Kanskje min nye bolig er bedre isolert, kan man påstå, men begge husene er like gamle og av samme standard, og begge ligger i like landlige omgivelser, men likevel stagnerer overfloden av disse små, sorte lykkedråpene. Riktignok er ikke dette høysesong for husedderkopper, de har en tendens til å trekke inn til høsten og vinteren, men jaggu har jeg ikke tilbrakt nok sommernetter med en løvang i hendene og en feit åttearmet klump i stuekroken fordi jeg glemte å lukke vinduet etter at solen gikk ned. Jeg har alltid vært omringet av mye edderkopper, både i dagliglivet og i drømmene mine, noe som har vært ganske slitsomt for en som får panikkangst av små kuler av svart møkk på gulvet som i det hele tatt kan LIGNE en edderkopp, men nå begynner jeg pinadø å savne dem litt. Jeg skal derimot vokte mine ord, for er jeg ikke forsiktig får jeg vel anonyme, kravlende donasjoner i posten fra ivrige lesere av denne bloggen ;) Sakte i svingene!
Det skal nok mye til for at edderkoppen skal bli et totemdyr for meg, uansett hvor lykkebringende den er, men jeg kan lære å verdsette den mer enn jeg har gjort. Foruten hell og lykke representerer den mysterier, kraft og vekst. Den lærer oss at akkurat som edderkoppen vever sitt nett, vever vi våre liv med valgene vi tar, og den gjør oss bevisst på hvordan vi kan manipulere måten vi tenker på.
Andre tolkninger sier at edderkoppen representerer død, natten, det feminine, skjebnen, kreativitet, den skaper noe ut av ingenting og viser derfor at du også kan skape din egen skjebne. For meg er en uten tvil et lykkesymbol, men måten de, tross sin størrelse og manglende evne til å skade meg, skremmer meg, lærer meg å se mine handlinger fra utsiden. Jeg må tenke rasjonelt og ikke utifra et skremmende førsteinntrykk. Bare fordi noe ser ubehagelig og ekkelt ut, betyr ikke det at det ikke kan gi deg ditt livs mest fantastiske opplevelse.
Bilde:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar