaven etter den andre. Til slutt fant Eros henne halvt død av alt slitet. Siden Eros elsket henne så høyt, og siden Zevs hadde medfølelse for Psyke, gjorde han henne udødelig, og de to elskede giftet seg på Olympen. Gud for kjærlighet mellom heterofile OG homofile, det seksuelle, seksuell lengsel, det som er vakkert, men også elskedes splittelse og det å slutte å elske noen og å avsky kontakt med andre. Giver av lidenskap og visdom.

Erse
En av den kvinnelige treenigheten av månegudinner som representerer månens faser. De to andre er Nemea og Pandia.

Eunomia
(God orden). Datter av Zevs og Themis. En av Horaene. Personifikasjonen av lovmessig orden. Hun levde ikke på Olympen.

Eunostos
Gudinne for møller. Euros(Av betydningen; brenne, å brenne). Sønn av Eos og Astraeus. Personifisering av østavinden. Han bringer varme og regn fra øst.

Euterpe
(Fryd / glede). En av Musene. Verner av musikkunsten, gledesgiveren. Hun står og spiller en dobbel fløyte, eller andre instrumenter.

Eutychia
Gudinne for glede. Likestilles med den romerske Felicitas.

Evronyme
Havgudinne. Hun var den fjerde av Zevs mange hustruer. Hun fødte ham de tre Gracer. Selv var hun månegudinne. Hennes statue var en havfrue i tre.

Evrosyne
(Festivitet, glede). Datter av Evronyme og Zevs. Hun er en av de tre Gracene. Gudinne over glede og lykke.

Evryale
Datter av Forkys. Hun er en av Gorgonene, uhyrer, og søstre til Graiene.

Faeton / Phaeton
(Den skinnende). Sønn av Helios. Da han fikk vite hvem faren var gikk han helt øst for å treffe ham. Han overtalte faren til å la ham kjøre solvognen, en dag, men hestene som kjente at de ble ledet av en svak hånd løp løpsk. Solen truet med å falle ned på jorden og brenne den. Zevs så dette og drepte Faeton med et lyn. Han falt ned i Eridanuselven hvor han ble funnet av nymfer som sørget for ham og begravet ham. Nymfenes tårer ble da til rav. Men for Etiopierne var det for seint – de var allerede blitt brent av solen og var blitt svart i huden.

Faetusa / Phaetusa
Datter av Helios, søster til Lampetia. De to har kontrollen over farens hjorder.

Fides
Han er guden for all troskap og løfter.

Fobos
Sønn av Ares. Personifiseringen av redselen.

Foibe / Phoebe
”Den lysende.” Datter av uranos og Gaia, en av titanene. Gift med Koios. Hun er mor til Leto, og mormor til Apollon og Artemis.

Forkys / Phorchys
Havgud. Sønn av Pontos og Gaia. Han levde på øyen Kefallenia i Vest-Hellas. Han er far til graiene, de tre gamle havkvinnene Enyo, Pemfredo og Dino, og Gorgonene, Sthenno, Evryale og Medusa.

Furiene, De tre / Eryniene / Eumenidene
Tisifone, Alecto og Megaira. De ble skapt da Kronos kastrerte sin far Uranos, av blodet som dryppet på bakken, Gaia. Navnene deres er Alekto (den utrettelige jegeren), Mageira (den misunnelige, uhyggelige og strenge) og Tisifone (hevnersken for mord). De holdt til i Hades, underverdenen, og var uhyggelige å se til, med svarte hundekropper, flaggermusvinger og slanger i stedet for hår, kledd i svart, med fakler, kniver eller slanger i hendene. De hadde til oppgave å bedømme sannheten når argumenter sto mot hverandre i en disputt mellom dødelige. De skulle også utmåle straffen til den som de mente hadde galt, når de avdøde skulle inn i Hades. Ingen som ble funnet skyldige klarte å unngå slagene fra de lange piskene deres. De fotfulgte mordere og menedere, straffer dem som neglisjerer sine plikter, dem som mangler tro, og dem som utfører noe kriminelt mot foreldrene sine eller sine klansfrender. De slipper aldri sitt bytte, men er på en annen side ikke interessert i å fange det, ettersom deres aktivitet er selve forfølgelsen. Når man avla en ed, påkalte man Erinyene, og de ble den personifiserte eden. Effekten deres på ofrene er galskap. Det hender også at de blir milde og viser nåde. Da blir de til Eumanidene, de ”god-hjertede”. Skjebne, rettferdighet - og hevngudinner.

Kilder:
Guder, Volver og Sjamaner - Kjellrun Fosmark
Myter fra hele Verden - Peter Madsen
Gresk Mytologi - John Pinsent

http://www.pantheon.org/
http://www.mythweb.com/encyc/
http://www.arild-hauge.com/index.htm