mandag 20. september 2010

Høstjevndøgn 2010 (sniksmak)


Nei, jeg har ikke tatt høstjevndøgnet på forskudd, jeg har bare et sterkt ønske om det. Vitterlig finner årets høstlige høydepunkt sted 23. september klokken 03:09, men for meg er som regel høstsabbatene som å ta 18-årsdagsfeiringen på forskudd ;) Plan for kvelden?

- Røde og brune stearinlys i alle stuekroker.
- Hensynsløs Wassail-nytelse med sossete porselenskopper.
- Hjemmelaget popcorn med farlig mye smør.
- Skylapper for at jeg skal på jobb i morgen.

Wassail er en varm siderlignende drikk som stammer fra engelsk jule- og nyttårsfeiring. Å drikke dette er som å få en knyttneve i munnen, det gjør litt vondt, og det er så søtt og rikt på krydder at jeg kjenner det dagen derpå, men jeg kommer stadig tilbake (litt sånn som fyllekuler ;)). Jeg kan godt forstå at denne drikken kun var en festanledning verdig, for med sine enkle, hverdagslige ingredienser, smaker det alt annet enn hverdagslig. Dette er en fin punsj å servere når du har gjester på besøk, og kan småkoke på komfyren i timesvis uten at den tar skade av det, den blir snarere bedre for hvert minutt. Jeg har halvert oppskriften sånn omtrentlig fra originalen, for i kveld skal jeg nyte den helt alene ;)

Du trenger som følger:

4 kopper eplejuice
2 kopper eplebrennevin
2-4 ss sukker
1/2 kanelstang
1 cm. tørket ingefærrot
1/2 allehåndefrø (eller 1 ts. malt allehånde)
Appelsinskall fra 1/3 appelsin
- Ha eplejuice, brennevin og sukker i en kasserolle.
- Knus kanelstangen, ingefærroten og allehåndefrøet i en morter. Skjær appelsinskallet i små biter. Tilsett alt til væsken i kasserollen.
- Kok opp under lokk, og la det småkoke i 15-30 minutter.
- Sil væsken to ganger gjennom en tesil eller et kjøkkenklede og ha på en varmebeholdende tekanne eller lignende.
- Drikk mens det er litt for varmt.
- Prøv å få koppen i fred for katta, spesielt mens du tar bilder av hele gildet.

Bloggen min er ikke det mest behagelige mediumet for å poste bilder, så jeg har lagt ut bildene på nettsiden Troll i Ord under Høstjevndøgn 2010.

onsdag 8. september 2010

Høstgave

På en tur langs sjøen her om dagen, fant jeg noe jeg aldri har sett før. Som regel kryr det av utplukkede og bespiste krabbeskjell etter måkenes herjinger over svabergene, men deriblant lå også dette:


Se på den fargen! Og utformingen! Etter litt internettnerding viser det seg at dette er halepartiet til en hummer, hvilket er logisk siden høsten er hummersesong. Hvem visste at en bakende kunne være så vakker? ;)

Om å træ bær på en tråd...

I anledning høst får jeg som regel en del rare innfall, som et brennende ønske om å gå ut i skogen og ta all slags "naturskrot" med meg hjem. Naturligvis liker jeg å plukke urter på sommeren, men det blir aldri det samme som om høsten. Kjøkkenbordet fylles med kongler, blader, bær, kvister og diverse andre funn. Og her forleden fant jeg ut at det var en god ide å plukke rognebær og træ dem på en snor. Ingenting sier mer Høstjevndøgn enn rognebærlenker i vinduet. Da samboeren min spurte hva i alle dager poenget med dette var, rullet jeg med øynene og ga ham en kald kvinneskulder resten av kvelden. Han måtte da forstå, det var jo høstaktig!

Jeg regner med at jeg ikke er alene om slike kvinnelige pynteinnfall. Pus var i alle fall ekstatisk, og ville spise opp hele bærsamlingen i ett jafs. Kattesnop med kattemynte vil hun ikke ha, men rognebær? Nam nam. Nå var det kanskje ikke den type oppmerksomhet jeg var ute etter rundt mitt lille bærprosjekt, men alt hjelper.

Og mens jeg arbeidet, tenkte jeg på hva i alle dager jeg skulle bruke lenkene til, for å bevise at jeg ikke hadde mistet forstanden med sommerens sol.


- Smykke / armbånd / krone (naturligvis ikke typen du går på byen med, men rituelt eller bare til sabbatene).
- Lager du mange nok kan du henge dem i vinduet, og når høstsolen skinner på dem får du en vakker dyprød farge.
- Tvinn lenkene rundt stearinlys til pynt.
- Pynt alteret eller middagsbordet med dem.
- Tvinn dem rundt håndtaket på kurver med frukt og grønnsaker til ofring.
- Spar dem til juledekorasjon.


- Og sist, men ikke minst, la lenkene forbli kattemat. Det var i alle fall det som skjedde med mine natten etter jeg hadde laget dem og hengt dem opp til tørking. Dette var alt som var igjen, bortsett fra et tonn med rognebær utover kjøkkengulvet. Da fikk JEG en kald manneskulder. 1 - 0 til katta.