Blodsøtt...

Jeg har vært skremmefascinert av blodappelsiner helt fra barndommen av, naturligvis på grunn av navnet, men det ga seg ikke heller da jeg for ikke lenge siden fant ut at etter at Bama skiftet blodappelsinens navn til "Røde Appelsiner" i 2006, økte salget med 70%! Jeg er tydeligvis ikke den eneste som har et anstrengt forhold til frukten, men at det sto så dårlig til ante jeg ikke. Nå har det seg slik at det sikkert har noe å gjøre med relanseringen og mersalg på grunn av økt eksponering i butikkene, men morsomme fakta er det likeså.

Så, til ære for alle oss liksomvampyrer, skal jeg dele en deilig oppskrift jeg brukte til Lysmesse. Lysmesse handler om solen, og appelsiner er et sterkt solsymbol, både i fargen og formen, så hva passer vel bedre enn å blande blodappelsin, som er sesongvare akkurat nå, og snø, som representerer sesongen, og lage blodappelsinsorbét?

"Denne e ikkje blodfarget"- Blodappelsinsorbét:

1/2 liter vann
375 gram sukker / 200 gram melis
3 store eller 4 små blodappelsiner (de kan være ganske små i størrelse)
(1/2 sitron)
(1 liten klype malt ingefær)


Rasp skall av 1 av appelsinene og sitronen (om du bruker rivjern, velg den siden som gir minst rasp, eller får du tenna full av skallbiter).

Skjær det resterende skallet av appelsinene og kutt ut kjernehusene med en skarp kniv (slik at du skiller de saftige delene fra skinnet). Press ut resten av saften av både appelsinene og sitronen og samle alt i en bolle. Stavmiks livskiten ut av det hele, til du har en klumpefri puré.

Sett inn diverse vittigheter om hva innholdet i bollen ser ut som. Har du sarte samboere, lås døren til kjøkkenet. Noen ting er kun for innvidde øyne.

Ha vannet i en kasserolle sammen med sukkeret og ingefæren (jo mer skallrasp og ingefær du tilsetter, jo mer vil smaken stikke på tungen, så vær forsiktig). Kok opp til sukkeret løser seg opp, tilsett blodappelsinpuréen og la det hele småkoke et par minutter for å trekke mest mulig smak ut av skallraspet.

Avkjøl væsken i en time i romtemperatur, og hell den over i en tom iskremboks eller plastbolle. Er du perfeksjonist kan du sile væsken for å unngå fruktbiter, men jeg velger alltid den late måten, da kan jeg alltid kalle det hjemmelaget etterpå ;)



Har du iskremmaskin skal jeg late som om jeg ikke hørte det. For alle oss andre setter vi boksen i fryseren. Etter 30 min. til 1 time tar du den ut og angriper sorbéten med stavmikseren for å unngå isbiter. Gjenta 2-3 ganger til hver halvtime eller time, og la så herligheten stå i fred et par timer, eller over natten.

Da skal sorbéten se noenlunde slik ut, litt skuffende i farge, den er mer lakserosa enn rød, men det kommer an på fargen på appelsinene.









Og slik ser resultatet ut...i fem minutter før det blir fortært. Heldigvis er det ganske mye å ta av, så du kan fint servere dette til 4-5 personer.

Nå skal jeg drømme videre om hvordan dette smaker på en varm sommerdag...

Bekymret?

Bekymringsdukker (fra spansk ” muñecas quitapenas”, ”dukker som fjerner bekymringer”) er pittesmå fargerike fyrstikkdukker som stammer fra Guatemala og Mayaene. De er tradisjonelt brukt av barn (som regel) som sliter med å sove på grunn av bekymringer, barnet vil holde dukkene i hånden, fortelle dem hva han eller hun bekymrer seg for, og legge dem under puten for natten. Det sies at dukkene overtar bekymringen slik at barnet kan sove godt hele natten, men tradisjonelt sett var det også en fare for at barnet aldri våknet igjen, fordi man mente dukkene stakk av med sitt offer.

Nå skal det ganske mye til for at disse dukkene skal klare å bære meg av sted i nattens mulm og mørke, men jeg fikk disse dukkene av en venn som hadde vært i Guatemala, og det viser seg at dette er et populært turistkjøp fordi de er så små og lette å ta med seg hjem. I tillegg er det en liten kuriositet som jeg i alle fall aldri hadde hørt om før jeg slo det opp. Dukkene har også blitt brukt på sykehus for å roe ned barn som har alvorlige sykdommer, og erstatter drømmefangere for å holde vonde drømmer borte.

Har jeg brukt dem? Ja. Virket det? Ja. Du får ut av det det du legger i det. Dukken fjerner ikke angst og redsel med et trylleslag, men det er en mental øvelse i å legge fra seg vonde tanker før man legger seg, for å oppnå bedre søvn. Legger du krystaller eller urter under puten for å huske eller provosere frem en spesiell type drømmer, fungerer dette på akkurat samme måte. Du holder dem i hånden for å lade dem med dine energier, snakk til dukkene eller visualiser hva du vil skal skje. Sliter du med angst kan du bære dem med deg i lommen, bh-en, hånden eller i en liten pung. Bruk dem for å erstatte dukker / poppets i bindende magi, de er enkle å lage og tar liten plass, noe som er bra dersom du bor med andre som ville få deg innlagt på mentalsykehus dersom de fant voodoodukker rundt omkring i huset. Bruk kun én dukke om gangen, og bytt dem hver natt.

For å lage en bekymringsdukke trenger du en tannpiker eller en liten treflis på ca. 2 - 3 cm (men du kan også bruke klesklyper av tre), surr tynn tråd om den ene tuppen (hodet) og svi tråden slik at den blir svart og ligner på hår. Bruk tynn metalltråd som du kan forme, surr den om pinnen for å lage armer og bein, og gå over igjen med fargerikt garn eller broderingstråd for å lage genser og bukser, eller klipp ut stoffbiter til skjørt og lim dem rett på pinnen. Tegn så ansikt på dukken med tusj eller blekk. Det er vanligst å lage et sett med seks dukker. Oppbevar dem i en fyrstikkeske eller annen boks når du ikke bruker dem.

Boks- og Eskemani

Et eller annet sted inni meg ligger det en liten bokssamler. Det slo meg i dag da jeg gikk gjennom "skumleskapet" mitt med alle urter, oljer, redskaper, bøker og flasker...og bokser og esker. Der er flust med bokser i alle varianter og av alle materialer, noen er i bruk, andre er tomme. Jeg skal, i mitt forsvar, si at de fleste boksene har vært gaver, men det hjelper heller ikke at jeg er uhelbredelig forelsket i alt som kan skjule hemmelige ting på en dekorativ måte. Selv om boksene står tomme, så tilfredsstiller det meg på en morsom, sykelig måte å se bokser stablet overalt, og jeg tør påstå at jeg kan klandre eventyr og myter for denne ulykken, Pandoras eske for eksempel (selv om den eneste ondskapen som tyter ut av mine bokser bare er mygg fra i fjor), trylleesker og magiske skrin. Dette er en skjult hobby som strekker seg langt over alle jenters drøm om å ha et smykkeskrin, men jeg overlater til Freud å fortelle meg hvilke syke intensjoner ubevisstheten min har for meg med denne boksmanien.


Jeg tror det hele begynte med dette skrinet. Det laget jeg i sløydtimen på barneskolen, og man trenger ikke mye hjernekraft for å forstå at her har vi med et drømmende barn å gjøre:

Deretter begynner man å tjene penger, og da kommer det dørselgere løpende fra alle kanter, i dette tilfellet var den en islandsk kar som hadde laget små trebokser for å tjene penger til en barneorganisasjon på Island jeg ikke lenger husker navnet på. Pen er den i alle fall, men alt den har rommet alle disse årene er en liten fjær fra en kakadue:




Etter et særdeles vellykket gresskarkjøp til Allehelgensaften et par år tilbake, fikk jeg med denne digre pappkassen. Kasser = gratis oppbevaring for alt skrot jeg ikke klarer å kvitte meg med, og det skader jo ikke at denne har et vakkert selvportrett på forsiden:

Noen ting går i arv:

Mens andre bokser mottas som gaver fra alle verdenshjørner fra reisesyke familiemedlemmer. Dette er en treboks for røkelseskjegler (som jeg ikke har klart å ligge unna) fra røkelsesmekkaet Indonesia, og en utrolig søt, men litt skummel, metallboks med vakre detaljer på sidene og et teateransikt under grønt glass/stein, som jeg ikke aner hvor er fra. Alt jeg vet er at det kribler dypt nede i amulettiversjelen min når jeg ser disse:






Som sagt er dette bare et lite utvalg, men jeg er veldig interessert i å høre om andre har en lik forkjærlighet for bokser og esker. Hvilke bokser samler du på, og vet du hvorfor?