Greske Guddommer P - Å

Paean / Paeon
Gud for helbred. Han var også gudenes lege, men identifiseres ofte som Apollo, Asklepiis, Dionysos og Zevs. Han beskytter mot sykdommer og uhell.

Palaemon
Havgud, gud for havner. Se Melicertes.

Pallas
En av titanene. Sønn av Krios og Eurybia. Mann til Styx, far til Zeleus, Nike, Kratos, Bia (Eos). Han er en benevning av Athene.

Pan
(Beitepasser). Skog- og gjetergud. Sønn av Hermes og nymfen Dryops. Født så stygg at moren ble redd ham, men faren var riktig stolt av ham.

Pan verner om flokken av dyr, fremmer fruktbarheten og danser med nymfene. Han er ingen vakker skapning. Han blir oftest fremstilt som en yngre mann, han har dyriske drag og er halvt bukk. I eldre tider ble han fremstilt både med bukkehode og bukkebein, men i seinere tider ble hodet hans mer menneskelig, men ørene, skjegget og hornene var fremdeles bukkeaktige.

Pan er lystig og skadeglad som bukken. Som den sedløse bukken han er, er han stadig på jakt etter nymfer, ofte sammen med andre naturguddommer, satyrer og silener.
Dersom han får viljen sin er han oftest godmodig. Det fikk han ikke med nymfen Syrinx. For å unngå tilnærmelsene hans, flyktet hun ut i en sjø, der hun ble forvandlet til en sivplante. Av denne sivplanten skar Pan seg en sivfløyte, Panfløyten. Han vandrer rundt i fjellet med nymfene, blåser på Syrinx, panfløyten sin.

Fånyttes elsket Pan den vakre nymfen Ekho, men da hun ikke gjengjeldte kjærligheten hans lot han henne bli revet i stykker slik at bare stemmen var igjen.

Midt på dagen, når det er svært varmt, sover Pan, og gjeterene og buskapen, og de er da ikke i stand til å forstyrre. Til tider liker han ensomheten og kan være rolig og alene på en fjelltopp, der han speider utover, eller sitter fordypet langt inne i en skog. Men han er uforutsigbar. Av og til blir buskapen grepet av panikk, uten noe synlig grunn til det. Da er det Pan som er fremme, det er den paniske forskrekkelsen, panikken.

Gud for naturen, skogene, gjeterne, buskapen, fruktbarhet, latter, lidenskap og tilfeldig sex, musikk, menn, de som er gått vill. Påkall ham for hjel til å finne veien hjem om du har gått deg vill i skogen.

Panakeia / Panacea
Søster til Asklepios og Epione. Gudinne for kraften av helbred ved urter.

Pandia
(”Allskinnende”). Datter av Zevs og Selene, søster av Erse og Nemea. En av den kvinnelige treenigheten av månegudinner som representerer månens faser. De to andre er søstrene Erse og Nemea. Pandia er gudinne for lyshet, spesielt solens.

Pandora
Symbol for alt ondt som kommer fra kvinnekjønnet. Hun var den første kvinnen på jorden, og ble sett på som en ulykke for menneskeheten. Hun ble skapt av Hefaistos, på ordre fra Zevs som ville straffe menneskeheten for å ha mottatt ilden fra Promethevs. Hefaistos laget en pikeskikkelse av leire (vann og jord), Athene pustet liv i figuren og lærte henne de kvinnelige kunster, å sy vakkert og koke godt. Afrodite ga henne skjønnhet og lærte henne hvordan hun skulle være tiltrekkende på menn. Hermes lærte henne å bruke list, bedrag og falsk sjarme. Apollon ga henne musikk. Andre gudinner ga henne en kjole av sølv og la en krans av blomster om håret hennes. Piken ble så ført frem til Zevs, og gitt en eske av blankpolert kobber. Den måtte hun ikke åpne. Hun ble sendt til Epimetheus, Prometheus’ dåraktige bror, som svar på tale for at den sistnevnte hadde gitt menneskene ilden. Epimetheus tok forhastet imot gaven, Pandora, og samtidig hennes eske. Han låste den inne, og bar nøkkelen i beltet. Men Pandora stjal nøkkelen og åpnet boksen av nysgjerrighet, og ut for alt det onde og spredte seg utover jorden, dette som senere har plaget menneskene, slit, fattigdom, alderdomssvakhet, sykdom, sjalusi, laster, lidenskap og mistro. Zevs hevn hadde funnet sted. Men den ble ikke fullkommen. Pandora lukket esken igjen så fort hun kunne, men da lå det kun én ting igjen på bunnen. Håpet.

Pegasos
Den hvite bevingede hesten som sparket frem kilden Hippokrene på Musenes fjell Helikon. Pegasos skal ha sprunget frem fra Medusas hals da Persevs hadde hogd hodet av henne. Helten Bellerofon temte den med hjelp av et bissel Athene hadde skjenket ham, og ridende på denne hesten beseiret han siden den skrekkinngytende Chimaira (Kimære). Pegasos oppfattes som en vannhest som tilhører Poseidons følge, eller som en himmelsk lynhest. I symbollæren forener den hestens kraft og vitalitet med fuglens mangel på tyngde. Pegasos assosieres med den inspirerte diktekunsten, og dikterens ubendige ånd som overvinner jordiske vanskeligheter.

Peitho
(Overtalelse). Datter av Okeanos eller Hermes og Afrodite. Overtalelsen og forførelsens personifikasjon og gudinne, som følger Afrodite.

Pemfredo
Datter av Forkys. Hun er en av Graiene, de gamle havkvinnene, og søstre av Gorgonene.

Penelope
Gudinne over veving og vår.

Peneus
Elvegud. Far til nymfen Dafne.

Penia
Fattigdommens personifisering. Etter en fest hos gudene giftet hun seg med Phorus.

Penthus
Han var borte da Zevs delte ut oppgaver til gudene, så han fikk bare herske over æren de sørgende viste den døde; sorg og tårer. Han liker dem som gråter for de døde, og sender dem så mye sorg han kan fordi de er så flinke til å gråte, så den beste måten å slippe sorgen er å holde seg rolig og la det passere.

Persefone
Demeters høyt elskede datter. Hennes tidligere navn var Kore. Hun levde et stillferdig liv sammen med sin mor i fjellene på Sicilia. Hun vokste opp til å bli en av de vakreste ungpiker i landet, men likevel levde hun et stillferdig og beskjedent landsens liv. Hun ble røvet av sin onkel Hades, og ble dermed herskerinne i underverdenen. Halve året er hun hos ham, og resten hos moren. Granateplet, persille, pinselilje og hvitpilen er hennes attributter, og hun avbildes med en fakkel i hånden. Symboliserer våren, og er gudinne for innhøstningen, lik sin mor, men er også herskerinne i underverdenen, og da gudinne for døden. Hennes aspekter er som jomfru og moder.

Jomfru og Modergudinne. Gudinne over underverdenen og død, våren og innhøstningen. Be henne mykne sin mann Hades for å slippe å havne i deres rike om du befinner deg i en farefull situasjon.
Gudinne for : Underverdenen, innhøstningen, våren.
Planter : granateple, persille, pinselilje.
Trær : hvitpil.
Element : Jord.
Retning : Nord.
Månefase : voksende halvmåne, jomfrufasen.

Phanes
En av de første skapninger. Sønn av Kronos. Muligens far til Nyx. Han er gløden, det første lyset som oppsto fra Kaos.

Phantasos
En av Oneiroiene. Drømmegud sammen med Morfeus. Han lurer drømmeren med utallige og merkelige fenomener, spøkelser og skrømt.

Pharmacidene
Gudinner for helse og droger.

Pheme
Datter av Gaia. Gudinnen for berømmelse, ære og anseelse eller rykte, både på godt og vondt. Hun er søvnløs, alltid nysgjerrig og følger med, rask på foten. Pheme kunngjør alt hun ser eller hører om ved først å hviske det til et par personer, så høyere og høyere og til en større mengde, inntil hun til slutt farer over himmel og jord og forteller alle om det. Hun presenteres som en sped, sart og bevinget figur som holder en trompet.

Philomene
Gudinne over veving.

Philotes
Datter av Nyx og søster av Apate, Geras og Eris. Personifikasjonen av hengivenhet.

Philyra
Datter av Okeanos og Tethys. Gift med Nauplius. Mor til kentauren Kheiron. Gudinne for skjønnhet, parfyme, helbred, skriving, oppfinner av papir.

Phlegethon
Elven som renner med ild som brenner, men ikke fortærer. En av de fem hovedelvene i Hades.

Phobetus
(Skremmende). Sønn av Hypnos. En av Oneiroiene. Drømmegud sammen med Morfeus. Han former skremmende drømmer.

Phobos
(Frykt). Sønn av Ares og Afrodite. Følger Ares i krig.

Phoebe
Se Foibe.

Phoebus
Han er aspektet av Apollon som er nærmest assosiert med solen. Han fører Solvognen, og i noen myter solskiven også, og styrer timene og dagene. Gud for opplysning.

Phorcydes
Avkom av Forkys og Ceto; Graiene, Gorgonene og Echidna.

Phorcys
Se Forkys.

Phoroneus
Sønn av Inakos (elvegud) og okeaniden Melia. Han ble konge av Peloponnesus, og det var han som oppmuntret forlk til å samles i byer, og ble derfor skaperen av sivilisasjonen.

Phosphoros
(Lysbringeren). Personifikasjonen av morgenen, eller nærmere bestemt morgenstjernen.

Phtonus
Sønn av Dionysos og Nyx. Personifikasjonen av misunnelse. Han skal ha giftet seg med en mengde kvinner og drept dem fordi han trodde de var utro mot ham.

Pleiadene / Hyadene
Gudinner over konstellasjonen Pleiadene.
Døtre av Atlas og Pleione. Det fortelles vanligvis om 5 eller 7 av dem. De skal ha begått kollektivt selvmord i sorg over deres bror Hyas´ bortgang, og blitt gjort om til en tett stjernegruppe på himmelen. De vanligste navnene er: Aesyle, Ambrosia, Coronis, Dione, Eudora, Polyxo, Phaeo. Andre steder fortelles det at de ble gjort om til stjerner for å slippe unna jegeren Orion, eller på grunn av fortvilelsen over at faren Atlas måtte bære himmelen på sine skuldre til evig tid. Navn her er: Alcyone, Asterope, Celaeno, Elektra, Maia, Merope, Taygete.

Plutos
(Rikdom). Sønn av Demeter. Den materielle velstand og rikdommens gud. Plutos skal ha blitt blindet av Zevs for å ha delt ut sine attributter urettferdig. Hans attributter er et overflødighetshorn og en kurv fylt med mais.

Podarge
En av Harpyene. Mor til Xanthus og Balius – Akilles’ hester – ved Zefyros.

Poena
Gudinne for gjengjeldelse (hevn). Hun er Dikes, rettferdighetens horai, assistent.

Polidarius
Sønn av Asklepios. Han og hans bror var kjente helbredere.

Polybolus
Gudinne over visdom.

Polydeukes
En av to tvillinger, den andre er Kastor. Kastor er dødeligheten, Polydeukes er udødeligheten. Han er beskytter av hester, og begge tvillingene hjelper folk i nød, spesielt havsnød.

Polyhymnia
(Mange sanger). En av Musene. Verner av sang og retorikk, navnet hennes betyr rik i sang. Hun beskrives også som skaperen av myter, hvorpå hun avbildes med en finger mot leppene og en laurbærkrans på hodet. Andre ganger opptrer hun med et stille, oppmerksomt og studerende humør, mens hun lener seg forover på en støtte, med armene skjult under klærne, noen ganger med slør.

Ponos
(Sorg). Sønn av Eris. Tristheten og sørgingens gud og utdeler.

Pontos
Han er selve havet. En av de tidligste skapninger. Han steg opp fra Gaia og ble gift med henne etter titanstriden, og sammen fikk de Nereus, Thaumas og Forkys.

Poros
Sønn av Metis og Penias (fattigdommen) ektemann. Muligens far til Eos. Han er personifikasjonen av fordelaktighetens vei.

Poseidon
Romerenes Neptun. Sønn av Kronos, bror av Zevs. Havets hersker. Han bor i et praktslott under havet. Han opponerer litt mot Zevs, han er tross alt storebroren hans.

Også Poseidon blir sett på som usedvanlig kvinnekjær. Han blir gjerne fremstilt som en ærverdig, eldre herre med skjegg. På hodet hadde han en krans laget av sjøplanter.

Poseidon er hard, heftig og lidenskapelig. En trefork er hans attributt. Med den rører han rundt i havet og skaper storm og opprørt sjø, og jordskjelv. Men ved å blåse i en konkylie kan han også stille stormen. I Poseidons spor følger orkaner, jordskjelv og vulkanutbrudd. Denne oppgaven overlater han gjerne til sin hjemmeværende sønn, den vennlige Triton, som er halvt fisk, og som ikke skal være så veldig klok. Poseidon er ikke bare gud over havet, men også for alt annet vann, elver og innsjøer osv.

Det var Poseidon som ga hesten til menneskene. Av en klippe skapte han hesten.
Poseidon kjører rundt med spreke hippokamposer. Disse har hestens forkropp, untatt at føttene har tær med svømmehud imellom, og bakkropp som en fisk. Men ikke sjelden forekommer det at vognen til Poseidon er forspent med delfiner.

Poseidon er gift med Amfitrite, som er barnebarn av Okeanos. Dronning Amfitrite er nereide, de vakreste vesener som finnes i havdypet. Poseidon var vilt forelsket i Amfitrite, som var den vakreste av alle de 50 søstrene som utgjør nereidene. Med sitt lange, sjøgrønne hår som hun har flettet perler og koraller inn i, var hun rett og slett et syn for guder. Henne, og ingen annen, ville Poseidon ha til sin hustru, men Amfitrite takket nei. Han var for gammel for henne. Men Poseidon overøste henne med gaver fra sitt rikholdige overflødighetshorn, og det endte med at Amfitrite ble dronning. Og alle søstrene hennes ble hoffdamer. Deres eneste oppgave er stort sett bare å leke og more seg.
Akkurat som Poseidon liker nereidene også å skumme rundt med hippokamposer foran vognen, og de skal være litt av et skue.

Men selv om Poseidon fikk Amfitrite, satte ikke det stopper for den erotiske aktiviteten hans. Han hadde kjærlighetshistorier med gudinner, nymfer og dødelige. Svært mange går for å være etterkommere av Poseidon, noen er små elve- og havguder. Amfitrite var nok heller ikke mindre sjalu enn Hera, men vi hører ikke mye om noen store hevnaksjoner fra hennes side. Hun fødte ham tre sønner, men ekteskapet var ikke særlig lykkelig. Poseidon behandlet henne hardt og uvennlig.
Poseidon fikk bla en sønn og en datter med Demeter, nymfen Despoina og den ville hesten Arion. Poseidon var grisk etter jordisk gods, og kom opp i eiendomsstrid. I begynnelsen var han fornøyd med å være herre over havet, men senere gjorde han krav på herskerretten over Attika, der Athene styrte. Men striden vant Athene.
Gud over havet, sjøene, vann, elver, innsjøer. Han skaper opprørt hav, storm, orkaner, jordskjelv og orkanutbrudd, men stiller også stormer. Påkall ham for trygge sjøreiser, og husk å ære ham når du beveger deg over hans domene.

Pothos
Gud for engstelse, bekymring.

Potnia
Eldre, men viktig gudinne for natur, vegetasjon og fruktbarhet. Jordmoder. Attributter er slanger, dobbeltøkser, løver, duer, griffin.

Praxidice
Gudinne over rettferdighet.

Priapos
Det ryktes om at Priapos er sønn av Afrodite og Dionysos. Bror av Hymen. Han er guden med det enormt store og røde kjønnsorganet. Ja, så stort er det at når han er avbildet, og det er han ofte, så er gjerne kroppen hans mindre enn det! Ereksjonen hans er et symbol på virilitet og overflod. Han beskrives også som konstant kåt. Ikke så rart at han da er fruktbarhetsgud. Statuer av ham ble plassert i åkeren for nettopp dette formål. Vindyrking og hagebruk er han spesielt opptatt av som beskytter av hager og frukter. Han er også gud for fiskere og gjetere, husdyr, havner og hauger. Han lærte også opp menneskene til å holde bier. Bilder av Priapos ble ofte plassert ved utgangsdøren for be om at husets beboere også får nyte den overfloden Priapos har (i form av hans digre organ, som han ofte avbildes veiende, og det er alltid tyngre enn på den andre siden av vekten der det ligger symboler på rikdom).

Den sovende Hestia var en gang nær blitt voldtatt av Priapos, men da skrek et esel så gjennomskjærende høyt at Hestia våknet og klarte å holde den kåte karen på minst en armlengdes avstand. Men etter den dag har Priapos forlangt eseloffer. Grekerene feiret ham med ville orgier. Hos romerene ble han mest sett på som frukthagens vokter.

Gud for fruktbarhet, beskytter av hager, vin og fruktdyrking, fruktene, gjetere og fiskere, husdyr, havner, hauger, bier, menn, virilitet, potens. Påkall ham for en fruktbar hage eller frukthage, beskyttelse av husdyr. Menn som sliter med impotens kan påkalle ham for en slags viagra-virkning, og kvinner kan be om bedre seksuell nytelse. Heng et bilde av ham i huset eller bær et i lommeboken, for rikdom og overflod.

Prometheus:
(Den som tenker på forhånd). Sønn av Iapetos og bror til Atlas. Navnet hans betyr ”den som tenker på forhånd”, den kloke. Ifølge den greske myten skapte han mennesket av leire, og fikk Athene til å blåse liv i den. Han arbeider med ilden, lik Hefaistos, og er oppfinner og menneskevenn. Han er trollmannen, han som kan alt, til og med narre gudene. Han oppfant kalenderen, tall og bokstaver, skipsfart og metallstøping, og lærte dette bort til menneskene. Han stjal også ilden fra Olympen, og brakte den til jorden. Zevs straffet Prometheus ved å lenke ham fast på et fjell i Kaukasus, slo en påle gjennom kroppen hans, og en ørn kom hver dag og hakket leveren hans til blods, men ettersom Prometheus var udødelig, vokste den ut igjen slik at det hele fortsatte i en uendelig sirkel. Seinere skjøt Herakles ørnen med en pil, på oppdrag fra sin far Zevs, for Prometheus var etter sagnet den titanen som visste hvem hans etterfølger var, med sine spådomsgaver.

Prometheus er blitt gjort til symbol på kunstnerens kamp for sine egne idealer.

Proteus
Havgud. Han er kjent for sin spådomskunst og tendens til å skifte ham. Han var gjeter for Poseidons havhester og andre havdyr. Han er en visdoms-mester som vet alt om fortid, nåtid og fremtid, men må fanges for å få svar på spørsmål. Fremstilles som en gretten gammel mann.

Psyke
Personifisering av menneskets sjel og psyke. En gang var hun en ung pike som vekket Eros’ interesse. Psyke var en vakker ung prinsesse. Så vakker var hun at Afrodite ble misunnelig og ba Eros om å få henne til å elske et dårlig menneske, men Eros ble forelsket i Psyke, og tok henne med til slottet sitt, der de levde sammen. Men han kom til henne bare om natten, i mørket, så Psyke visste ikke hvordan han så ut. Etter å ha blitt mistenkelig på grunn av søstrenes sjalusi, tente hun en natt en lampe for å se ham. Hun oppdaget da at hun sov med selveste Eros. Rasende for det hun hadde gjort, forlot Eros henne. Psyke vandret landet rundt for å finne ham. Over alt prøvde Afrodite å hevne seg på Psyke, og påla henne den ene oppgaven etter den andre. Til slutt fant Eros henne halvt død av alt slitet. Siden han elsket henne så høyt, og siden Zevs hadde medfølelse for Psyke, gjorde han henne udødelig, og de to elskede giftet seg på Olympen.

Rhadamanthys / Radamant
En av dommerne i underverdenen på grunn av hans ærlighet og rettferdighet.

Rhea
Ofte kalt Kybele. Datter av Gaia og Uranos. Mor og hustru til Hellas’ tidligere guder. Datter av Uranos. Gift med sin bror Kronos. Hun fødte i all hemmelighet sønnen Zevs, da hun visste at Kronos hadde for vane å sluke sine barn (Hades, Poseidon, Pluto, Demeter, Hestia, Hera). Rhea ble tilbedt som en tidlig modergudinne over jorden med sine fjell og skoger, gudinne over himmelen, planteliv, fruktbarhet, og oppfinner av kunsten og magi. Hun avbildes ridende på en løve, med et septer i den ene hånden og en cymbal i den andre. Ved siden av henne er månen og en stjerne. Andre ganger avbildes hun sittende på en trone, med en løve på fanget, eller med en løve på hver side, eventuelt sittende i en vogn trukket av løver eller pantere. Hennes planter er myrra og eik.

Salmakis
Nymfe. Gudinne over fontener og kilder, våren. Hun elsket Hermafroditos så høyt at hun ble med ett med ham.

Satyrer og Siléner
(Rom: Fauner). Disse er mannlige fruktbarhetsdemoner. Skog og fjellguddommer. Et mannlig motstykke til nymfene. Satyrene er halvt menn, halvt hester. Silenene er halvt menneske, halvt geitebukk, med geitehorn i pannen, de fremstilles ofte som litt eldre, skallede drukkenbolter med ølvom, tykke lepper og potetneser. Satyrene og Silenene tilbringer tiden sammen med Dionysos, der de drikker, danser og jager nymfer. Føyten og lyren er deres attributter.

Selene:
(Av betydningen; lys, stråle). Datter av Hyperion, søster av Helios og Eos. Hun er fullmånegudinne, blandes ofte sammen med Artemis. Om kvelden stiger hun opp av Okeanos, hvor hun har badet, og kjører langsomt over nattehimmelen i sin vogn. Vakker er hun, men ikke så karakteristisk som sine himmelsøsken. Som regel tenker man seg at hun rir over himmelen ved nattetid. ”Oppe fra himmelen sender hun sitt strålende lys strømmende ut over jorden – og under dets glans åpner hele den deilige verden seg, selv luften vi puster i skinner i skjæret fra kronen hun bærer.” Slik lyder hymnen til Selene.

Selene hadde mange affærer, men ikke like mange som søsteren Eos. Med Zevs fikk hun tre døtre, en av dem er Herse – natteduggen. Med Pan fikk hun en hord med hvite okser. Selene forelsket seg i den vakre unggutten Endymion, og ba Zevs gi ham det han ønsket seg. Han valgte å være som han var – men død. Og nå sover han i den evige søvn i skjønnhet og ungdom i en grotte i Latmos. Dit vandrer Selene hver natt og bøyer seg over sin elskede. I en annen historie var Selene så forelsket i Endymion at hun forsvant fra nattehimmelen. Zevs så dette og ble rasende. Han sendte gutten inn i en evig søvn, men selv ikke dette endret Selenes kjærlighet for ham. En gang i måneden forsvinner hun fra nattehimmelen for å kjærtegne sin sovende elskede. Det sies at når månelyset faller over menneskene faller hennes kyss over Endymion.

Det sies at hun har tre døtre med Zevs, en av dem er Herse – navnet hennes betyr nattedugg. Selene avbildes som en moden og moderlig kvinne, kledd i en sølvkappe som reflekterer månens stråler, med en nymåne i sølv over hodet. Av og til rir hun på en hest eller en okse. Hun sees i moderaspektet.

Modergudinne. Fullmånegudinne, gudinne for løsninger og stjerner. Hun hersker over kvinnemysterier og tankekraft. Påkall henne når du søker et logisk svar på et spørsmål eller problem.

Semele
En av Zevs’ menneskelige maker. Hun er mor til Dionysos, som Zevs stjal fra hennes mage før han hadde blitt født, etter først å ha drept henne med det lyset som kommer fra hans person, da hun dåraktig hadde prøvd å få se ham i hans sanne åsyn. Hun representerer fruktbarhet, og det er hun som stimulerer begjæret i kvinnen, (lik romerske Stimula).

Silenos
Sønn av Hermes eller Pan, venn av Dionysos. Geitelignende gud for beiteområder. Det var han som ga Kong Midas sin gylne berørelse.

Sirener
Sirenene er fugler med kvinnehoder, døtre av Akheloos, demoner i slekt med kerene. De holder til på farlige skjær ute på havet og synger så fortryllende at sjøfolk styrer inn på skjæret for å høre mer, slik at de forliser og blir skylt opp på land, der knoklene deres ligger i hauger under de syngende fuglene. Man fortalte også at Sirenene åt ofrene sine. Sagnet forteller at om en sjømann uforstyrret seilte forbi dem, ville de kaste seg i havet og drukne. Sirenen gir uttrykk for sorg, og ble brukt på gravsteiner noen steder, slik duen brukes hos oss. Sene etterkommere av sirenene er våre havfruer.

Skotos
Mørkets personifisering.

Soteria
Sikkerhetens gudinne.

Spermo
Hun er herskerinne over såkornets fruktbarhet, og det er hennes ansvar å se til at de fruktes.

Sthenno
Datter av Forkys. Hun er en av Gorgonene, uhyrer, og søstre til Graiene.

Styx
(Den hatefulle, av betydningen; iskald). Datter av Erebus og nyx. Gift med Pallas, mor til Zeleus, Nike, Kratos og Bia. En elvegudinne / ånd for den underjordiske elven Styx hvis vann bringer ubevissthet om det berøres ((evig for dødelige, periode hos gudene). Det er ved denne elven gudene avlegger sine løfter. Bryter de dem vil det føre til tap av udødelighet.

Syrinx
Gudinne for musikk.

Telesilla
Gudinne for poesi.

Telesphorus
Sønn av Asklepios, bror til Hygeia. Gud med helbredende krefter.

Telphusa
Gudinne over fontener.

Terpsikhore
(Gleden ved dans). Dansens Muse. Hun bærer en krans, og spiller på en lyre, andre ganger holder hun cymbaler, med skjørtet trukket opp som om hun skal til å danse.

Tethys / Tethis
(Å skaffe seg av med / Kvitte seg med). En av titanene. Datter av Gaia og Uranos. Gift med Okeanos, og mor til nymfene - alle vann, elver og bekker. Også mor til Akilles. Hun er personifikasjonen av det fruktbare havet.

Thalassa
Datter av Aether og Hemera. Gift med Pontus, mor til de ni Telchines som er kjent som fiskebarn, da de har finner til hender, men hodet til hunder. Hun er personifikasjonen (ikke gudinne) av havet, skaper av alt sjøliv. Fiskemoder.

Thalia
(Festivitet). En av Musene. Vokter av komedien (parodien). Hun er ikledd en tunika med et sjal kastet over venstre skulder, så høyre arm er fri. I høyre hånd har hun en hyrdestav og i den venstre en maske.

Thalia
(Festivitet). En av de tre Gracer.

Thanatos
Sønn av Nyx, natten, og bror av Hypnos, søvnen. Dødsgud. Personifikasjonen av døden. Han ble avbildet som en alvorlig bevinget yngling med en sluknende eller sluknet fakkel i hånden. Det var hans oppgave å føre de dødes sjeler til underverdenen, om ikke Erinnyene gjorde det. Hans ubarmhjertige strenghet gjorde at han ble assosiert med smerte, og fremstilt som en kraftfull figur med loddent skjegg og et fryktsomme åsyn med store vinger på ryggen.

Andre ganger fremstilles han som entankefull ungdom, bevinget, stående med beina krysset, ofte med en urne med en krans ved sin side og en utbrent fakkel opp ned i hånden eller sommerfugler. Eller som en personifikasjon av uendelig hvile opptrer han i form av en vakker yngling, lent mot et tre med en arm slengt over hodet, noe som symboliserer hvile. Gud for smerte og død.

Thaumas
(Vidunder). Havgud. Sønn av Pontos og Gaia. Han giftet seg med Elektra, en av Okeanos døtre, og med henne fikk han Iris, og Harpyiene Aiëllo og Okypete og Kelaino.

Theia
(Gudinne). En av titanene, datter av Gaia og Uranos. Gift med Hyperion, og mor til Helios, Selene og Eos.

Themis
(Orden). Datter av Uranos (himmelen) og Gaia (jorden). Hun var Zevs andre hustru. Sammen med ham har hun tre døtre som alle heter Horae, Fred, Rettferdighet og Skjebnen, og Dike, rettferdigheten. Themis forble boende på Olympen selv etter at Zevs giftet seg med Hera, og han brukte henne som rådgiver når han hadde store problemer, fordi han satte stor pris på hennes dømmekraft og profetiske evner, hun kunne nemlig se inn i fremtiden. Det lot ikke til at Hera brydde seg om dette. Da Zevs bestemte seg for å utslette menneskeheten med en syndeflod rådet Themis mennesket Deukalion (sønn av Promethevs) og hans kone Pyrrha om å bygge en ark og bringe menneskeheten videre. Themis beskytter nemlig de uskyldige, og straffer kun de skyldige. Themis personifiserer regulariteten og organisasjonens dyder. Hun er på en måte gudenes sekretær som organiserer møter og saklister. Hun er også jordgudinne. Avbildes som høytidelig og streng i ansiktet, med en skålvekt i hånden.

Themis er ordet, rettferdigheten, lov og ordenens gudinne. Den menneskelige rettsordningens gudinne. Gudinne for menneskerettigheter. Jordgudinne. Gudinne for dans. Gudinne for gjestmildhet. Kall på henne når du trenger å grunne eller balansere energien din eller fullføre en vanskelig organisatorisk oppgave.

Tisiphone
(Hevnfull ødeleggelse). En av de tre Furier (Erinnyer).

Tmolus
Fjellgud. Han var dommer under en musikkonkurranse mellom Apollon og Pan.

Triae
(Småstein / Bergkrystaller). Tre hellige søstre som er jomfruer. De er mindre naturgudinner som kan se in i fremtiden og spå det ukjente ved inspirasjon, magi, tegn eller varsler. De lærte profetikunsten av Hermes. De fremstilles som unge kvinner med vinger og hvitt hår. Navnet deres – småsteiner – kommer av at fremtiden ble spådd ved å kaste småstein.

Triton
En havgud med vennlig gemytt. Sønn av Poseidon og Amfitrite. Kroppen hans har skjell som en hai. Han rir på bølgene, hester eller sjømonstre, med seg har han et vridd konkyliehorn. Når han blåser i det kan han røre opp bølgene ved å blåse hardt, eller roe ned havet ved å blåse varsomt. Han er halvt menneske halvt fisk, og hersker over havfolket. Triton bor i et gyllent palass under havet.

Tykhe
(Hell). Annet navn på Dike. Datter av Zevs, søster av skjebnegudinnene. Skjebnen, hellet og lykkens personifisering og gudinne. Seinere ble hun også gudinne for fremgang. Hun rettleder menns karriere. Hun avbildes ofte med vinger, med bind for øynene stående på en ball eller et hjul, eller med en ball på hodet, andre ganger med et overflødighetshorn og et dobbeltsidig ror. Hun er tilfeldighetens og lykketreffets gudinne eller personifikasjon.

Urania
(Himmelsk). En av Musene. Vokter av Astronomi. Hun avbildes sittende ved siden av en globus. I den ene hånden har hun et kompass, mens den andre peker opp mot himmelen. I andre tilfeller bærer hun en krone av stjerner, og holder en lyre, øynene hennes er vendt mot stjernene mens hun peker på noe på globusen ved siden av seg.

Uranos
(Han som oppholder seg i himmelen). Han var en av de første gudene, den første hersker, og identifiseres med (natte)himmelen. Han var barn av Gaia, men paret seg også med henne, og ble far til titanene, kyklopene og de hundrearmede. Han kunne ikke fordra avkommet sitt, så han holdt dem innestengt i moren. Gaia og sønnen, Kronos, inngikk et komplott for å styrte Uranos. Gaia ga Kronos en kniv, og da faren ville bestige henne kastrerte Kronos ham. Det blodet som falt på jorden ga opphav til Furiene og Jettene, og selve kjønnsorganet, som falt i havet frembrakte kjærlighetsgudinnen Afrodite.

Zefyr
(Vestavinden). Personifisering av vestavinden. Bror til Boreas, og far til Akilleus´ hester Xanthos og Balios.

Zelos
Nidkjærhetens personifisering.

Zevs
(Av ”Dyaus”; Gud). Sønn av Kronos og Rhea, født på Kreta. Ettersom Kronos hadde blitt spådd å miste makten til en av sønnene, slukte han alle de nyfødte søsknene til Zevs, men da Rhea fikk Zevs, gjemte hun ham bort hos nymfene Adrastia, Io og Amtaltheia. Her vokste han opp, inntil Rhea introduserte ham for Kronos som en dyktig og veloppdragen munnskjenk. Slik hendte det at Zevs blandet et kraftig brekkmiddel i Kronos’ vinglass, hvorpå Kronos kastet opp de fem søsknene hans, Hades, Poseidon, Demeter, Hera og Hestia. Zevs styrtet sin far og de andre titaner ned i Tartaros, og tok sin bolig på Olympos.
Herfra skapte han menneskeheten, først gullaldermenneskene, som levde i Paradiset. Der var det lek og sang og latter dagen lang, og all jordens overflod var gitt dem. Men etter hvert ble menneskene gamle og døde. De neste var menneskene i sølvalderen, men disse var trege og uintelligente, og ville ikke ofre til sine guder. I stedet kranglet og sloss de seg imellom, og Zevs utryddet dem da han skjønte at de ikke ville bli bedre.
Så skapte han bronsealdermenneskene, de var mer intelligente, men eller ikke noe særlig bedre enn menneskene fra sølvalderen. De skapte ikke vakre ting, men våpen til krig som de drepte med og havnet i underverdenen.
Til slutt skapte Zevs heltetidens mennesker ved hjelp av den vise titanen Promethevs.

Han ektet Hera, og vakte hennes skinnsyke ved utallige elskovsforbindelser, hvorved han ble far til et stort antall helter. Zevs hadde en periode da han var skrekkelig forelsket i Demeter, og de fikk en datter sammen, Persefone. Med Europa har han Minos, Rhadamanthys og Sarpedon, men Leto har han tvillingparet Artemis og Apollon, med Semele har han Dionysos, Helena og Polydevkes med Leda, Athene med Metis, med Maia fikk han Hermes, han drysset gullregn i fanget på Danaë, og resultatet ble Persevs. Dronningen Alkmene tok Zevs for å være mannen hennes, resultatet ble Herakles.
Zevs kalles gjerne Den Skinnende, Den Strålende. Han er de andre gudene overlegen.
De olypiske lekene foregikk til ære for ham. Han er temperamentfull, og når han blir rasende skjelver de andre gudene i frykt..

Zevs var selveste himmelguden. Han beskyttet det ordnede samfunnet, arvet gods, ervervet gods, han vernet folkerett (sammen med Dike) og ekteskap, gjestvennskap og gavmildhet. Det ble sagt at Zevs var de venneløses venn. Som fruktbarhetsgud ble han blotet til. Han var en orakelgud, værgud, skysamler, stormgud og tordengud, like avhengig av sin tordenkile som den norrøne Tor var av sin hammer. Skjoldet hans er laget av et geiteskinn som sprer lyn når han rister på det. Ørnen er fuglen og budbringeren hans, og eiken og fjelltoppene er hellige for ham.
Som rimelig kan være, påstås det at Zevs er en maskulin, vakker og harmonisk mann. Han skal ha svart, krøllet hår, men det er ingen som med sikkerhet kan si hvordan Zevs ser ut, for synet av ham kan ikke noe menneske tåle.

Som overhode for gudene verner Zevs om hustukten, slekten, vennskapen og bysamfunnet Siden han er den øverste garanten for lov og orden, blir rettferdighetsgudinnen Dike medarbeideren hans. Han verner både arvet gods og ervervet gods. Som Zevs Sotér er han redningsmannen som berger fra nød. Som Zevs Xenios tar han vare på gjestfrihet og sikrer fremmede som ellers ikke er vernet av bylovene.

”Du er størst av alle de udødelige, du evige hersker,
Zevs, du som er naturen og lovenes opphav, som styrer alt,
Hilset være du, ditt navn og vin allmakt hyller vi alle.
Din ætt er vi, vi mennesker, et bilde av altet er vi,
Bare skapninger som lever og ånder på jorden er vi.
Verdenslter, som kranser om jorden, lyder og følger deg
villig den veien du viser det, og du leder og styrer,
og i hånden din har du tordenen, den levende lynilden.
Med den styrer du fornuften for alt, og den breier seg
gjennom alt og alle og i himmelens stjerner.
Du er den største og høyeste, du alts konge og herre.
Intet på jorden skjer uten deg, å herre, og ingen ting
verken i havdypet eller i himmelriket.
Men fra deg stammer ikke det onde, som mennesket gjør.
Du vet å vende det onde til det gode.
Du lager orden i kaos, din kjærlighet omslutter alt.”

(Kleanthes).
Fader. Gud for himmelen, lyn og torden, høyder, stormer, rettferd, visdom, gjengjeldelse, tiggere, beskytter av dem som ikke kan forsvare seg selv. Han straffer dem som ikke hjelper andre mennesker som er i nød, ved å ta fra dem ting de er glade i.

Kilder:
Guder, Volver og Sjamaner - Kjellrun Fosmark
Myter fra hele Verden - Peter Madsen
Gresk Mytologi - John Pinsent

http://www.pantheon.org/
http://www.mythweb.com/encyc/
http://www.arild-hauge.com/index.htm