søndag 9. august 2009

Lykkenett

Jeg følger opp gårsdagens innlegg med enda ett om dyr og symbolikk. Det blir ofte slik at man får seg en aha-opplevelse når man tar et dypdykk i symbolismetemaet, og informasjon generelt. Da jeg leste om øyenstikkeren kom jeg også innom edderkoppen og dens tiltrekning av hell og lykke. Det er jo noe jeg har visst om lenge. Ikke at det hjelper på min arachnofobi der jeg tidligere har løpt hylende fra åstedet der en pitteliten edderkopp har firt seg ned og gjort meg oppmerksom på dens tilstedeværende. Men så slo det ned i meg i går at i det forrige huset jeg bodde i oppdaget jeg edderkopper nesten hver dag. Det ble nærmest en nasjonalsport i vårt hjem å sende min samboer på edderkoppjakt for å få dem ut av huset. Etter at jeg flyttet en måned tilbake, har jeg knapt sett en eneste en. Og jeg har ikke vært særlig heldig siden. Problemene har hopet seg opp for både meg og min samboer, og til tider har det virket håpløst, men edderkopper eller ikke, så går det seg alltid til, spesielt når man har så mange hjelpemidler til rådighet når man vandrer på livets gode skyggeside ;)

Kanskje min nye bolig er bedre isolert, kan man påstå, men begge husene er like gamle og av samme standard, og begge ligger i like landlige omgivelser, men likevel stagnerer overfloden av disse små, sorte lykkedråpene. Riktignok er ikke dette høysesong for husedderkopper, de har en tendens til å trekke inn til høsten og vinteren, men jaggu har jeg ikke tilbrakt nok sommernetter med en løvang i hendene og en feit åttearmet klump i stuekroken fordi jeg glemte å lukke vinduet etter at solen gikk ned. Jeg har alltid vært omringet av mye edderkopper, både i dagliglivet og i drømmene mine, noe som har vært ganske slitsomt for en som får panikkangst av små kuler av svart møkk på gulvet som i det hele tatt kan LIGNE en edderkopp, men nå begynner jeg pinadø å savne dem litt. Jeg skal derimot vokte mine ord, for er jeg ikke forsiktig får jeg vel anonyme, kravlende donasjoner i posten fra ivrige lesere av denne bloggen ;) Sakte i svingene!

Det skal nok mye til for at edderkoppen skal bli et totemdyr for meg, uansett hvor lykkebringende den er, men jeg kan lære å verdsette den mer enn jeg har gjort. Foruten hell og lykke representerer den mysterier, kraft og vekst. Den lærer oss at akkurat som edderkoppen vever sitt nett, vever vi våre liv med valgene vi tar, og den gjør oss bevisst på hvordan vi kan manipulere måten vi tenker på.

Andre tolkninger sier at edderkoppen representerer død, natten, det feminine, skjebnen, kreativitet, den skaper noe ut av ingenting og viser derfor at du også kan skape din egen skjebne. For meg er en uten tvil et lykkesymbol, men måten de, tross sin størrelse og manglende evne til å skade meg, skremmer meg, lærer meg å se mine handlinger fra utsiden. Jeg må tenke rasjonelt og ikke utifra et skremmende førsteinntrykk. Bare fordi noe ser ubehagelig og ekkelt ut, betyr ikke det at det ikke kan gi deg ditt livs mest fantastiske opplevelse.
Bilde:

Øyenstikkerens Tankevekker

Etter en deilig tur i skogen tidligere i dag, ettersom søndager ikke duger til stort annet enn heftig naturdyrkelse, fikk jeg meg en liten introduksjon i øyenstikkerens liv. Dette elegante insektet har alltid fascinert meg, og sikkert mange andre, men det er et sjeldent syn for meg, så da jeg sto der ansikt til ansikt med en gigantisk blåskimrende øyenstikker (og dens partner in crime, som stakk av ganske kjapt da den så meg og min samboer), ble jeg ganske paff. Noe så utrolig vakkert som er så vanskelig å få øye på bare hang den i luften og kikket direkte på oss en lang stund, som om den ville si oss noe, før den forsvant rett over hodene våre. Det måtte bety noe spesielt, og riktignok, det gjør den, så jeg skal dele det jeg nå vet.

Ingenting er så vakkert og så alvisk, eterisk og angelisk som en øyenstikker. Det norske navnet kan være noe merkelig med tanke på det poetiske engelske navnet "dragonfly", men det har sine grunner. Det norske navnet tilsvarer det tyske «augenstecher» og refererer til folketroen om at øyenstikkere kan stikke ut øynene på mennesker. Foruten å kunne fly etter øynene for å stikke, kunne de legge egg i øret hos mennesker. I Rogaland ble øyenstikkere enkelte steder kalt «helvedesnaver», som kommer av troen på at den kunne sy igjen øynene. Men ikke bare er øyenstikkere fullstendig harmløse for mennesker. De er ikke en gang i stand til å stikke.

Øyenstikkeren er den perfekte representant for vindelementet, så lett som den manøvrerer seg gjennom luften, raskere enn øynene våre klarer å fange opp. Dette gjør den til et symbol for forandring. Kanskje overraskende nok hører den derimot også til vannets verden. Det fargerike insektet tilbringer mye av sin tid rundt stille ferskvann, og derfor bærer den viktig drømmesymbolikk. Vannelementet representerer jo som vi vet dype følelser og rører ved drømmeverdenen, derfor minner øyenstikkeren deg om å tenke på dine underliggende dypere tanker og ønsker. Måten den svever over vannflaten forteller deg at kanskje disse tankene og følelsene som har ligget gjemt så lenge er på vei til overflaten, og du må forberede deg på å takle dem på en god og gjennomtenkt måte.

Øyenstikkerens farger dekker hele regnbuen i sollyset, og sees derfor på som en representant for ånden, men i magiske formler brukes den for å la andre se en annen versjon av den virkeligheten som egentlig finner sted. Slik fargene skifter i forskjellige vinkler under lyset kan også ting dekkes over og gis nytt lys. Øyenstikkeren er et populært totemdyr på grunn av sin sammenheng med åndeverdenen, så hvorfor ikke bruke den i meditasjoner? Oppdager du plutselig en innpåsliten øyenstikker kan det være en avdød som sender et budskap. Uansett hvor mye du vil legge i det, så er det en vakker liten tankevekker.

Generelt står øyenstikkeren for hell og lykke, framgang, glede, håp og døde sjeler. Ser du to øyenstikkere sammen, betyr det kjærlighet og modenhet.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yenstikkere

Bilde:
http://www.travelblog.org/Photos/768394.html

lørdag 8. august 2009

Heksemiks fra YouTube

Finnes det noe bedre i verden enn å stenge seg inne en kveld, med masse utvalgte DVD'er, snop og ullsokker, for å la seg henfalle til ellevill heksenostalgi? Hvor mange av disse kan du huske fra barndommen, og hvor mange MÅ du også bare spore opp og kjøpe?

Filmer og serier jeg gjenkjenner: Bewitched, Snow White, The Craft, Hocus Pocus, Bell Book and Candle, The Wizard of Oz, The Witches of Eastwick, The Witches by Roald Dahl, Sabrina the Teenage Witch, Bedknobs and Broomsticks.

torsdag 6. august 2009

Høstens (h)ånd er over meg...

Greit, jeg tar det tilbake, jeg HAR sett flust av gulnede, rødmussede og oransje falne blader i skogen. Det er nesten som om Moder Natur hørte meg, fniste litt av min skråsikkerhet om at "hehe, nå roer vi heeeelt ned. Høst? Hvilken høst?", og fant det best å gi meg en omgang høstekstase. Det er som om det hendte over natten, eller så har jeg tilbrakt litt for mye tid på kjøkkenet. Samboeren min kan gjerne støtte opp om det påsagnet, men jeg tror ikke du hører ham klage etter dette paimonsteret som fant sin vei til stuebordet en tidlig aften. Oppskrift på en glad kar, anyone?

Høstpai for Gretne gubber, som ikke er fullt så gretne lenger:

400 g. høstbær (blåbær, bringebær, jordbær osv.) evt. + litt sukker
2 dl kremfløte + litt sukker

Paibunn:
200 g hvetemel
150 g smør
2 ss vann

Smuldre smøret i melet med fingrene, tilsett vann og kna godt til du får en fast liten klump. La den hvile i kjøleskapet mens du lager vaniljekremen.

Vaniljekrem:
4 dl melk
1 vaniljestang eller 1/2-1 ts vaniljesukker
4 eggeplommer
1/2 dl sukker
1-2 ss maizena

Ha alle ingrediensene i en en kasserolle, del vaniljestangen og skrap ut frøene. Varm opp under omrøring til kremen tykner, fortsett å småkoke til kremen har riktig konsistens (jeg foretrekker den like tykk som skallen til Mike Tyson, men det er en smakssak). La den avkjøles i kjøleskapet, og rør innimellom.

Ta paideigen ut og trykk den ut i en vanlig kakeform med høy kant, slik at du får en ganske høy kake (jeg bruker en kakeform med en smule mindre diameter enn de vanligste formene, slik at jeg får en høyere pai med plass til mer fyll). Prikk deigen med en gaffel, gå amok om du vil, for da hever den seg ikke under steking. Stek den ved 200 grader i ca. 10 - 15 minutter til den er svakt gyllen. Sett den til avkjøling.

Mens du venter på at alt skal avkjøles, er det en fin mulighet til å arrangere et lite bakholdsangrep på samboeren din. Etterpå fyller du den ferdige paien med vaniljekremen, så strør du bærene jevnt over. Til paien på bildet brukte jeg Eldorado Skogsbær, en smule syrlige, men det ble raskt bekjempet med et par ss. sukker i bærblandingen. Topp det hele med stivpisket krem, og er du av den sirlige sorten kanskje også litt frisk sitronmelisse eller mynteblader, men bruk heller mer tid på å spise enn å dandere, det lønner seg.