fredag 29. januar 2010

Bein og Knokler

Hva?
Ja, jeg snakker om bein, knokler, skjelett, og ja, det er litt creepy for den som har et anstrengt forhold til død og forgjengelighet. Det høres ut som den typiske hekseklisjéen, flaggermusknokler og froskeøyne går i gryten til stor fryd for barn i all aldre, men ett sted stammer det alt fra. I mange kulturer har bein opp gjennom tidene vært ansett som en måte å ha kontakt med de døde, få hjelp til spådom og magi, noe å lage vakre dekorasjoner av, skremmende forkledninger, de er både inspirerende og mystisk. For en som tror på et liv etter døden, må knokler av et forlengst formuldet menneske virke som en påminner om at man må forlate objektet vårt forfengelige jeg er så opptatt av for å kunne tre inn i mer hellige sfærer. Derfor kan klokler sees som noe veldig praktisk og jordlig som det ikke er plass til i andre verdener, men likevel har de fått så stor påvirkning på oss mennesker.

Hodeskallen har, etter Shakespeares Hamlet, blitt et tegn på poetens arbeidsprosess, kreativitet, skrivekunst, inspirasjon osv. Det er den positive siden, og negativt sett opplever mange skallen som skremmende, som symbol på død har den blitt brukt i flagg og emblemer for hærer og opprørske grupper for å sette frykt i motstanderen, og på grunn av denne assosiasjonen er den derfor brukt som dekorasjon under Allehelgensfeiringer og De dødes dag, og er generelt et uggent symbol i vår tids kultur. Mumier har blitt malt, knust og brukt i all slags overtroisk magi, likeledes har knokler av berømte skjeletter og lignende utstillinger blitt stjålet og båret som amuletter. I hoodoo sies det at bein fra en svart katt kan gjøre deg usynlig, vinne tilbake en tapt kjærlighet eller gi deg vinnerlykke i gambling, og egyptiske kattemumier har vært svært populære amuletter.

Arkeologisk sett er de dødes levninger noe spennende, fordi de forteller oss mye om fortiden og måten mennesker og dyr levde på. På samme måte kan vi bruke knokler i magien for å låne av den vise dødes egenskaper og kunnskaper for å hjelpe oss som fremdeles har levende kropper. For meg er ikke det skremmende, det er snarere som å prate med og få råd av en slektning eller venn du er svært glad i, men som dessverre har gått bort. Det er som å bære et smykke du har arvet etter bestemoren din, fordi hun betydde mye for deg.

Grunnen til at mange synes klokler er skremmende og ekle, er fordi vi i vår tid er veldig atskilt fra andre mennesker dødsprosess. Vi dør på sykehus i stedet for hjemme blant slektninger, og vi har egne folk til å ta seg av kroppene våre etterpå. De fleste mennesker i dag vil aldri se menneskeknokler annet enn på tv eller bilder, og dette distanserer oss fra det faktum at skjelettet er en like naturlig del av oss som den huden vi tar på hver dag. En annen grunn kan rett og slett være at det er en tungvint prosess å skaffe seg bein og knokler, og det er nok litt uglesett, selv innen paganismen. Tenk om beinsamlingen ramler ut av skapet når svigermor er på besøk? Prøv å forklare den ;)

Hvorfor?
Hvorfor ikke? Man kan argumentere med at urter, krystaller og stearinlys er til en viss grad aksepterte hjelpemidler i magien (i alle fall for oss paganister), mens dyreskrotter, knokler, kirkegårdsjord, gevir og blod er å gå for langt fordi det skaper sterke reaksjoner hos andre mennesker. Det legger ikke en demper på det faktum at disse hjelpemidlene kan være ti ganger sterkere i hjelp enn alle urter i verden for akkurat deg. Det handler om å prøve å feile, å føle seg frem, det hører vi til stadighet innen paganismen, så hvorfor denne aversjonen mot det som er litt ubehagelig? Magi kan ikke alltid være sukkersøtt, man må lide litt for resultatene, det er min mening. Jo mer anstrengelser du har for å oppnå et resultat innen magien, jo mer tankekraft, energier, følelser og konsentrasjon samler det, og det er akkurat det magi handler om.
Bruker du fjær, skjell, skinn, hår, negler og lignende i formlene dine, er ikke skrittet stort til å avansere med knokler. De representerer sin eier på akkurat samme måte, etter kontakt- og smitteprinsippet under temaet Magiens Regler.

Bein representerer jordelementet, død, rigiditet og styrke (fordi skjelettet er det som holder kroppen oppe), helse, fortiden og våre forfedre, beskyttelse (fordi de kan virke avskrekkende), spådom og generelt alle attributtene knoklenes eier hadde i sitt levende liv.

Hvordan?
Før du begynner å spa opp bestemoren din som døde ti år tilbake, brems litt i svingene. Jeg liker ikke å måtte komme med pekefingeren (jeg er så lei folk som trenger advarsler i hytt og pine, slik det står på pappkrus de serverer kaffe i på kaféer; ”contains hot drink”, no shit, varmt, tenk det!), men vi er såpass opplyste at vi vet at vi ikke kan skade andre for å få det vi vil ha, det gjør andre mennesker vondt, og vi ender opp i kasjotten sammen med bolere og pallespikrere. Vi graver ikke opp graver eller stjeler urner, aller helst ser jeg at du holder den unna menneskeknokler generelt, med mindre du vil ha politiet på døren. Du kan ei heller sende leiemordere etter naboens katt for å kunne utføre en svart katt-formel fra en hoodoo-bok, dyrs liv er selvsagt like hellig som menneskeliv.

Det du KAN gjøre er å lete etter knokler i skog og mark fra naturlig døde dyr og finne ut hvilket dyr de kommer fra (etter du har kokt og vasket dem skikkelig, ikke stink ut huset er du snill ;). Er du lat kan du be slakterier om bein fra slaktede dyr (er du vegetarianer eller veganer, snu deg bort), men slike steder er preget av frykt, panikk og død, og det kan garantert sette spor i dyrets kropp. Derfor kan økologisk dyreoppdrett være et alternativ. Bein fra kjøtt du får kjøpt funker også, svineribbein, kyllingbein, lammelår, fiskebein osv. Har du et husdyr, ta vare på et bein og en bit av pelsen fra dyret når det går bort, da vil du alltid ha dyrets essens med deg. Er du heldig kan du kanskje finne gevir, horn eller tenner.

Personlig har jeg bein fra fugler og mus jeg har funnet i hagen, kyllingbein (ønskebeinet) og fiskebein, ikke noen fantastisk kolleksjon, men finner jeg flere ser jeg det som en gave fra naturen, akkurat slik fjær, steiner, kongler, vakre blomster og insekter er. Skjell har jeg mange av, og jeg tror mange glemmer at også dette har vært den del av et levende vesen, spesielt når man kan få kjøpt dekorasjoner og stearinlys med skjell og tørkede sjøstjerner (som gjerne har blitt plukket opp fra sjøen levende), men fordi det har udelt positive assosiasjoner bundet til det tradisjonelt sett, er det alment akseptert. Så, her er et par forslag til bruk av knokler:

- Har du ritualsmykke eller -klær, pynt dem med bein av ditt favorittdyr / totemdyr.
- Mal knoklene til pulver og bruk det i sjarmer eller sachéter.
- Representer dyret på alteret ved å gi knoklene en fast plass der.
- Du kan spå med knokler (å kaste knokler) ved å tyde posisjonene de lander i på et brett med symboler eller et dyreskinn, eller helt fritt utifra hvilket mønster de lager på bakken. Om du vil kan du blande bein og skjell, småstein og nøtter. Riss symboler på hver side av knoklene (som regel ansees et bein for å ha fire sider) for å symbolisere svar eller hint (for eksempel ja eller nei). Dette er litt som å kaste terninger eller runer, med andre ord.
- Bruk knokler av skremmende dyr til å lage en amulett av halm til å henge ved inngangsdøren for å skremme bort uønskede personer, eller lag en uro av bein.
- Bruk bein som din magiske stav, riss symboler inn i det og flett vakre bånd om enden.
- Om du har evnene og redskapene, lag små figurer eller objekter av bein, f. eks. en nål til syprosjekter (dukker osv.), smykker, runebrikker.

Kilder:
http://trolliord.webs.com/beinogknokler.htm

http://www.readersandrootworkers.org/index.php?title=Category:Throwing_the_Bones_and_Reading_Other_Natural_Curios

http://74.125.77.132/search?q=cache:juX1-82Mh_EJ:www.squidoo.com/blackcatfolklore+bones+magical+properties&cd=22&hl=no&ct=clnk&gl=no

http://www.lofotr.no/pdf/Rapporter/Lofotr%2006.07%20Arbeid%20i%20bein%20og%20gevir.pdf

2 kommentarer:

  1. Dette var veldig interessant! Jeg har en del tørkede fugleføtter, vinger, fjær, tenner, gevir og harelabber (mannen min er jeger - gir god tilgang). Har aldri tenkt på å ta vare på knokler... spennende, må kjenne litt på dette her.

    Hodeskalle i krystall har jeg vært på utkikk etter, men har ikke funnet "min" enda.

    SvarSlett
  2. Jeg samlet på dyreknokler da jeg var lita. Dvs. 8-9 år og litt oppover. (Tørket også roseblader og andre planter og samlet i glasskrukker...)
    Kronjuvelen i samlingen var en reveskalle som manglet underkjeven. :) Hadde også diverse hjortedyrkjever. Dessverre har samlingen blitt borte under flytting.

    Drømmejegeren

    SvarSlett